Jeg begynte å tenke litt på triggere i dag... i går leste jeg en sak om en mann som fikk hjertestans, og det trigga angsten min. Ofte er det nyhetssaker som trigger angsten min. Ofte om ulike sykdommer, noen ganger er det kroppslige symptomer som trigger angsten. Og en sjeldent gang er det sosiale sammenkomster/sosiale situasjoner.

Hva trigger angsten din? Prøver du bevisst å trigge angsten for å bli kvitt den/bli venn med den, eller prøver du å unngå triggere så best det lar seg gjøre?

Jeg trigges av nyheter/artikler om ulykker, sykdom og katastrofer. Spesielt sykdom er ille nå. Trigges også av å lytte til samtaler der andre forteller triste ting, og igjen ofte relatert til skremmende sykdommer som kreft osv. Kan reagere med mye indre uro, skjelvinger, tankekjør osv. Jeg forsøker å unngå triggere.... klarer ikke bli venn med angsten sånn ting er her nå. Er for tøft.

Det som trigger angsten min er når fokuset er på meg i uønskede situasjoner. Kan være for eksempel når jeg skal holde rapport på jobben ved vaktskiftet, betaling i kassen eller under middag hos svigerforeldre. Jeg opplever da hjertebank, svetting/klamhet og rødming. Går på betablokkerende som skal "hjelpe" mot hjertebank, men rødmingen kommer uansett.

angst
er noe skikkelig dritt
har du angst for bussen
ja så må du ta masse buss
men hva når angsten
bare kaster seg over deg
uten noe forvarsel
ingenting som trigger
den bare er der liksom
hva faen gjør du?