Vi er jo så mange med ulike symptomer når vi har angst. Hva er ditt verste symptom når du har angst?

Selv sliter jeg med vibrasjoner i kroppen som flytter seg rundt fra bryst, hofter, føtter og arm. Muskelvondt. Hjertebank når det står på som verst.

Jeg vil ha tilbake min vanlige hverdag... :( Føler meg fanget i angst....

det aller verste fysisk sett, var da hele kroppen min låste seg mens jeg kjørte bil. Jeg fikk stoppet. Men fikk nesten ikke tastet 113. Fingrende mine kunne ikke beveges. Jeg har aldri aldri i mitt liv kjent noe lignende. Det var gørr skummelt.

Ellers, sleit jeg meg skjelvinger om kvelden, pga frykt, så jeg sjeldent fikk sove. Skjelving og risting nærmest. Husker det som utrolig utmattende. Så til slutt sovnet jeg vel av det i seg selv.

Den dag i dag er ikke det fysiske som skjer det verste, men frykten i seg selv er ille nok. Altså, det psykiske.

Så forferdelig at kroppen låste seg. Måtte vært en surrealistisk følelse.

Slik risting som du beskriver ligner litt på det jeg har bare at man ikke kan se det. Ja, det psykiske er helt forferdelig. Man blir så rådløs på hva man skal gjøre fordi man ikke kommer seg ut av det...

Har masse symptomer, smerter i rygg, bryst, mage, nakke. Hofter å lår! Sliter med mye panikkangst.
Men det verste er nok at jeg våkner hver bidige natt fra mellom 20 minuttt til 1 time etter jeg har sovnet. Med brystsmerter å vondt i magen å kjempesvimmel! Dette pågår i 10-15 minutter før jeg får så e igjen. Men da sover jeg resten av natta. Noen andre som opplever noe av det samme? Hva i huleste kommer det av. Dette startet etter at jeg for 2 mnd siden fikk et voldsomt panikkanfall .
Har forøvrig slitt med angst i 4-5 år nå

Har også symptomer som ikke forsvinner etter et panikkanfall for over en mnd siden. Jeg skjelver (ikke synlig). Det vibrerer på en måte og det kommer og går og flytter seg fra kroppsdel til kroppsdel, men mest venstre side. Om jeg er sliten eller stresset eller redd kommer det ekstra mye. Da føles det som om kroppen er helt elektrisk. Merkelig at dette skal sitte igjen etter panikkanfall som med deg. Er du redd og bekymret for hjertet ditt så det er derfor du har det ?

Min angst starter gjerne med svimmelhet. Jeg får en følelse av at ting "flyter" rundt i rommet. Jeg klarer ikke å følge med på det jeg driver med. Være seg se på TV, lage mat osv. Så er det jo dette med pusten. Jeg føler jeg ikke får puste, og klarer rett og slett ikke å svelge. Deretter følger gjerne hjertebank, svette, blir varm i fjeset og en utmattelse ut av en annen verden. Jeg mister all form for følelse og styrke i armene samtidig som jeg er uhyre redd. Jeg blr også utrolig irasjonell.

For en tid tilbake lot jeg dette bare stå til, men nå har jeg blitt mye flinkere til å angripe Herr Angst som jeg kaller han. Jeg forsøker å møte monsteret. Jeg prater til meg selv og til Herr Angst. "Husk å puste, BA. Det er du som har kontroll over tankene dine" "Jeg vet du bare vil passe på meg Herr Angst, men det passer litt dårlig nå. Du skal få lov til å være litt på besøk, men snart må du gå!"

For meg hjelper det utrolig mye når jeg klarer å puste rolig. Jeg øver på en del pusteteknikker når jeg er oppegående.
Det er ikke alltid jeg klarer å komme meg ut av angstanfallet. Det er nettopp fordi det er så utrolig vanskelig å være reasjonell når kroppen og følelsene sender så mange vonde og tydelig signaler.

BA '77

Om jeg er redd for hjerte? ENORMT.
Sjekker puls osv konstant! Plutselig dør jeg sånn kjappe slag som jør at det kommer opp i Halsen som bare det. Før det roer seg ned. Men blir veldig svimmel og dårlig av dette reste av dagen. Vet ikke om det er fordi jeg blir redd eller om det virkelig er no underliggende som legene ikke finner. Vet ikke. Men har en fryktelig opp å ned periode i hverdagen. Kan være veldig bra en hel dag, plutselig blir jeg dårlig. Aner ikke hva det er dessverre! Ingen gjør

Har hatt angst i flere år, og symptomene forflytter seg til noe nytt hele tiden. Jeg har hatt flere fysiske som besvimelse, følelsen av at en voksen mann ligger på brystet mitt osv. Men må si verstingen er følelsen av å bli gal, eller den delen som kommer før anfallet hvor jeg virkelig føler en slags ut av kroppen opplevelse, et ganske generelt angst symptom, men for meg er det verstingen faktisk... men vet at angst kan gjøre mye rart, søskenbarnet mitt ble lammet i halve ansiktet og t.o.m nevrologene på sykehuset trodde det var hjerneblødning, men viste seg bare å være angst - veldig kraftig da det hadde stått på i flere måneder.

