Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst, panikkangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helseangst, panikkangst

mai 15 2013 - 18:16
Hei!

Jeg er en 24 år gammel kvinne som siden mars har slitt med angstproblematikk. Jeg er i mitt siste semester på sykepleiestudiene, og da jeg var i praksis i mars fikk jeg mitt første panikkanfall. Hjertet begynte å gallopere, bena forsvant under meg, jeg ble varm og kald, begynte å skjelve, var 110 % sikker på at hjertet skulle svikte og jeg skulle dø. Ambulansepersonell kom og så på meg, tok ekg og spurte om jeg hadde stresset mye i det siste. Jeg fikk en kvart sobril og dro hjem. Dagen etterpå møtte jeg opp på skolen, men klarte ikke å holde fokus fordi jeg var redd, kvalm og kjente at jeg ikke hadde kontroll. Jeg fikk akutt-time hos fastlegen min og først da ble jeg kjent med begrepet "angstanfall".

I tiden etterpå gikk det bra i 3 uker, jeg trodde det skulle være et engangstilfelle, men i påsken fikk jeg mitt andre anfall. Etter dette har angsten bitt seg fast i meg. Hver dag våkner jeg med skepsis til en ny dag. Jeg er kvalm og matlysten er mindre. Jeg har begynt å gå til psykolog, men ting tar tid. Jeg er midt oppe i en travel tid med siste innspurt på bacheloroppgave, samtidig er jeg mor til en gutt på 2 år.
Det verste problemet i hverdagen min er PUSTEN. Helt siden jeg ble mor har jeg hatt en følelse av å ikke få dra pusten dypt nok inn. Jeg fremkaller gjesping, små raper og bruker skuldre og hele kroppen for å få tatt ordentlig gode åndedrag. Tidligere har dette vært i perioder, men etter angstanfallet har det kommet ut av kontrolll. Jeg har alltid kjent på noe angst rundt helsen min, men nå er denne forsterket til de grader. Tenker daglig på , og googler altfor mye etter symptomer på kreft og andre snikende sykdommer. Jeg har tatt rtg av lungene, og spirometri, det var normalt.. Nå er jeg redd for tarmkreft, magekreft og hjernesvulst. Magen er ikke god for tiden, men jeg vet jo at dette også kan komme av angst. Hjernesvulsten er liksom det mest "logiske" jeg kan komme på, da jeg ser for meg at det er en svulst som presset på områder som påvirker pusten..

Jeg er glad i å trene, men alt rundt meg har liksom fått en mye større terskel. Jeg gruer meg til alt. Jeg føler meg deprimert, og er redd for at livskvaliteten har sunket, og fortsetter i den retningen. Jeg er redd for fremtiden. Blir veldig lei meg nå jeg tenker på sønnen min og fremtiden sammen med han. Klarer ikke se for meg at jeg skal bli gammel. Er veldig redd for å dø. Føler meg rådløs og vil ofte bare legge meg ned og forsvinne inni søvnen.. Nå er det bachelorinnspurt, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan dette skal gå. Dagene er så sykt opp og ned. Jeg gruer meg også til å være ferdig utdanna sykepleier. SYKEPLEIER - jeg skal jo være selvsikker, positiv og trygg. Jeg føler meg alt annet enn det. Føler meg redd, bekymret og urolig i kroppen.

Akkurat nå er jeg hjemme hos foreldrene mine for å prøve å få mest mulig fokus på bachelorskrivingen.. jeg har begynt å prøve tankefeltterapi. Det er veldig interessant, følte meg faktisk litt lettere noen dager, og trodde jeg var på vei opp. Men i dag kom det tilbake igjen. Blir helt svimmel ved spisebordet under måltider. Pusten vil ikke samarbeide. Jeg vil bare bli som jeg var før igjen.. rolig, glad i livet og positiv.

Er det noen som kjenner seg igjen?
Søker personer med lignende opplevelser, eller bare med gode råd.
Jeg blir så fortvilt!!
Avatar

Noe av det

mai 15 2013 - 20:58
Hei
Kjenner meg litt igjen i det med pusten og kanskje litt i noe av det andre også, men ikke så mye.
Avatar

pust

mai 15 2013 - 21:37
Det er pusten som er verst! Hvordan opplever du din?
Jeg mistenker at det er i perioder hvor jeg føler meg sliten oppi hodet at den forverrer seg. Sånn som i dag, da har jeg hele tiden gått og fremkalt gjesping og liksom bøyd meg fremover for å få nok pust. Føler meg helt utslitt i brystet og oppi hodet.. har problemer med å tro at det BARE er angst til tider!
Avatar

...

mai 15 2013 - 22:07
Det er sånn tung pust og flere ganger så må jeg trekke pusten og puste ut igjen, virker nesten som stopper opp å puste på en måte, men nå har jeg astma også da, det var værre før, har blitt litt bedre i det seinere, også slutta med medisiner, og har gått uten det en stund, så det kan jo være årsaken til det, at kanskje har begynt å bli litt værre igjen
Avatar

Sykepleier

mai 15 2013 - 22:33
Du kommer til å bli en førsteklasses sykepleier!

