Hei,jeg er relativt ny på forumet her. Jeg sliter med både angst og deperasjon. Føler det hjelper meg å lese her om andre som har det nogen lunde som meg. Noen mener at oppramsing av symptomer er en dårlig idé,mens jeg tenker det kan berolige andre å se at de ikke er alene . For en ting er de "vanlige"symptomer,det kan jo være så mange andre ting en ikke tror noen andre opplever.
Anyway,oppramsing av symptomer er ikke det jeg er ute etter her. Men til dere som har helseangst(først og fremst): føler dere noen ganger at dere er mer sensitiv til smerte enn andre?
Som om det andre kan føle som ubehag,føler du som direkte smerte?
Jeg føler i allefall at min smerteterskel er blitt mye lavere.
Kan hende er det en slags redsel for smerte,som gjør at kroppen er blitt super sensitiv,eller nesten leter etter tegn på at noe begynner å bli vondt?
Og et annet spørsmål jeg har. Hva gjør dere for å skjekke symptomer? Jeg rekner med at å google er vanlig,men har dere noen andre greier dere gjør,sånn fysisk?
Jeg får nesten noen slags tvangshandlinger,som for å bekrefte/avkrefte symptomer,som kan ta mye tid i hverdagen. Legen finner ikke noe galt,men jeg tør liksom ikke stole på at det er "bare"angsten som gjør at jeg kjenner det jeg kjenner...eller tror jeg kjenner. Så da skjekker jeg symptomer. Som for å bestemme meg for om jeg må ringe legen eller ikke,liksom. Noen fler som har det slik?
Jeg føler meg som en idiot som holder på slik. Men,det hadde nesten vært fint å vite at fler opplever/gjør som meg,at jeg ikke er den eneste idioten iallefall

Noen er mer sensitive til symptomer fra kroppen enn andre og har også en lavere smerteterskel enn andre. Er man sensitiv, så kan man jo kjenne mye forskjellig og ekstra god/ sensitiv blir man sikkert på dette, hvis man øver masse- altså ved helseangst, fordi du sier til deg selv at det er farlig og at du MÅ være på vakt hele tiden.
Så lenge du har vært hos legen og nevnt symptomene dine, så tenker jeg at da kan du slappe av, det er trolig bare stress og anspente muskler, stress mage, stress nakke(dertil hodepine) osv. Du ønsker deg trolig garanti for at alt er bra, det er typisk for oss med angst, men den lille usikkerheten må man leve med, ellers vil hele livet ditt gå ut på å sjekke symptomer og dra på legebesøk. Kanskje kan det hjelpe å lese boken om temaet, husker ikke hva den het, til Ingvar Wilhelmsen som er hypokonderlege. Han har også hatt morsomme foredrag om helseangst.

Hei! Jeg kjenner veldig igjen det du skriver. Jeg kan tåle en del smerte, men da må jeg vite "helt sikkert" hva den skyldes. Med en gang jeg blir usikker føles den på en måte verre. Når det gjelder symptomsjekking bruker jeg tidvis mye tid på googling. Men jeg har fått et tips om å sette av en halvtime i uka til bekymringene. Det vil si at når jeg oppdager et symptom, eller en ny og ukjent smerte/fornemmelse, bruker jeg 30 sekunder på å bestemme meg for om jeg skal ringe legen eller avvente. Dersom jeg bestemmer meg for å avvente setter jeg det på lista mi. Den lista blir stående fram til bekymringshalvtimen hver torsdag (eller når man velger å ha det). Da kan du bruke en halvtime på å gå gjennom punktene. Det som ikke gjelder lenger stryker du, og det som fremdeles gjelder men ikke føles like akutt får lov til å stå. Så kan man ringe legen dagen etter, eller la de gjenværende symptomene stå på lista enda en uke. Vet ikke om jeg forklarte meg godt nok, men det er nok en god øvelse. Som alt annet krever det litt trening, og jeg mestrer det ikke helt ennå. Jeg anbefaler også bøkene til Ingvard Wilhelmsen. Hvis du har Spotify kan du søke på navnet hans og få opp noen podcaster han har vært gjest i. Der snakker han om ting som er veldig relevant for sånne som oss.