Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp... als angst som spiser meg opp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 13:48
Jeg har skrevet innlegg her tidligere om min angst relatert til sykdommer... det har vært og er et rent helvete.
Jeg savner å leve normalt uten helseangsten.
Jeg har hatt helseangst av og på siden 2015- etter brått dødsfall i nær familie. (Men en eldre person)
I 2019 (tidlig ifjor) forverret det seg.
Da hadde jeg også mistet et barn i magen langt på vei.
Jeg var redd jeg hadde hjerteinfarkt, svulst på hjernen, tarmkreft, blodpropp og masse. Gikk til lege på volvat 7-8 ganger og fastlege masse over en periode på 6 mnd. Med mange ulike bekymringer. Men det var aldri noe, isåfall kun angst sa de begge to. Sendt inn masse spørsmål til Lommelegen og onlinelege, samme svar der. Den ene frykten tar over for den andre. I August startet ALS angsten.
Pga leamus. Kan ha det i beina, øyet, tommel... aldri flere steder samtidig da. Men det popper liksom her og der. Etterhvert ble jeg så redd for ALS at jeg dro tilbake til legen på Volvat. Han sjekket om jeg kunne gå på tærne, hælene, gjøre finbevegesler med fingre, styrke i bein og styrke i armer osv. Alt helt normalt.
Han sa leamusen garantert skyldes høyt adrenalinnivå og den ekstreme angsten min. Jeg har idag ny fastlege. Har tatt opp Als angsten min med henne også, men samme svar der. Dessuten mente ho at ettersom dette har vart så mange mnd burde jeg hatt nevrologiske problemer nå etter 9 mnd mer dette. Ho mener leamus skyldes angst, søvn og stress. Og at ho selv har hatt dette lenge. Uten at det er ALS. Problemet er at jeg er blitt så paranoid av dette....
jeg syns leggen på ene beinet er tynnere enn den andre. At buksa henger mer rundt det beinet... Men målebåndet sier jo IKKE det. Har målt beina mine, sjekket om jeg kan gå på tærne og hælene i 9 mnd.... hver eneste dag. Det er jo sykt i seg selv. Kan fortsatt gå og gjøre alt som da legen sjekker.... mannen min ser ikke forskjellen jeg snakker om. Kanskje leggene har en litt ulik form, men omkretsen er jo lik. Han mener jeg isåfall alltid har vært sånn. Men nå har jeg blitt så redd at jeg fokuserer på det. Samme mente fastlege. Legene jeg har skrevet til OG snakket med sier at beinet ville uansett ikke blitt tydelig mindre uten at man hadde problemer med den muskelen. Og leamus ved als sier de kommer etter at muskelen ER ødelagt.
Om det stemmer aner jeg ikke, men de alle har sagt det. Nå har dette styrt og kontrollert livet mitt i 9 mnd....det er så ødeleggende.

Noen flere som har vært så redd for ALS at de begynte å leve som at de trodde de virkelig hadde det?

Jeg skal i kognitiv terapi, men er gravid og fastlegen vil vente med det til jeg har født.
Har noen noe tips til meg?
Noe fakta eller gode erfaringer med als angst som faktisk har blitt bedre?
Det ødelegger gleden Over svangerskap og det ødelegger definitivt forholdet til min mann. Tror han er lei dette nå, så jeg stenger helst alt av tanker inne....
Avatar

Als angst

mai 11 2020 - 15:03
Hatt det slik jeg og. Roet seg litt nå, men skjelden en dag uten at jeg tenker på den sykdommen. Har vært hos nevrolog 2 ganger, en av dem privat. Også vært på Ullevål sykehus for full sjekk med slike elektroder. Har vært hos fastlege også mange ganger med denne angsten, i tillegg til alt annet. Veldig slitsomt.

Det kjipe med als er at det ikke er noe å gjøre med det, verken forebyggende eller hvis man får det. Man må bare akseptere at det er en ørliten promille sannsynlig at man får det.

Jeg er liksom ikke redd andre sykdommer, skal ha undersøkelser i nær fremtid som jeg ikke gruer meg til i det hele tatt. Har vindt i bein og mage også, men dette bekymrer meg ikke. Bare denne utrolig skjeldne sykdommen som stresser meg..

Prøv kognitiv terapi, slutt å Google, finn noe å tenke på når als tankene kommer. Lettere sagt en gjort.
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 15:12
Hadde du mye leamus også?

