Jeg har hatt så mye angst i det siste på grunn av mye rundt at stemmene har tatt over mye.jeg er så urolig og svimel mye tåke og uvirkelighet rundt.jo verre alt har vært jo mer kommer stemmene og mumler.jeg har slitet lenge med det men i det siste har det vært ekstremt.jeg er redd for å legge meg.netter er skumle for meg i tilleg.blir ekstra mye redd om natta.angst har tatt fullstendig av og da blir stemmer verre.det er ganske rart å oppleve dette for det er kjempe skummelt.jeg blir redd av stemmer.hjelppp jeg trenger råd.hjelpppp noen med forslag el som selv har opplevelser med dette?

Du oppfatter at det er stemmer rundt deg til tider ? Jeg har ikke hatt mye av dette, men hører lyder/bevegelser andre ikke oppfatter

Jeg kan også høre ringeklokka uten at det har ringt på og motsatt

Syns du det er skummelt?

Nja....jeg synes det er rart fordi jeg er 100 % sikker på hva jeg hører. Og det er ugreit, fordi at jeg da blir mer overbevist om at det er noe som faktisk er mindre bra. Og; jeg lurer jo da på om det har vært slik i lang tid osv. Enn du ?

Jeg syns det er skremmende har vært der lenge stemmene.men i det siste vært for mye og da blir de mer pågående også også mumler de også.mye rart som foregår her ihvertfall.klarer du å huske første gang det var slik hos deg.

Jeg merket dette når jeg hørte ringeklokken, men ingen andre. Og dette gjentok seg ofte. Jeg har merket at hvis jeg har perioder hvor jeg drømmer meg situasjoner med mye tempo, sosial omgang osv, så hender det at jeg kan innbille meg at jeg hører stemmer. Men jeg har ikke mye plager med dette. Men det kan virke som du har litt ubehag med dette.

Hvordan merker du stemmer (som ikke er der) ?

Men det er vel opptil 10 % av befolkningen som har hørselshallunisasjoner. Husker at jeg har opplevd det før, og trolig fordi at jeg da så for meg at en lyd var naturlig etter andre forutgående hendelser. Men kom altså ikke. F.eks. en bil stopper utenfor huset, man forventer da at det ringer på ringeklokka (men det skjer ikke, kun innbilt)

Hos meg henger det med traumer.jeg kan oppleve kjempe skremmende ting.jeg får hjelp hos psykologen min for dette.jeg får kjempe mye angst av stemmer.

Jeg brukte en liten periode en gjenstand. En gjenstand jeg kikket på som jeg visste at jeg hadde tenkt og sett på når jeg tidligere hadde hørt stemmer. Da fikk jeg en positiv assosiering med gjenstanden, og da fikk jeg dempet angsttendensen. Min gjenstand var en ring på en finger.

stemmer det vet jeg mye om
angst kjenner jeg også til huff
og ja stemmer skaper angst
jeg avleder - om jeg kan da selvsagt
skrive
se på tv
ha besøk
fotball
hva som helst
tenker på deg skal du vite ;)

Trondheim det med gjenstand høres lurt ut.men har du noen gang sett skikkelser når du lukker øynene.masse livlige ting som beveger seg rundt.angst er satan som kommer av skremmende ting.den kommer automatisk da.men angsten er der uansett skikkelsene så er angsten rundt med.Alien bra du klarer å avlede.jeg prøver å tenke de er ikke farlige de er ikke farlige men det hjelper ikke angsten kommer for det.

Nei, jeg har ikke sett for meg noe når jeg lukker øynene. Hva er det disse skikkelsene gjør og foretar seg da ? Når du lukker øynene altså

De går rundt prøver å skremme meg.noen glaner på meg andre snur seg bort.de kan gjøre forskjellige ting det kan være jeg ser mennesker fra gata bygge ting også det har skjedd og.noen går sakte rundt andre er raske og uforutsigbare.noen av dem snur seg mot meg andre holder på sitt.jeg kan se masse når jeg lukker øynene mye bevegelser noen av dem er tydelige andre er mindre.noen drar hverandre i håret også.jeg har sett biler kræsje også.alt dette er kjempe skummelt.jeg får fort panikkangst da og.jeg får sterk angst etter at de har skremt meg.de er tause alle de skikkelsene er tause.stemmer kommer ved siden av.det er splittet mellom dem.så de skikkelsene de prater ikke til meg men jeg hører ting ellers.netter er veldig skremmende for meg for jeg takler ikke stillhet og da dette er verst når det er stille.

Men du snakker med noen om dette ? Du opplever jo dette skremmende og det er jo ikke ukjent innen psykologien at slikt som dette skjer. Er du mye alene ? Jeg spør fordi jeg lurer på om det blir mindre stemmer når du er sammen med andre

Det kan jo være en psykose, og det får du god hjelp med.

Forstår at søvn er utfordrende da, hvis du hører stemmer. Tar du noe sovemedisiner ?

Går til psykolog og får hjelp for dette.skikkelsene opplever jeg alene da det sier seg selv at det kommer når jeg legger meg disse andre tingene enn det kan jeg oppleve hvor som helst.har med traumer å gjøre dette.jeg bruker stesolid men er redd for sovepiller redd da jeg mister kontroll når jeg da tar dem.alle disse skikkelsene og disse stemmene fører til mye angst og da roer stesolid ting.jobber med alt dette hos psykologen min.

Forstår godt at du frykter å miste kobtrollen med sovepiller. Jeg har ikke brukt mye sovepiller (dog litt melatonin). Føler du endring i adferden på stemmene, eller kommer de i «støt» med samme skremmende opplevelse (altså litt kort og konkret hver av de).

