Mange kan sikkert kjenne seg igjen i når jeg skriver dette som overskrift. Tilfeller der man dag ut og dag inn tenker på sykdom, føler på sykdom, kjenner symptomer, redsel, hjertebank osv osv... Dette har rett og slett blitt min hverdag. Fra jeg åpner øynene om morgenen til jeg sovner om kvelden. «Oj.. Var det et symptom?!» Løpe på toalettet og sjekke.. Studere.. Kjenne etter.. Bli redd.. «Nei, det var sikkert bare noe jeg følte....» Gå tilbake til stolen. «Der var det igjen! Samme som i stad... Uff, ja jeg er nok syk! Helvete! Hvorfor meg!? Hvorfor nå?!» Dette er tanker og gjøremål hele dagen. Det spiser meg opp sakte men sikkert...

Jeg har vært innom mange sykdommer. Kreft i lymfer, eggstokker, livmor, føflekker, foten, hjernen, munnen.... Har forestilt meg at det er noe galt med hjertet mitt. Har tatt utallige sjekker for disse sykdommene, men har alltid kommet frem til at det ikke har vært noe. Så er det fellen som mange med helseangst går i. Frykten for det aller verste, av de verste sykdommene man kan tenke seg nemlig ALS. Bare det å skrive navnet får meg til å grøsse, få hjertebank og angst. Jeg har som alle med helseangst hatt symptomer. Hele sommeren gikk jeg og var redd denne sykdommen, men det hele startet med at jeg falt i trappen. Den var kjempe vond i noen uker. Ei natt hadde jeg et skikkelig panikkanfall som resulterte i at hele kroppen skalv og hjertet var på tur ut. Etter dette ble armen min, venstre, veldig rar. Den fikk indre skjelvinger eller en slags vibrering. Det var kraftig og om jeg tok på klesstativet vibrerte hele stativet. Den kraftige vibreringen gikk etterhvert over til indre skjelvinger. Spesielt kom dette om jeg var stresset og sliten. Vibreringen flyttet seg til foten. Den fikk også indre skjelvinger etterhvert. Så gikk det over.... Det hele var stille lenge. Helt til jeg merket små rykk med mellomrom i kroppen. Mest i armen. Og da raser jo selvfølgelig alt sammen igjen. Man kjenner etter.. Om jeg glemmer meg og ikke kjenner etter opplever jeg at det ikke er der lenger, men så kjenner jeg etter. Sitter musestille og kjenner etter..

Har vært hos legen tre ganger. Tatt utallige nevrologiske tester. Vært hos nevrolog som sa at han var 150 prosent sikker på at dette ikke var den fryktede sykdommen. Jeg har vært hos psykolog for kognitiv terapi. Tatt MR av skulder og arm der det ble konstatert kronisk betennelse. Henger sikkert sammen med at jeg spenner meg så på den siden.

Jeg er sliten og lei. Jeg vil ha tilbake livet mitt. Jeg er egentlig kjempe positiv og jeg er en livsnyter uten like. Helt til dette la et mørke over hele tilværelsen. Hvorfor i alle dager skulle jeg komme over denne sykdommen?? Jeg vil ikke vite at den eksisterer. Jeg vil ikke vite symptomene til den og jeg vil definitivt ikke forholde meg til den. Jeg har to små barn og livet er på sitt aller beste! Jeg vil bare leve et normalt liv.....;(

Hei.Jeg leste hva du skrev og tenkte hvor forferdelig det må være å tro at man har alle typer sykdommer og spesielt kreft og bruke så mye krefter fra du står opp.så slitsomt det må være for deg å ta alle disse testene og hvor alle forteller at alt er greit mens du ikke roer deg med det.Jeg tenkte det må være slitsomt for deg.Jeg er selv helt motsetning og det er langt ifra bra det heller det kan ende dårlig det og.Jeg er ikke opptat av min helse mens jeg bekymrer meg mest for de rundt og det er kjempe vanskelig syns jeg.bekymre meg hele tida om alt går bra med dems helse gå rundt og tenke på det så jeg kan umulig forstå hvor slitsomt det må være for deg og tro hele tida at du er syk for kroppen din forteller deg det og det er jo alvorlig for deg når du merker ting hele tida.jeg håper ting blir bedre for deg.