I lang tid?
Avatar

Re als angst

mai 11 2020 - 15:23
Ja og har det fortsatt. Men har blitt ganske flink til å ikke bry meg så mye om det med leamus.
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 15:26
Jeg prøver det jeg også.... ettersom leger sier det er ganske så vanlig å ha det...
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 16:12
På kvelden er det helt ille med angst... da tar det meg fullstendig igjen...
Avatar

Hei!

mai 11 2020 - 19:12
Jeg har ikke angst for å få ALS da egentlig, kan vel ikke si at jeg har veldig helseangst heller (jeg vil jo selvsagt ikke ha ALS eller noe sånn). MEN jeg vet jeg har hatt perioder tidligere med mye angst.. og i de stressende periodene jeg har hatt det, har jeg hatt veldig mye leamus både på øyelokk, legger, mye på tommelen, og generelt mange andre steder på kroppen! Har i tillegg hatt muskelsammentrekninger på en annen måte enn leamus føles. I starten var jeg også veldig redd dette skyltes en sykdom. Men det som er at det forsvinner når jeg ikke har like mye adrenalin, angst, stress osv.
Angst kan jo gi veldig mange symptomer som kjennes farlige ut! Men jeg har sånnsett endelig klart å slått meg til ro med at det bare er angst og ikke en alvorlig sykdom. Og i og med at leamus og disse muskelsammentrekningene forsvinner når jeg er «rolig» så kan det ikke være noe annet enn angst tenker jeg!

Jeg tenker litt sånn at... viss en skal få en alvorlig sykdom i livet så får en det uansett om en tenker og kverner på det eller ikke. Så det er egentlig ikke noe å gjør med det.
En gammel mann sa en gang til meg: «om han kunne forandret noe i livet sitt, var det å ikke ha bekymret seg og å være redd for at fæle ting skulle skje.. for ingenting av det han var bekymret for skjedde.» han syntes at han hadde brukt så mye tid av sitt liv til bekymring unødvendig. Å det han sa der fikk meg til å tenke endel!

Vet det er vanskelig å tenke sånn for jeg klarte ikke å få tankene mine på et annet spor selv tidligere. Men som en positiv ting dere kan ta med dere, er at angst kan forsvinne. Vet folk sier at en har det i seg osv osv.. og at det vil komme tilbake. MEN jeg har trua siden jeg er blitt sååå mye bedre selv!

Men har dere andre symptomer på angst enn leamus og slik dere?

Ønsker dere masse masse lykke til <3 og har trua på at dere får det bedre :)
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 19:20
Takk for så fint utdypende svar!
Det er det legen sier også... jeg lever med så mye angst at kroppen er i helspenn, som igjen gir leamus/ rykninger.

Mine andre angstSymptomer er nummenhet i hender iblant.
Stresshodepine
Rødme/svette.
Hjertebank.
Avatar

Als angst

mai 11 2020 - 19:52
Har vært gjennom dette i flere år nå. Det kommer og går. Mye stress og bekymringer gjør det selvsagt værre.

Har gode perioder også, hvor jeg ignorerer de fysiske symptomene, eller at de forsvinner. Kjenner at det er kjipt ar treningssenteret er stengt. Det var godt for hode og kropp å surre rundt der :)
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 11 2020 - 20:39
Vært gjennom akkurat dette med als angst? At det føles så virkelig?
Og hatt mye leamus?
Avatar

Sine 1888

mai 11 2020 - 21:00
Høres ut som de symptomene jeg kan få, men det verste/ekleste av dem tror jeg må være nummenhet i hender, føtter, og til og med halsen har blitt nummen på det verste! Da trodde jeg iallefall jeg skulle stryke med..! Men det gikk nå heldigvis over det også!

Har noen tips i forhold til akkurat nummenhet,rask puls med raske hjerteslag som hjelper veldig på meg!: Ta å hold pusten i ca 15 sek. Det er helt sykt men da begynner hjerte å pumpe rolig, pulsen går ned og nummenheten forsvinner litt etter litt :) skal ikke si det hjelper alle men det hjalp meg! Så hver gang jeg fikk skikkelig angst på vei til panikkanfall gjorde jeg dette og avverget det :) fikk tips fra en side for angst!

Men det var nå bare et tips i forhold til de type symptomene du nevner da! For alle de kan jeg også få i tillegg til leamus og kvelningsfornemmelse med vondt i brystet..

De som kan dette bedre enn meg sier også at angst kan utløse symptomer på de sykdommene en er redd for. Mest sannsynlig fordi en kjenner etter symptomer på den gjeldte sykdommen. Jeg hadde også en gang tidligere hvor den ene leggen var en Good del større enn den andre etter å ha kjørt bil et stykke... det kjentes ut som en svulst når jeg gikk. Da var jeg iallefall sikker på at jeg skulle dø av blodpropp eller noe midt på autobahn i Tyskland x) Huff! Men jeg lever nå enda å leggene er like!
Avatar

Re: Hjelp... als angst som spiser meg opp

mai 12 2020 - 17:01
Hvis flere har erfaringer blir jeg glad om de deler
Avatar

Hei

juni 11 2020 - 12:06
Kjenner meg igjen . Har hatt leamuser daglig i noen måneder nå. Og muskelrykninger . Har vært hos to leger som sier at det ikke er als .
Har helseangst :/
Avatar

