Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst m.m

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Føler med deg!

aug 29 2013 - 13:49
Kjenner meg så igjen i hvordan du har det!

Siden jeg har akkurat skrevet en egen post om noe lignende, så velger jeg å lime inn det samme her. Så du kan se hvordan jeg har begynt å komme meg ut av helse- og panikkangsten!

"Heisann. Jeg er klar over dette er et diskusjonsforum, men jeg vil gjerne fortelle min historie.

I rundt 10 år, har jeg vært plaget med helseangst og panikkangst. I perioder har jeg vært veldig dårlig, i andre perioder relativt bra. Likevel er 10 år LENGE. Tenk på det, jeg har "kastet bort" 10 år av livet mitt på å være redd. Redd for noe jeg ikke kan styre.
Slik begynte min historie ut av angsten:

Jeg har prøvd medikamenter og samtaler, ingenting har virket. Til slutt slo jeg meg til ro (for noen måneder siden) med at jeg har angst, og jeg får bare takle den slik den er. Kroppen roet seg da en stund, men etter noen dager når jeg var ute å kjørte bil kom et panikkanfall fallende over meg. Jeg snudde bilen, kjørte fort som f hjem, og hev meg i sengen. Jeg lå der og var sikker på min siste time var kommet. Fikk ikke puste, hjertet hamret, svetten rant, alt gikk rundt.. osv! Var tett på jeg ringte 113!
Plutselig innså jeg noe, TENK hvor mange ganger jeg har hatt slike anfall.. Ikke en gang på de 10 årene har disse anfallene vært noe farlig. Kun ekkelt! Jeg bestemte meg, tross alle symptomene, til å hoppe opp av sengen å gå ut, sette meg i bilen, å kjøre til den planlagte destinasjonen. Jeg sa til meg selv at dette er bare angst, og har den ikke drept meg på 10år, dreper den meg ikke i dag heller.
Selv om jeg følte meg jævlig sliten og trøtt utover den dagen, slapp angsten sakte men sikkert taket.
Hver gang jeg har kjent på den, har jeg fått tankene mine over på et annet spor, og alltid minnet meg selv på at angst ikke er farlig.

Den siste tiden har jeg også brukt mye tid på å lese om kognitiv terapi, og få orden på tankegangen min når den begynner å gå i spinn. Jeg har forstått at tanker og følelser er to forskjellige ting, og at automatiske tanker kan gi oss mennesker noen kraftige reaksjoner.

Et eksempel:
Om jeg kjente plutselige smerter i brystet før, ble det panikkanfall med engang.
Om jeg kjenner stikk/smerter i brystet nå, liker jeg å sammenligne det med det å bli skremt av en venn. Du skvetter litt, men så finner du ut: "ahh.. er det bare deg?"
Man kan bli litt skremt, og føle seg litt "on the edge" i etterkant, men om man husker på at det ikke var noe farlig, så vil kroppen roe seg ned av seg selv.

Så nå, har jeg valgt å se på kroppslige symptomer som noe naturlig som alle kjenner, bare at vi med angst overdriver betydningen av de. Ikke en gang siden det panikkanfallet i bilen har jeg latt angsten ta over meg. Ikke en gang har angsten hindret meg i å gjøre det jeg vil. Jeg sier ikke jeg er fri fra angsten, men jeg har vertfall funnet hvordan jeg kan takle den!
Får jeg et panikkanfall igjen, så får det bare være. Det er jo ikke farlig. Litt smerte skal jeg nok tåle! Men å ødelegge livet mitt, skal angsten faen meg ikke få lov til!


Håper at noen av dere som sliter med det samme kan ha nytte av denne tråden. Jeg vil også gjerne høre om dere andre som har greid å takle angsten deres bra, og hvordan dere gjorde det.

Jeg er mer enn gjerne tilgjengelig for å prate med folk, om noen trenger det.

