Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst under koronatider - Et levende helvete

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helseangst under koronatider - Et levende helvete

mai 5 2020 - 03:23
Det har snart gått åtte uker, åtte uker med et marerittaktig helvete jeg ikke klarer å sette ord på. Det begynte natt til torsdag 12. mars, dagen Norge gikk i "lockdown". Jeg tørrhostet litt, pusten føltes rar ut, jeg fikk ikke sove, mens jeg lå i sengen begynte en plutselig skjelving, som strålte ut fra korsryggen. Skjelving var så intens at jeg ikke klarte å ligge rolig. Jeg antok hele tiden at pusten var angst, men nå begynte jeg å frykte noe annet. Da dagen kom ringte jeg lege og hun forsikret meg om at det var angst siden jeg ikke hadde feber. Allikevel kjøpte jeg et termometer, 38.0, jeg fikk panikk, ringte lege igjen. Fikk beskjed om at jeg måtte være i karantene i fjorten dager, men de kunne ikke teste meg for korona, da kom katastrofeangsten, jeg holdt meg inne, så bare på beroligende youtube-videoer, turte ikke gjøre så mye. Brystet føltes trangt ut, jeg hostet litt. Jeg var livredd. Angsten eskalerte i at jeg isolerte meg enda mer, bestemoren min som jeg bodde med ble urolig over at sykdommen og angsten min ikke gikk over, og kort sagt kastet meg ut, og jeg dro for å bo hos moren min. Da jeg kom til moren min var såpass aktivert av angsten, at jeg følte alle så sykelige ut, huden hennes så blek ut, jeg trodde hun var syk, og at jeg hadde influensa og kanskje hun skulle smitte meg. Om natten turte jeg ikke sove alene fordi de føltes som om jeg ble sakte kvalt, dette kunne være angsten, men jeg hadde aldri opplevd pusteproblemer så ekstremt før. Dagene gikk, feberen kom og gikk, holdt seg lavt, konstant svimmel, føltes som rommet gynget. På et tidspunkt taklet jeg det ikke mer, og ba moren min ta meg med til legevakten. Personellet utenfor sa at min allmenntilstand virket grei, men at jeg kunne få behandling om jeg ville, jeg sa til moren min, la oss gå, det er større sjanse for å bli smittet der inne. Vi gikk, men da jeg var hjemme tok jeg tempen igjen, 38.3, feberen økte, jeg fikk panikk og dro til legevakten allikevel. Der inne hadde jeg flere panikkanfall, følte jeg ikke fikk puste, og trodde dette var koronaen som var iferd med å drepe meg, samtidig leste jeg om dødstallene i italia som steg, venterommene var fylt med mennesker som virket stressa og bekymret. Legene på legevakten tok noen tester på meg, og sa til slutt at det kunne hende jeg hadde korona, men at det virket som kroppen min taklet det helt fint, og at det var en veldig mild sykdom. Jeg dro hjem lettet. Men dagen etter kom jeg på, å nei, hva hvis jeg ble smittet hos legevakten, det var flere der som hostet og tydelig var smittet med en eller annen luftveisinfeksjon. Jeg ble sint på meg selv og håpløs. Jeg fikk tilbud om medisiner fra pyskolog, men var redd for å ta dem, en av de potensielle bivirkningene var forminsket hemoglobin i blodet, som fører oksygen, og jeg var redd for om tok det, og jeg egentlig hadde korona, så kunne det ha fatale konsekvenser, overlegen på DPS forsikret meg om at dette ikke var tilfelle, men jeg turte ikke ta sjanse, ingen vet jo nok om denne sykdommen tenkte jeg, hva hvis det skjer noe med meg, helseangsten tilsteder der også. Dager gikk med håpløshet, angst, nye symptomer dukket opp, et rødt utslett over brystet, smerter i ryggen, i flanken, i magen, var det noe galt med nyrene mine, skummende urin. Jeg ble redd for at jeg hadde en nyresykdom. Dro til legevakten flere ganger, denne gangen om natten, når det nesten ikke var noen der, og gikk med engang jeg fikk beskjed fra sykepleieren som man først prater med om at det ikke virket som det hastet. Jeg slet enda med pusten, og hostet litt, og feberen som hadde forsvunnet dukket, merkelig nok opp etter at jeg hadde gått en tur, og så sank med en gang jeg satt meg ned. Jeg dro innom Feberklinikken, de forsikret meg om at jeg ikke var alvorlig syk, og sa at jeg burde få noe mer psykisk hjelp. Prat med psykologer, snakke om å gjøre rutine på dagene, ikke lese så mye nyheter, men jeg klarte ikke å la være, jeg hadde ingen kontroll. Jeg kjøpte et pulsoksymeter, bare for å ha noe forholde meg til, dette skal være et bevis for meg selv på at jeg ikke er syk, men så illevarslende målinger: 91, 88, jeg er syk, jeg drar innom legevakten igjen, de finner normale prøver, ingen fare, jeg blir sint på meg selv igjen, jeg dro dit. En uke etter dukker feber opp igjen, med kroppsverk i bena, jeg blir rasende, jeg klarer ikke mer, jeg har ingen kontroll, ingen klarer å hjelpe meg. Feberen forsvinner, men jeg føler enda et pusten er rar, neglene mine ser lilla ut, jeg tar på pulsoksymeteret, det dropper 91, 88, jeg glemmer at dette skjedde jo sist gang, at tar det som et hint om at jeg syk. Pusten føles tung ut, når jeg puster med magen føles det ut som om jeg må løfte tjue kilo vekter med magemusklene for å få et dypt innpust. Jeg ringer 113, en ambulanse kommer, de tar tester, ingen fare på fære. Jeg drar derifra, enda en gang, jeg hadde lagt merke til det, mannen som undersøkte meg i ambulansen snufset, er han smittet, han behandler sikkert flere titalls koronapasienter, han kan være smittet, han kan ha smittet meg, marerittet fortsetter, feberfølelse, vedvarer, jeg svetter på hendene og føttene, pusten føles enda rar ut, og jeg klarer ikke å la være å legge merke til en misfarging på neglene, selv om mannen i ambulansen sa at de så normale ut. Slik har det gått.. Slik holder det på fortsatt... Jeg har ingen kontroll. Jeg føler meg så alene. Jeg er så redd for å bli alvorlig syk.
Avatar