Det du går gjennom nå, gir deg kunnskap og innsikt som jeg tror de færreste sykepleiere har. Du blir en som kan si "Jeg vet hvordan du har det", og faktisk mene det, til flere av de aller reddeste pasientene. Du får en unik kompetanse. Noe som ikke kan læres gjennom pensum. Men kun gjennom å ha erfart det selv. Kjent det på kroppen.

Du sier du har slitt med pusten i 2 år. Samtidig er du jo her. Du lever. Du har beviselig klart å trekke pusten godt nok i 2 år. Ja, i 24 år. En tredjedel av denne tiden har du attpåtil hatt null kontroll over pusten, fordi du har sovet..

Jeg har lest at panikklidelse er ett av de områdene hvor kognitiv terapi har vist seg veldig effektivt. Derfor har jeg trua på deg og din psykolog. Nøkkelen skal være å klare å akseptere at panikkanfallet er nettopp det: Et panikkanfall. Hverken mer eller mindre.

Som så mye annet er det lettere sagt enn gjort. Og lettere å si enn å høre. Men det må likevel sies! :)
Avatar

Takk!

mai 15 2013 - 23:14
Tusen takk for motiverende ord! De gikk rett inn i hjertet.

Panikkanfall er bare et panikkanfall. Jeg vet det nå, men når anfallet kommer, så er det som om den rasjonelle delen av meg forsvinner. Da er det akutt sykdom da! Og ofte henger disse sykdomstankene seg opp og blir med videre, etter at anfallet er over. Jeg ser den onde sirkelen.. Det er vel en mental kamp jeg må ta. Og det er av stor betydning at andre minner meg på det!!

Det er en veldig fin tanke å komme meg der at jeg kan bruke det i fremtidig jobb ja. Jeg føler jo selv at ingenting er bedre enn å møte noen som vet akkurat hvordan du har det!
Avatar

Helseangst

juni 3 2013 - 16:45
Hei,
det å ha helseangst er rett og slett helt forferdelig. Det å hele tiden gå rundt å være redd for at du selv er syk (som gjelder mitt tilfelle) preger store deler av hverdagen. Selv har jeg nå i snart et år vært plaget med dette. Jeg er selv sykepleierstudent (begynte høsten 2012) og det var under praksis jeg merket dette. Jeg var preget av mye stress, nye inntrykk, krav og forventninger - og fikk plutselig merkelige fysiske symptomer. Så ukart, nummenhet i ben og armer, hodepine - og sa satt angsten igang. I perioder etterpå var jeg meget bevisst på kroppslige plager - hver minste ting. Og etter flere legebesøk (der undersøkelser selvfølgelig var helt normale) forsvant disse plagene i uker/mnd. Da fikk jeg endelig slappet av litt, og brukte opp all energi jeg hadde spart opp (noe som gjorde meg stresset igjen - jeg skulle jo være med på alt). Dette gjorde selvfølgelig at nye plager oppstod. Jeg var sikker på at jeg hadde blodpropp i leggen, hjerteproblemer, hjernesvulst osv, men nye undersøkelser avviste dette. Og slik har det fortsatt det siste året.

Selv har jeg slitt mest med hodepine, tung pust (legger meg om kvelden - føler meg fin - også kommer tungpusten plutselig. Jeg må trekke veldig dype drag og blir redd. I perioder hyperventilering), nummenhet i hender og føtter, muskelskjelvinger i bena, ukart syn og hjertebank/høy puls).

Det å ha angst for sykdom er ikke gøy, men jeg må si meg enig i personen over her at vi kommer til å bli gode sykepleiere! Vi har en erfaring vi tar meg oss videre, en erfaring ikke alle har kjent på selv. Selv tenker jeg at dette er noe som vil bedre seg, fordi det kun er mitt eget hode som "tuller" med meg.

Jeg prøver ofte å fortelle meg at jeg ikke er syk og at leger faktisk har dokumentert dette. Det er kun egne tanker som styrer hvordan jeg har det - og jeg vil jo ha det bra, ikkesant? Det er veldig godt å lese om andres erfaringer om angst, for vi er faktisk mange som sliter med det samme. Selv føler jeg at jeg har en greit kontroll over min angst, og derfor klarer jeg å fungere bra i hverdagen.

Det er bare å ta kontakt om det er noe jeg kan hjelpe med.

Lykke til :)
Avatar

.......

juni 3 2013 - 17:42
Jeg kan nok også ha litt sånne tanker noen ganger, men det er ikke så mye, så veit ikke om kan kalle det helseangst, kanskje bare ett lite snev av det?
Har aldri vært sånn at jeg har gått til lege, og har heller ikke likt den tanken av å gå ditt, syns det kan virke vanskelig. Er det noe man kan kalle legeangst? Kanskje det høres rart ut.
Til forsiden