Det er mange tema her på si det med ord. Ensomhet. Finn venner. Angst. Depresjon.
Og flere. Hvilket tema skal en mann som har rundet ½ århundre skrive i når alt er galt.
Må nesten bare le i all galskapen. I noen år kjenner man på ensomheten. Man gjør det beste ut av alt. Til tider kommer vel savnet ekstremt etter både en armkrok og en hånd holde i. Så når du tenker at ting ikke kan bli verre, biter det deg i leggen. Man ligger plutselig på sykehuset med infarkt. Angsten kommer sigende. Roper ut til de man tror er venner. Noen stiller opp. Andre ikke.
Men i denne verden føler man seg få forbanna aleine uten famile og noen som bare er der. Angsten for å være aleine blir faktisk større enn angsten for en alvorlig sykdom. Eller kom sykdommen pga angsten? Vet ikke men jeg vet jeg savner en hånd å holde i.

Varme tanker

Sender mange varme tanker.