Hei.Jeg leste hva du skrev og tenkte hvor forferdelig det må være å tro at man har alle typer sykdommer og spesielt kreft og bruke så mye krefter fra du står opp.så slitsomt det må være for deg å ta alle disse testene og hvor alle forteller at alt er greit mens du ikke roer deg med det.Jeg tenkte det må være slitsomt for deg.Jeg er selv helt motsetning og det er langt ifra bra det heller det kan ende dårlig det og.Jeg er ikke opptat av min helse mens jeg bekymrer meg mest for de rundt og det er kjempe vanskelig syns jeg.bekymre meg hele tida om alt går bra med dems helse gå rundt og tenke på det så jeg kan umulig forstå hvor slitsomt det må være for deg og tro hele tida at du er syk for kroppen din forteller deg det og det er jo alvorlig for deg når du merker ting hele tida.jeg håper ting blir bedre for deg.

Tungt å ha det slik.
Løsninga er ikke spesielt trivelig; men du må slutte å dra til legen hver gang det dukker opp symptomer som tyder på at du er dødssyk. Utsett et evt. legebesøk til symptomene dine blir verre og gi deg selv mugliheten til å se at det går over. evt at du får en ny sykdom.
Det er ikke spesielt behagelig, men det kombinert med å bli veldig kjent med panikkangtsymptomene man får, gjorde at den nesten forsvant av seg selv uten at jeg dro til psykolog for det. Det inkluderer også panikkangsten.

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg har nok alltid vært en bekymret person, men etter jeg fikk barn nr 2 og mamma fikk tarmkreft så har helseangsten slått ut i full blomst. Det er ekstremt slitsomt å være overbevist om at man lider alvorlige sykdommer hver uke. Jeg har vært innom diverse former for kreft og ALS grunnet leamus og rykninger/during i føttene. Akkurat nå har jeg bestilt kolonskopi undersøkelse på Volvat etter noen uker med oppblåst mage og endret avføringsmønster. Blir helt overbevist om at de skal finne noe galt for hver blodprøve eller undersøkelse jeg tar. Står i kø til psykolog.

Hei! Wow for en likhet mellom oss med det du skriver. Jeg kjenner meg så igjen. Jeg har nå hatt helseangst i ca 2 år. Det startet når jeg skulle slappe av med kjæresten og se på film. Plutselig fikk jeg vondt i brystet og ut i venstre armen. Jeg var nær med å ringe sykebil. Var sikker på at jeg fikk hjerte infarkt i en alder av 20.. jeg gikk å la meg og var bedre dagen etter. Dagene har gått siden den gang og mye har vært ‘’feil’’ med meg.. Har kun sjekket blodtrykk og tatt blodprøve hos legen. Når først legetimen kommer så føler jeg det blir for dumt å ta opp slike ting som at jeg trur jeg har kreft.

Det jeg gjør for å roe ned er å tenke at jeg har vært redd for dette i 2 år og jeg har ikke dødd enda.. hvis man virkelig er syk så vil man ikke være i tvil! Det er godt å komme seg ut på tur i frisk luft og få nok søvn! Min 8 timer.

Jeg håper dine plager roer seg og at du finner din måte å kontrollere de på.

Angst er noe man aldri vil bli kvitt. Tenk om ingen hadde angst. Alle ville gått/ kjørt på rødt lys og hoppet fra en høy bro. Det er sunt med angst, bare man kan kontrollere den.

Anbefaler virkelig Ingvard Wilhelmsen! Han har foredrag på nett, live og fine bøker! Kognitiv terapi!

Masse lykke til! Dette klarer du!