Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helseangst

feb 22 2018 - 20:37
Hvilke symptomer har dere med helseangst, eller hypokondri? Hvordan arter symptomene seg? Er de samme symptomene vedvarende eller «flytter» de på seg?
Avatar

Re: Helseangst

feb 23 2018 - 12:57
Har bere en ting og si om symptomene. De er jævlige. Vil helst ikke nevne de og tenke over de men det kan være hva som helst. Visst jeg nevner de kommer de nok tilbake til meg
Avatar

Re: Helseangst

feb 23 2018 - 14:09
Helseangst er ett sant helvete.En sjekker symtomer fra kroppen alltid.En ting jeg har sluttet med å det er å google symtomer,blir enda sykere å får all verdens sykdommer.
Avatar

Re: Helseangst

feb 24 2018 - 19:38
Dirring/vibrering i bena, nummenhet på visse steder, leamus, stikkinger, you name it. Andre med disse symptomene? Symptomene er der nesten hele tiden..
Avatar

Re: Helseangst

feb 24 2018 - 22:57
Har det på samme måte som Alexinnen. Leamus,nummenhet,stikkinger,ulike vondter. Har også mye hjertebank og ekstraslag. Føler kroppen er veldig ofte i beredskap og er mye urolig. Er veldig sliten og jobber hardt for å være i full jobb. Er det forresten vanlig å føle seg svakere i muskulaturen feks i bena når man har det som dette?
Ta gjerne kontakt om noen vil det (og hvis det går an samtidig som man er anonym)
Avatar

Re: Helseangst

feb 26 2018 - 11:23
Samme her. Jobber også fullt, men må jobbe hardt med meg selv for å klare det. Finner nesten nye symptomer hver uke. Er det ikke et sted på kroppen så er det synet. Har begynt å få såkalte fluer (som i og for seg er helt normalt), men jeg overreagerer og sjekker og nå syns jeg at synet er annerledes og. Dette gir seg aldri. Fryktelig slitsomt. Det er som at jeg er redd for å gi slipp på beredskapen, for DA kan jeg virkelig få noe, så viktig å passe på liksom. Føles litt sånn.. Tenk så deilig å kunne gi mer faen. Det syke med dette er at det føles så reelt, og det blir med tiden vanskelig å skille på hva som egentlig er psykisk og fysisk. Godt vi er flere, selv om jeg ikke unner andre dette.
Avatar

Re: Helseangst

feb 26 2018 - 20:45
Er som å lese om meg selv Alexinnen..
Alt er jo fysiske symptomer og de er jo reelle! Er også redd for å ikke å være i beredskap for tenk om det da skjer noe. Det ville jo vært typisk...
Hadde tenkt å sende deg en melding men skjønte ikke hvordan jeg skulle gjøre det
Avatar

Re: Helseangst

mars 1 2018 - 09:08
Hei,
Dette er mitt første innlegg på denne siden. Har slitt med det jeg tror er angst i flere år, men aldri egentlig vært hos legen for å snakke om noe som helst. Har lest veldig mange innlegg på denne siden ang symptomer på angst og tipper jeg har vært innom alle sammen... Det er alltid noe nytt fra dag til dag. Skal til legen førstkommende onsdag for å snakke. Jeg har snakket med min kone om dette, men føler liksom ikke at hun skjønner hvordan det faktisk er å gå rundt konstant og føle seg helt forferdelig. Skal sies at det føles godt å se at jeg ikke er alene, selv om jeg ikke unner noen dette og føler med alle her. Er ikke så flink til å snakke om det, men har kommet til et punkt nå hvor jeg må begynne et sted og det sies jo at det er bra å snakke om det. Ang symptomer så er det nesten uendelige mange som kommer og går, men det er noen som er og har vært der nesten hele tiden og det er: leamus forskjellige steder på kroppen, muskelsmerter, press på forskjellige steder i brystet.
Igjen jeg unner ingen dette her, er helt jævlig og håper alle her kan si en dag at ting er blitt bedre og angsten har forsvunnet.
Avatar

Re: Helseangst

mars 1 2018 - 10:32
Harmonika: Jeg er usikker på hvordan man sender melding, men dersom du finner ut at det så er det bare hyggelig om du sender en :)

