Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp

mai 3 2013 - 14:58
Min Kone har slitet med selvbilde, angst og masse en go stund.
Vi har barns sammen, Hun mener det er på sin straff og se slik ut, fordi hu har fått overheng og strekkmerker.
Nå har det gått så langt at hun vil ta livet av seg, stenge seg selv inne, Kuttet kontakt med familie. ikke dra til syden. ikke bade.

I dag dro hun når jeg kom hjem og ville ta livet av seg. jeg prøvde hva jeg kunne å stoppe. men hu tok bilen å dro. ble masse gråting og nå vil hun bare være for seg selv lenge.
Hun går til physkolog, noe som virker dårlig virker det som.
Hva mener dere jeg kan gjøre?
Jeg har tatt kontakt med mammaen hennes i dag.
Men føler det ikke er lenge igjen. å vi har to barn.
Avatar

Dysmorfofobi

mai 10 2013 - 21:08
Hei,

Jeg kjenner meg godt igjen i din kones følelser.. Sykelig opptatthet av defekter ved eget utseende. Har du hørt om den psykiske lidelsen dysmorfofobi? Jeg diagnoserte meg selv med denne lidelsen for fire år siden. Jeg har skrevet en artikkel om det, som jeg kan sende deg om du ønsker? Har forsøkt mye, medisiner, innleggelse og mange psykologer og terapauter. Personlig tror jeg selvinnsikt i tillegg til håp om en bedre fremtid er viktig. Er selv langt nede om dagen, men fokuserer på at jeg må leve for mine nærmeste. Er mye alene, for vil ikke vise mitt stygge meg for noen. Samtidig blir angsten for stor å kunne bære alene. Hold rundt henne om hun tillater det, google dysmorfofobi på nett og la henne lese det. Det hjelper å vite at andre er i samme båt. Selv ser jeg i dag behovet for en mulig ny innleggelse. Dette er en uforståelig, men veldig vond lidelse. Flott at din kone allerede åpner seg for en psykolog, men man trenger mye og intensev støtte når dette står på som verst. Håper ikke dette ble langt og vel personlig. Føler med din kone, og deg. Håper hun finner et håp å leve for <3
Til forsiden