Hei oslogutt

mai 5 2020 - 04:52
Jeg føler med deg altså.nå har jeg hatt halsbettenelse en stund og jeg sliter mye med angst selv har jeg ingen helseangst men plutselig startet jeg å ha pusteproblemer.jeg fikk ikke sovet hele natt i går det gjorde så vondt helt ubeskrivelig vondt.jeg er jo vant med panikkangst jeg og jeg tar stesolid ingenting hjelper det gjør vondt å puste.det har vært mye altså fra i fjor og jeg lever ikke sunt akkurat.men altså i går pratet jeg med med legen og i dag skal jeg til EKG og de skal ta blodprøver.kontaktpersonen min skal være med meg.det som er vanskelig er pusteproblemene mine det gjør så vondt som om jeg ikke får nok luft og det holder meg våken.jeg har det vondt nå også.så føler med deg altså.det er tøft å ha det slik.
Avatar

Re: Helseangst under koronatider - Et levende helvete

mai 5 2020 - 06:52
Hei og takk for omtanken! Uff høres vanskelig ut. Kjenner meg heldigvis ikke såpass fysisk syk akkurat nå, er mer veldig redd for at ting skal bli verre, men kjenner meg igjen i det med pusten, pusten min føles rar ut, som om jeg ikke får nok luft inn, men ikke så mye at det gjør vondt, høres veldig slitsomt ut å ha det sånn, kan hende det er angsten som er veldig intens, jeg vet ikke. Håper det går bra hos legen, og at vi begge kjenner oss friske om ikke altfor lenge.
Avatar

Hei

mai 5 2020 - 06:56
Takk for støttende ord.håper det jeg også.skal fortelle hvordan det har gått.jeg og kontaktpersonen fra komunen skal dit om ikke mange timer.jeg vil bare få det bedre.
Avatar

Oslogutt1994

mai 5 2020 - 13:07
Heii, det er leit å høre at dette viruset skal gå SÅ inn på deg og føre til så mange legevakt besøk..

Jeg sliter selv med flere varianter av angst, og helseangst er en av dem. Er først nå de siste ukene jeg har vært bekymret for viruset, og er så klart redd for at jeg selv skal bli syk. Jeg tenker også at vi med helseangst tror vi har flere dødelig sykdommer i løpet av en uke/ måned. Men igjen, hva er sannsynligheten for at akkurat oss med helseangst skal være alvorlig syk/ dødssyk og de som ikke sliter psykisk sjeldne blir syke? Opp i alt dette må vi også prøve å se litt fornuft. Følger vi forhåndsreglene og er flinke med håndhygiene, kommer vi oss gjennom dette. Vi er friske og unge, og hadde taklet dette viruset, om det skulle ha truffet oss.

Tung pust er et angssymptom, og er så klart ubehagelig når dette også er et symptom på viruset.. MEN du blir ikke plutselig alvorlig syk, dette skjer over tid og du hadde garantert merket om det skulle være noe alvorlig galt. Også husk på at om denne tungespusten og de andre symptomene du måtte merke forsvinner når du får tankene på noe annet, er det kun angst.

Håper du klarer å tenke litt fornuft oppi alt dette, og alt godt til deg<3
Avatar

Hei oslogutt

mai 6 2020 - 04:19
Hvordan går det med deg i dag?
Avatar

Re: Helseangst under koronatider - Et levende helvete

mai 8 2020 - 13:16
Hei! Det går greit. har ikke så mye symptomer akkurat nå, bortsett fra en mild, men litt plagsom tørrhoste, så håper det roer seg ned etterhvert... Åssen gikk det hos legen for deg?
Avatar

Hei oslogutt

mai 8 2020 - 22:43
Bra å høre at det går litt bedre.jo da var kraftigere panikkanfall.jeg har hatt mange panikkanfall men dette her var så ille og det blanda med halsbettenelse.alt forsterker hverandre.blir godt å dra til psykologen min på mandag altså.håper det fortsetter å gå bedre med deg.
Til forsiden