Nhw_1990: Det er kjempevanskelig. Spesielt for de som står utenfor og ikke forstår problemet vi sliter med. Med min samboer er det helt likt. Han blir også litt irritert og mener at jeg må gi mer faen. Det er selvfølgelig enklere sagt enn gjort. Jeg skulle ønske jeg kunne være mer som han - om man kjenner en liten prikk eller ett lite press eller dunk eller you name it, ja - bare overse det, det går over. Tenk så deilig. Jeg har også hatt sånne perioden, hvor jeg faktisk klarer å fortsette dagen som normalt selv om det føles rart et sted på kroppen, og det er nydelig! Men, så kommer det tilbake. Plutselig. Og nå er jeg inne i ei skikkelig dårlig boble. Nesten så jeg leiter etter symptomer, leiter etter noe å gruble på og Google om. Helt utrolig altså. Tenk om jeg virkelig skulle bli syk? Hvordan i alle dager skal en som meg håndtere noe sånt? Vil det klikke for meg? Må jeg bli lagt inn? Vil jeg synke enda lenger ned i hullet mitt? Det koster mye å gå rundt med sånne plager. Jeg går til en psykiater som jeg liker veldig godt. Vedkommende mener at min helseangst er en form for avledningsmanøver for å kjenne på mine virkelige følelser som kan være sorg, sinne eller lignende. Det høres veldig sant ut, og jeg kjenner meg innmari godt igjen. Folk anser meg nok som en åpen og blid sosial person, men likevel - så har jeg disse indre følelsene som jeg ikke får kanalisert riktig, og da er helseangsten en kanal som passer utmerket inn! Det virker som at angsten har ulike måter å vise seg frem på. Derfor tror jeg det er veldig fint hvis man kan prate med noen og se om det løser seg. Det vil nok ikke løse seg over natten, men jeg tror at dette over en lenger periode vil lette noe av det vi sliter med.
Avatar

Re: Helseangst

mars 1 2018 - 11:28
Alexinnen: Jeg kjenner jeg så sykt godt igjen i det du sier. Tenk så deilig det hadde vært om det bare var så lett og at man bare kunne gi litt mer faen. Men som du sier det er lettere sagt enn gjort når man er kommet inn i en ond sirkel hvor den ene plagen fører til den andre og ting bare baller på seg.Har sikkert googlet alt som er av sykdommer og ut ifra det jeg leser så skulle man tro jeg hadde alle sammen basert på symptomer... på en side så skjønner jeg på en måte at det er så lite sannsynlig at jeg er ordentlig syk og at det er rent psykisk... men så er det jo alle disse plagene som er der konstant og tankene om at det faktisk er noe alvorlig galt som tar helt overhånd. Jeg tipper hvis du spurte alle jeg kjente utenom da min kone (som også kan bli irritert når jeg tar opp disse plagene, så har sluttet å snakke om det med henne for det gjør ting bare verre egentlig) så tror jeg nok ingen hadde hatt en anelse om hvordan jeg egentlig har det. Sikkert vært helt feil av meg og ikke snakke om det før nå, men har ikke vist hvor jeg skal starte, og hva skal jeg si. har vært hos legen flere ganger i løpet av den 5-6 års perioden angsten eller hva det nå er, men aldri nevnt noe til legen om disse plagene. Kan jeg spørre deg om hvor lenge du har vært plaget og hvordan du føler at det å snakke med folk her har vært?
Avatar

Re: Helseangst

mars 1 2018 - 23:44
Har også en samboer som blir litt oppgitt når jeg blir skikkelig stresset over ett eller annet vanlig i kroppen. Tror egentlig det er umulig for andre å forstå...
Jeg tror de som kjenner meg også ville fått bakoversveis hvis de visste hva jeg går rundt og tenker på. Det er et fåtall som vet og sånn blir det nok fremover og. Det er finere å være hun som er blid og glad enn hun der litt nevrotiske...
Det blir jo sagt at dette ikke er farlig men når man står midt oppi det klarer jeg ikke å skille det ut som ufarlig (eller,noen ganger klarer jeg jo det), men symptomene er jo ofte ulike og da er man jo like langt...
Avatar

Re: Helseangst

mars 2 2018 - 07:35
ja, det at det alltid er nye symptomer og man hele tiden leter etter noe feil er slitsomt, og folk skjønner det bare ikke. man føler alle disse plagene, som fører til at man kjenner og presse litt på disse stedene, for så å oppdage eller tror at man har oppdaget en kul eller en ny føflekk... ja, you name it! Det er så SYKT slitsomt å hele tiden ha denne uroen i kroppen. Syns nesten det er verst når jeg slapper av og ikke gjør noe. da sitter/ligger jeg konstant å tenker og kjenner etter om symptomene fortsatt er der og evt. om det er dukket opp noe nytt. Selv om man da i utgangspunktet hadde det helt greit så dukker alle plagene m.m. opp og man er tilbake i den onde sirkelen.
Avatar

Re: Helseangst

mars 13 2018 - 17:50
Det er et sant mareritt å slite med helseangst.