Det verste for meg er tankekjøret som man kan være fanget i i flere dager. Uvirkelighetsfølelsen er ganske ekkel å ha også. Av fysiske symptomer synes jeg konstant følelse av uro er utmattende. Ganske ekkelt å ikke få puste skikkelig innimellom.

Mange sterke historier her. Kan være en god bekreftelse på at man ikke er alene som det noen ganger kan føles som når alt står på. Frykten for at noe er galt og følelsen av å miste fullstendig kontroll på seg selv er vondt og altoppslukende. Det har tatt over hele hverdagen min og jeg går konstant og kjenner etter på kroppen min. Jeg er sliten og redd.. :( Når skal dette gå over..

Mitt verste symptom var en dag jeg følte at noen tok kvelertak på meg hele dagen. Brøt helt sammen til slutt. Helt utrolig hva angsten kan gjøre med folk...

Det må være ekstraslag. Hvis det er angstrelatert. Sliter mye med angst for hjertet pga mye hjertebank, men ekstraslagene begynte for noen mnd siden. Noen perioder er bedre enn andre, men blir livredd hver eneste gang. Særlig når det kommer i serier :(

For meg går det på;
* kribling i bein
* en følelse av muskelsvakhet
* indre skjelving (nesten som nervene skjelver, men det vises ikke så veldig utad)
* føtter og armer sovner lettere (nesten som blodsirkulasjonen blir mindre)
* brenning/svie i hud (ikke vondt, men nesten som jeg har blitt solbrent, får det i panna)
* svimmelhet
* muskelverk
* tåler mindre lyd og støy (krangler oftere med barna :( )

Tenker mye på sykdommer, så havner inn i en vond spiral der jeg føler meg helt frisk og fin i perioder, så kommer en av symptoma over til virke i kroppen så begynner grublinga med at nå må det være noe, fordi jeg føler jo meg frisk å fin, så DENNE gangen er det noe alvorlig.

Kan liste opp mange flere momenter, legen sier jeg er frisk og at jeg har GAD og hypokonder, så prøver i det lengste å slå meg til ro med det. Men det er jaggu tøft!

EDIT: Kom kanskje ikke godt frem, men føler egentlig alle symptomene er like jævlige :)

Den siste tiden må jeg si det verste er når jeg blir gående frem og tilbake på gulvet etter et panikk anfall der kroppen mister all fornuft over hva som er virkelig og hva som er angst. Jeg går og går for å overbevise meg selv etterpå at klarer jeg å gå sånn så er det ikke hjerteinfartkt iallefall. Igår kveld trodde jeg at jeg garantert hadde blitt alvorlig syk og hele venstre side var nummen. Jeg får ikke sove og blir bare liggende skjelve. Satt på mediterings video på ørene og hørte min egen puls dunke vilt inni ear pods. Gu det er fæle greier om jeg ikke unner min verste fiende engang. Angsten er noe jeg ikke klarer kontrollere,og jeg liker ha kontroll på meg selv og det meste .Vært på legevakt idag men der var lite hjelp å få :(

Jeg syns noen ganger at «etter uro kommer ro». Men dessverre veldig sliten så klarer ikke helt å nyte denne roen og kraften i meg.

Det er rett og slett spykvalmen og spy. Jeg har emetofobi(angst for spy) også. Den skulle jeg gjerne vært foruten.

Første møtet mitt med angst var på skolen hvor jeg skulle holde presentasjon. Hjerte begynte å dunke, men det er jo vanlig for nesten alle. Men så kom skjelvingen, også ble jeg svimmel, så klarte jeg ikke snakke mer. Alt jeg kunne si var «kan vi hoppe over meg?». Heldigvis var alle i klassen så snille og ingen lo eller noe. Så det var veldig greit. Men dette er sånn det føles ut hver gang jeg føler på angst. Og det begynner å bli utrolig slitsomt. Jeg har bare hatt det i 2 måneder ca

Jeg råder deg på det sterkeste til å ta tak i dette med en gang. Få time hos fastlegen som henviser deg videre til psykolog. Jeg tror det er viktig å ta tak i angst med en gang og mens man er ung. Det er det rådet jeg selv gjerne skulle hatt når jeg var ung og ikke en gang visste hvordan jeg skulle ha gått fram for å få hjelp.

Lykke til!

Jeg fikk et angstanfall i dag, alene hjemme. Veldig ut av det blå. Det gikk bedre etterhvert. Men endte opp med å ha hjertebank og jeg skjalv i flere timer. Men det går mye bedre nå etter at jeg har fått snakket litt om det. Det var nok litt angst for angsten

Men da jeg var sengeliggende en uke og fikk panikkanfall hvert 10 minutt og hjertet løp løpsk, kunne ikke røre meg og skalv kontinuerlig. Det er noen år siden nå men glemmer det aldri. Skjelve, ekstraslag og frykt er en forferdelig følelse. Er man også alene i det, noe jeg var så er det ikke særlig gøy.

En uutholdelig panikk som ikke er til å holde .Skal nå trappe opp cipralex , håper det blir bedre