Har hatt en periode som jeg synes har vært bra sikkert pga at jeg er i samtale med psykolog og at jeg utfordrer angsten mer.
Dødsangsten er der men jeg takkler den kanskje bedre en før, jeg går ikke på noe medisiner.
Men di siste dagene så er det noe som har trigget meg og jeg faller litt tilbake føler jeg, spesielt siden jeg i går måtte sende spørsmål til lommelegen, det er lenge siden jeg gjorde det..

Det som trigget meg og kanskje øker angsten igjen er.

Jeg legger meg ned for og slappe av på sofa eller i senga så etter en liten stund så begynner det og prikke litt i fot og armen så er det liksom om at jeg får et bly teppe over meg blir liksom trykkt ned i sofaen, følelsen av og glemme og puste også oppstår, hjerte slår kanskje 50 / 55 slag pr minutt.
En dag jeg opplevde dette så tok jeg et blodtrykk da fikk jeg 90 / 55.
Blir litt skremt og angstfull når dette inntrer og står opp men føler ikke noe svimmelhet.
Noen som også har opplevd dette eller kan forklare det.??

Eneste forklaringen jeg kan komme med etter som jeg har hatt angst i såpass mange år å har igrunn lært meg litt å kjenne etter hva som skjer med kroppen. Kroppen min er som en svær knute pågrunn av at kroppen er anspent mesteparten av tiden,selv om du ikke føler det så er den d fordi den er vandt med det. Det er et problem med oss som har angst daglig at vi ikke legger merke til sånn,ofte hører jeg av folk i familien at jeg ser så anspent ut,jeg synker liksom sammen i sofaen. Men jeg føler d er behaglig men det er feil holdning.

Når kroppen er så spent så utløser d en rekke symptomer på angst. Å når angsten kommer blir d verre,så når vi etter en lang dag ska legge oss ned på sofaen å vi klarer faktisk å slappe av å kroppen løsner så får den på en måte et "sjokk" om du skjønner. Den er vandt med å vær spent å jobbe hele tiden men når vi klarer å slippe taket litt å vær rolig så kan man føle litt ubehag for d er igrunn slik d skal være men vi er ikke vandt med det.

Jeg skal hverken skremme deg, eller noe annet. Men gå til legen. Mest sannsynlig er det ingenting, og da får du bekreftet det:-) Skulle det være noe har du fordelen av å ha kommet tidlig:-) Men jeg har ikke hørt noe om at dette erfarlig. Men jeg er ikke lege.

Dette med at vi syns ting er rart i kroppen er helt riktig:) når kroppen er i en fase der den kopler ut litt spør jeg meg sel hva som er galt. Jeg gikk fra å ha en jevn hvile puls på rundt 80 til å plutselig ligge jevnt på 65. Tenk deg alt jeg trodde var galt da:) den sank bare på noen dager. Rett og slett fordi jeg slappet av og hadde mindre tanke virksomhet. Ta bare mine rygg smerter feks, de dagene smertene ikke er der hele tiden tenker jeg at noe er galt. Så isteden for å tenke at det er deilig å ha mindre smerter så tenker jeg at noe er feil. Sånn er det med angsten også, når den slippe litt taket så går blodtrykk og puls ned:) nyt det og la hode og kropp få hvile litt. Lov å sjekke med legen da ang blodtrykk og puls:) så kanskje du kan koble helt ut og nyte et lite avbrekk i angsten.

Glemte å skrive at den opplevelsen av at man nesten glemmer å puste og at noe føles tungt på en måte er vanlig. Pusten går heldigvis av seg selv. Og man kan bli veldig tung hvis du faktisk slapper av. Prikking er med stor sansynlighet muskler som er eller har vært spent. Disse kan lett prikke litt. Svipp innom fast legen og fortell så kan han sikkert forklare dette på en grei måte:) mens jeg slapper skikkelig av med avslapnings teknikk som jeg har lært hos fysioterapaut blir hele meg tung og kan jeg si rar. Men det er bare for at musklene slapper av:)