Det første man gjør om morgenen er å ligge kjenne etter vondter. Er det ikke det ene så er det - det andre osv.

En kul i beinet, med litt stikkende smerte blir fort en blodpropp, en lamhetsfølelse i hodet på grunn av stress blir fort et slag, vondt i venstrearm med litt lammelse blir fort et begynnende hjerteinfarkt. Vondt i magen ja.. det blir kreft. Sånn går regla.

Har akkurat hatt moren min på besøk og den leksa hu vartet opp med at nå måtte jeg ta meg sammen osv det er slik jeg kjennetegner hvordan folk flest tenker om oss hypokondere. Jeg tror hverken vanlige folk eller mange leger faktisk kjenner til hvordan dette er med på å rive ned et menneske. Skulle mer enn gjerne vært kjempepositiv, renske hjernen og begynt å tenke annerledes. Men det klarer jeg tydeligvis ikke alene. Jeg tror nok halvparten av tida mi går med å bekymre meg, google sykdommer og stenge meg inne.

Føler meg sutrete, redd for å dele problemene med venner og kjente. De avfeier det som noe tull... ihvertfall slik jeg føler de responderer.

Noen som har det på samme måte som meg? Ta gjerne kontakt på pm
Avatar

Re: Helseangst

mars 13 2018 - 18:51
Nhw_1990 hvordan gikk det hos legen?
Fikk du noen fornuftige tips som du kan dele med oss?

Avatar

Re: Helseangst

april 6 2018 - 07:56
Harmonika: Beklager dårlig respons her på en stund. Det gikk veldig bra hos legen egentlig, han var veldig imøtekommende og forståelsesfull (noe jeg aldri har opplevd i og med at de få jeg har fortalt dette om bare ber meg slutte å tulle). Tok en rekke blodprøver som skulle tilsi at jeg er helt frisk (utenom at jeg nå har funnet ut at jeg er allergisk mot gresspollen), helt normalt blodtrykk, fin hjerterytme, lungene hørtes helt fine ut osv. For å si det sånn alt han kjente på og tok tester av skulle tilsi at ingenting er galt med meg. Han sa jeg kunne bestille ny time så vi kunne bare snakke og evt hvordan takle angst og vurdere andre tester hvis jeg ønsker det. Vanligvis når jeg får et angstanfall så lukker jeg øynene og fokuserer på pusten, dette sa han ikke er den beste måten å gjøre det på. På denne måten skaper jeg en enkel utvei der og da, men vil ikke løse problemet. Han sa når jeg får symptomer og kjenner jeg får et angstanfall så ''kjemp'' deg igjennom det og ikke dytt det unna. Skal sies at tiden etter legen har vært bedre, jeg har vært roligere, men nå de siste dagene så har det begynt å komme tilbake igjen. Prøver å tenkte på det legen sa om at alle prøvene så veldig bra ut, men så klarer man alltid å finne en grunn til at det ikke stemmer... nå i det siste så tenker jeg jo at, men det er jo en stund siden jeg var hos legen, det kan jo være noe nytt. Jeg vet ikke, det er tøft. Kanskje ikke så mange tips, men det var ihvertfall slik det gikk hos legen... og for min del så var det beste med hele besøket at jeg følte jeg kunne være åpen og bare snakke om det uten å bli dømt og ''gjort til latter''.
Avatar

Etter legebesøk

april 6 2018 - 15:20
Etter legebesøk føler jeg meg nesten alltid bra... da har han beroliget meg og jeg har kunnet snakke ut(har ingen venner/familie jeg deler slikt med)

Nå er det en stund siden sist legebesøk, og jeg kjenner jeg er full av nummenhet og kramper, etter å ha lest en ALS artikkel på vg nett igår. Blir en tung helg dette...
Avatar

Re: Helseangst

april 13 2018 - 10:56
Hvem vil dere stole på? Dyktige og erfarne leger, eller livredde pasienter som frem til nå har tatt feil i 100% av tilfellene.

Har slitt med helseangst og stress, men er heldigvis så og si kvitt det.

Det som hjalp for meg er nok søvn - kuttet kaffe en stund men nå kan jeg drikke som før. I tillegg les, hør podkaster, søk på nettet alt av Ingvard Wilhelmsen og les Trange rom og Åpne plasser av Torkil Berge. Når jeg hadde anfall så hjalp det veldig å fokusere på det i stedet for å la angsten herje og gruble for meg selv.

Etterhvert tar den mindre og mindre plass og til slutt er den marginalisert.
Til forsiden