Har slitt noen uker nå med leamus, som først begynte i høyre overarm men som nå også dukker opp i lårmusklene og leggene. Har ikke merket svekkelse noe sted, går og måler meg i legger og lår for å sjekke at det ikke har skjedd noen forandringer. Var på kino igår og skulle kose meg, men så grep panikken meg. Kjente litt krampe følelse i ene låret og begynte igjen å tenke på ALS. Jeg får ikke fred med meg selv og slå meg til ro med at det ikke er noe. Jeg vil bare gråte og gjemme meg bort. Hvordan kan jeg takle denne angsten best mulig?

huff du må ha det jævlig
kan du ikke ta det opp
jeg tenker da på fastlege
det er ikke noe godt
å gå slik du gjør da :(

Hei. Slet mye med det samme før. Skal ikke si det er vekke, men jeg takler det veldig bra i disse dager. Min løsning var å gå til fastlegen å bare si det rett fram. Jeg sa "Hør her, sånn er det bare, jeg vet det nok er bare fjas men kan du ikke bare ta å teste meg for disse tingene å få bekreftet at det ikke er noe?"

Det fikk ikke angsten til å forsvinne, men det har over tid gjort det veldig lett å ignorere for meg i alle fall. Om legen din ikke viser noen forståelse for dette, anbefaler jeg en ny lege.

Ellers når det gjelder fysiske symptomer på angsten hjalp det veldig for meg å bevege meg eller holde hodet opptatt. Lydbøker, en morsom film/tv serie. Lur hjernen over på andre baner og ikke gi kroppen din ro til å komme med symptomer. Beveger du deg er kroppen opptatt med følelsen av bevegelsen. Er hodet ditt fortapt i en bok eller film er det mindre energi til negative tanker.

Disse tingene funket for meg, vi er jo alle individuelle så en universal kur er det ikke men jeg har i disse dager veldig god kontroll over problemene og lever uten at det egentlig er til noe hinder for meg. Selv om det stadig er der i bakgrunnen såvidt.

Hei. Jeg har bestemt meg for å forlange å få henvisning til nevrolog når jeg kommer til fastlegen. Om hun ikke er villig til å gjøre det, så får jeg heller prøve å bytte fastlege. Jeg vil bli mye mer beroliget om jeg får snakket med en spesialist som kan dette veldig godt og som sikkert ser mange slike tilfeller hver dag. Jeg prøver å unngå å lese for mange artikler om ALS på nettet. Det gjør meg veldig urolig og redd. Da får jeg også ofte tankene, at jeg er sikkert bare den uheldige som får denne sykdommen.

Du kan oppsøke privat lege