Forstår deg godt, jeg har opplevd noe det samme og det var under en panikkangst for en tid tilbake. Jeg brukte litt dagsrømming for å «flykte», samt også gjenstand og en spesiell hodepute (det var da noe posiyive assosiasjoner).

Hmm....ugrei det du har å gjøre med der ja. Har du noen å ringes/skrive/snakke med hvis det er ille ?

Jeg er kjempe redd for sovemedisiner for selv om stesolid kan gjøre en litt søvnig og så fungerer de best på angsten.ja de kan endre seg stemmene men veldig ofte kan de prate mumlende også og da er det litt vanskelig å vite.under stress er jeg spesielt sårbar men jeg er mye stresset sjenerelt.det er skille mellom stemmene og skikkelsene.stemmene kommer av seg selv uavhengig av skikkelser mens skikkelser er tause de lever sitt eget liv der.jeg har venn å prate med men ellers forteller jeg ikke til andre rundt.prater med psykologen miljøterapeut som hjelper meg fra komunen litt men ikke så mye da jeg føler psykologen skjønner meg best og har venn å prate med om dette.panikkangst er også fælt du vet jo det selv som har vært gjennom det.den kaster seg plutselig over en den er uforutsigbar.da jeg har tvangslidelser og panikkangst så er det veldig lett å merke forskjell da panikkangst er mer uforutsigbar og skikkelig fysisk.hvordan opplevde du det når du har panikkangst.jeg føler at hjerte stanser som et stort overnaturlig dyr som kaster seg over er som at hjerte stanser og det gjør kjempe vondt i hjerte det er så vonde smerter alt føles uvirkelig rundt meg at beina svikter.alt blir tåkete føles at jeg blir kvalt og svimel og kvalm.hvordan føles det for deg da?

Til meg var panikkangsten preget av at jeg ikke klarte å stoppe å gråte, sa ble jeg redd og hadde hjertebank og hadde trøbbel med å komme meg opp fra senga. Gikk som ei krøkke og var stiv som en stokk (da var jeg bra trent også). Det varte i ca 10 min før jeg fikk mer og mer kontroll. Men mistet altså kontrollen på ting jeg før hadde kontrollert.

Du er jo veldig flink som skriver om dette her, og så absolutt ingenting å evt ha skam over

Min panikkangst har rimelig mye likhet med din, og jeg vet at andre også har opplevd det slik.

Ja jeg pleier alltid å skrive mye.hjelper det men følte hjalp mer før faktisk.ja angst har så mange ansikter egentlig.selv om panikkangst har mye likheter kommer det av forskjellige årsaker hos folk.panikkangst er brutal.har du funnet ut av hvorfor du får panikkangst.

Jeg har kun hatt panikkangst to ganger. Men har GAD og angst ellers.

Min panikkangst tror jeg var et varsko om at noe ikke var bra. At livet var på høyt stressnivå, skilsmisse, rettsaker, jobbnedleggelse, avbrutt studier, stevnet på nytt osv. Og ikke minst at jeg var til for andre, en pleaser mao.

Men har følt mer og mer på at panikkangsten til meg egentlig handler om mitt eget forhold til meg selv. At jeg har vært altfor lite snill med meg selv.

Det er utfordrende å oppleve det du har opplevd.skilsmisse måtte ha vært kjempe vanskelig blir jo som å bli forlatt.høres ut at alt er signaler fra kroppen også at du ikke har det bra.kjenner godt igjen å ikke være snill mot seg selv problemet hos meg er at det ikke er ett meg der hvor det skal være ett meg.så selv når jeg prater meg så prater jeg ikke meg fordi det ikke er ett meg der,

Det å føle at man ikke er seg seg kan nok være skremmende ja, forstår og opplever det jeg også. Men mindre nå, da jeg (trolig) har blitt litt snillere med meg selv i tankesettet.

Hva med å tenke om deg selv som du ville ha tenkt om en god venn. Og så klapper du deg selv på skulderen (gjør det fysisk også; klapp deg på skulderen).

Det er jo litt umulig for ett meg fins ikke for hode og kroppen henger ikke sammen.jeg føler at jeg ikke har kropp selv at alt er delt opp.hvem skal jeg være snill mot da.

Klarer du å tenke at du har vært dyktig med å fortelle og søke hjelp, og gi deg selv litt ros for det du faktisk har fått til - så er du snill med deg selv.

Jeg havna i psykiatrien når jeg var 15 år og det var ikke ett valg p søke om hjelp for på den tida bestemte andre når jeg ble så syk.jeg hadde aldri klart meg uten psykolog.psykologen holder ting samla.

Men har du hatt disse stemmene i en lengre periode også ?

Det er jo fint at psykologen hjelper med å holde dette sammen, det kan vel være traumer som har utløst mer og mer av stemmer kanskje

Jeg har slitet med stemmene i mange år og det kommer av traumer.

Forstår; det høres slitsomt ut. Du er sterk som har funnet en slags metode til å holde det litt under kontroll

Ååå holde ut er så slitsomt.man blir så lei og sliten av alt.hva er livet å holde ut.

Det er nok mange som lever tilsynelatende «normale» liv, som også har sine mestringsstrategier. Det hadde jo vært værre til deg hvis du ikke hadde hatt hjelp/psykolog/samtalepartnere. Det er godt gjort - bra jobba

Takk.definitivt hadde det vært mye verre å overleve dette uten psykologen min.