Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp

okt 19 2021 - 02:22
Siden jeg ikke har noen å snakke med, om mine tanker, har jeg en dagbok jeg skriver i. Ulempen med det er at jeg ikke får noen svar, eller råd. Mine tanker, og hva jeg skrev 01:00, 19. 10.21: Jeg vil heler dø, enn å søke ny jobb i yrket jeg ikke trives i. Yrket jeg er utdannet meg i. Yrket mor og far sier jeg må forholde meg til, dem vil jeg kun skal søke jobb i det yrket. At jeg for all del ikke søker andre plasser. Dem vet ikke hvordan det er. Jeg forteller dem at jeg ikke trives. Far sier det ikke er en god nok grunn. Dem tror grunnen for jeg ikke trives, er at jeg er for hard mot meg selv. Dem vet jeg synes selv jeg aldri er god i det jeg gjør. Jeg er aldri god nok i noe, men dem mener jeg vil bli det om jeg gir det tid. Dem vet ikke hvilken tanker jeg får. Hvor lite jeg får lyst å leve. Hvor mye angst jeg får, hvor sliten jeg blir, og hvor mye det får meg til å ikke like folk. Hvor påvirka og usikker jeg blir i ulike situasjoner. Jeg får angst. Jeg liker ikke å se kor utålmodig folk er, kor rastløs, kor grådig, kor sint, kor høylytt og forståelsesløs dem mennesker er. Pluss at arbeidsplassen ikke har riktig størrelse, ikke en uniform som passer meg. Ofc, igjen tegn, enda et tegn på at min størrelse ikke er akseptert i dette samfunnet. Du må slanke deg! Du er feit. Ok, skal aldri spise igjen. Det skaper enda mer kaos i hodet mitt. Jeg er i konstant anspent modus for hvordan jeg ska forholde meg til folk. Bekymra for at jeg ikke er god nok, og i tillegg bekymra for hvordan jeg ser ut. Det gjør at selvtilliten jeg har null i fra før slår ned i minus ti tusen. Jeg beholder roen ovenfor folk rundt, meg. Dem vet ikke hvordan jeg har det. Dem ser jeg smiler, men jeg føler jeg går i oppløsning. Det er et evig kaos. Jeg er lei av å være den rolige, sjenerte, smilende og den som må please andre hele tiden. Hva gjør det med meg? Jeg går rundt og er nervøs hele tiden. Jeg kjenner kroppen skjelver, har nervøs mage. Stresse og angsten, gjør at jeg hele tiden er trøtt, og irritabel. Om natten sover jeg ikke, på dagen går jeg ikke ut av sengen. Omringet av rot. Rommet fult av Pepsi Max, sjokoladepapir, og gamle tallerkner. Jeg lever, men eksister ikke. Tenker ofte på å forsvinne. Det gjør vondt i hjertet. Jeg vil egentlig bare grine, gå hjem legge meg i sengen, og aldri se et fjes igjen.
Avatar

Overtenker95

okt 19 2021 - 13:53
Om du ønsker å få noen refleksjoner tilbake på det du skriver så er du mer enn velkommen til å skrive med oss i Veiledningstjenesten:)

Hilsen Administrator.
Avatar

Re: Hjelp

okt 19 2021 - 22:44
Trist å lese! Har du søkt om hjelp med profesjonelle? Kanskje vise foreldra dine Kva du har skrevet her? Mulig de forstår då :-) Viktig at du får nokon å prate med om dette, skal ikkje gå med dette aleine :-)
Avatar

Re: Hjelp

okt 19 2021 - 22:44
Trist å lese! Har du søkt om hjelp med profesjonelle? Kanskje vise foreldra dine Kva du har skrevet her? Mulig de forstår då :-) Viktig at du får nokon å prate med om dette, skal ikkje gå med dette aleine :-)
Avatar

Hei!

okt 19 2021 - 22:59
Håper du takker ja til råd fra veiledningstjenesten og kanskje en psykolog etterhvert. De kan hjelpe deg med å sortere tankene dine og kanskje se nye muligheter.

Jeg tipser deg om "Therapy in a nutshell" på youtube, mange praktiske råd til hvordan roe tankene, redusere angst og bli mer tilfreds, bli motivert til å gjøre noen endringer.
Til forsiden