Sine1888

juni 12 2020 - 11:26
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dine beskrivelser. Jeg har vært igjennom mye av det samme som deg. Hos meg startet det helt plutselig med leamus i høyre overarm i april i fjor. Dette varte i noen dager, før det flyttet seg ned til høyre lårmuskel. Deretter startet det på bakside av leggene. Det hoppet liksom fra sted til sted. Jeg begynte dessverre å google og dermed var ALS marerittet i gang. Fikk time hos fastlege, som tok noen enkle nevrologiske tekster samt noen styrke tester av fingre, armer og bein. Hun konkluderte med at jeg var frisk som en frisk og ikke noe å bekymre seg for. Men jeg klarte ikke slippe taket i dette og leamusen bare fortsatte. Det måtte jo være en årsak til at dette bare plutselig startet over hele kroppen. Jeg begynte å bli veldig stresset og engstelig og var helt overbevist om at det måtte være "noe på gang". Jeg snakket om dette hele tiden og resten av familien min måtte berolige meg flere ganger med at det sikkert ikke var noe farlig. Jeg testet daglig styrke i bena og fulgte med på om jeg merket noen endringer eller svekkelser i muskulatur. Kom meg til en annen lege og der ble det etterhvert tatt masse blodprøver. Etter noen måneder fant hun ut at jeg hadde ganske lave kalsium verdier i blodet mitt og at dette kunne ha en sammenheng med leamusen og muskel krampene jeg var plaget med. Jeg kjøpte meg til og med en spray som jeg kunne spraye på steder der jeg hadde mest leamus. Det fungerte litt en stund, men så kom det tilbake. Jeg fokuserte bare på ALS og slukte alt av artikler og informasjon om denne sykdommen. Kontaktet til og med en dame som jeg hadde lest om hadde fått ALS. Jeg ville vite hvilke symptomer hun hadde fått i starten og prøvde å sammenligne dette med mine symptomer. Jeg begynte å ta kalsium tilskudd og faktisk etter noen uker begynte jeg å merke forskjell. Dette er nå over et år siden og muskel krampene og leamusen har så og si blitt borte. Jeg kan fortsatt kjenne det dersom jeg blir veldig sliten og stresset og har overanstrengt meg. Går fortsatt på kalsium tilskudd og tar også magnesium tilskudd. Ut fra andre blodprøver jeg har tatt, så skal jeg også følges nærmere opp i forbindelse med noe som kalles PTH verdier, dette har da sammenheng med kalsium opptaket i kroppen min. Heldigvis for min del, fant de delvis en forklaring på mine plager og klarte å hjelpe meg mye. Nå har jeg derimot slitt med ekstraslag på hjertet siden oktober i fjor. Dette har kommet og gått hver eneste dag og har vært fryktelig plagsomt for meg. Er det ikke det ene som dukker opp så er det noe annet. Jeg har fått utført langtids EKG og skal til ultralyd for hjertet, bare for å være sikker på at det ikke er noe galt der. Jeg syns bare det er fryktelig slitsomt med denne helseangsten og føler at den kan spise en helt opp til slutt. Jeg håper virkelig for din del at du får den hjelp du trenger og klarer å leve med disse plagene uten å frykte for at det skal være noe farlig. Stort sett alltid kommer det av mye angst og stress rundt sykdom. Lykke til!
Avatar

Føler med deg

juni 16 2020 - 21:04
Hei, jeg kjenner meg godt igjen. Har hatt flere perioder hvor jeg har vært livredd for ALS. Min erfaring er at kroppen kan simulere ekstreme symptomer bare du er redd nok. Jeg lå og vibrerte som en mobiltelefon med leamus over hele kroppen i flere måneder hver natt. Hadde leamus i tunga også ved flere anledninger. Dette er mange år siden nå, men jeg er fortsatt her.

Håper det er en trøst.
Avatar

Leamus

juni 18 2020 - 01:15
Tenkte jeg bare skulle si litt om hvordan min opplevelse med leamus var.

Hadde aldri hatt leamus før, før jeg leste om det, og at det var relatert til det. Dagen etter jeg leste om det, fikk jeg det mange ganger, over mange uker, der det kunne vare i 10-15 minutter. Plutselig en dag stoppet det. Har ikke hatt det på et år nå. Hjernen er merkelig.
Avatar

ALs angst

juli 25 2020 - 11:18
Jeg har hatt muskelrykninger og masse leamus når angsten min har vært på sitt værste ! ALS er veldig sjeldent og har veldig tydelige symptomer som er umulig å ta feil av som f.eks plutselig lammelse/svakhet i en fot.
Til forsiden