Mvh
Nokernok (M 28)"
Avatar

hei

aug 31 2013 - 15:18
så utrolig dyktig du er! Respekt sier jeg bare,som klarer å pushe deg så mye som du har gjort. Det er problemet mitt at jeg ikke klarer å presse meg gjennom panikken eller helseangsten. Jeg er helt depsperat.
Men utrolig fint å lese ei solskinnshistorie ang at du har begynt å få det til å fungere :) :)

You go man!! :)
Avatar

Fem dager

aug 31 2013 - 16:30
Fem dager er det gått sia jeg svarte på denne tråden. Da var jeg optemistisk. Det var før ekstra slagene satt inn igjen. Men nå skal keg prøve å si til meg selv at det er kun angsten. Hadde jo det masse for fore år sia og ingenting "farlig" skjedde da heller. Men må si at keg er litt nede for telling ja. Men men det snur før eller siden. Har tatt min daglige trim tur alikevel. Vel pg merke blei det ikke mer enn 15-20 min. Men alt av fysisk aktivitet hjelper, spesielt ute i frisk luft
Avatar

Lider med deg...

sep 1 2013 - 22:38
Har blitt det legevakten kaller "en multibruker" :P er der minst et par ganger i uka, noen ganger også flere besøk pr dag. Forferdelige angstanfall, pga brystsmerter, underlivssmerter, ømme fingre, øm i ansiktet (tror jeg får slag )ja og alt mulig... Noen ganger bare sitter jeg der litt på venterommet, for det føles så trygt.
Aner ikke hvor mange hjerteinfarkter eller hjerneslag jeg har kommet inn med der, men det er ikke få...
Er hos legen et par ganger i uka også..
Kan ikke være alene noe sted, vettskremt om jeg feks må ta tog ut fra Oslo , og bort fra sykehus/ leger... Er et kjipt liv å ha det sånn.. Hadde det jo så bra før, tenkte aldri på sykdom og død... Nå går hele dagen med til å tenke på det, søke på nettet, løpe til leger osv... Har ikke så mange gode råd å gi, for sitter i samme smørja selv og aner ikke hva jeg skal gjøre..
Avatar

Huff

sep 2 2013 - 22:50
Ja helseangst er helt ille. Hatt det i ti år. Helt ræva noen år på rad nå. Konstant sjekking av symptomer. Siste uken har jeg vært tre ganger t lege. Innbilte meg jeg hadde eggstokk og tarmkreft. Varierte litt fra dag til dag hva jeg hadde. Idag var jeg på legevakt fordi jeg igjen trodde d var tarmene. Hatt vondt i magen en stund og full krise i hodet. Ble sendt hjem fra legevakt etter sjekk m blodprøver og diverse. Kom hjem og så gikk det en time før det stakk i magen igjen. Så er det på'n igjen med tankekjør. Slår opp på Internett hele tiden og har symptomer på kreft hver gang. Klarer ikke kutte ut. Fatter ikke hvordan det skal snu. Gikk på medisiner før, men ble dårligere av det. Om mulig!
Avatar

hei

sep 2 2013 - 23:23
til Groffo74 jeg har hatt helsangst i ett år nå å vet hvordan det er å dra til leg heltiden vet ikke hvor mange ganger jeg har vært hos legen det siste året . jeg har også trodd att jeg har hatt tarmkreft eggstokk kreft og mange andre former for kreft . Du har kanskje hørt dett før du er nøtt til å slutte å Google vet det kan være vanskelig for jeg var også en googler for noen måner siden blir liksom litt avhengig av det å så tro man att man skal finne noe som kan roe deg ned . kreft er noe folk ofte spør om på nett fortiden å da skal det bare noe ord i din setting som stemmer overens med det som folk har soprt om å da dokker det opp . Å det som blir søkt mest på på googel dokker først opp . Derfor for du ofte treff på kreft . Så mitt råd er å prøve å slutte med det , Det gjør deg ikke bedre det har jeg fått erfart og det som er det verste for meg nå jeg klarer ikke å glemme det som har stått der så får jeg vont noen steder nå å vet att det kan være symtom på kreft blir jeg liv redd , så jeg anger som en hund nå att jeg har lest alt jeg har gjor skulle ønske jeg var uveitten
Avatar

.

sep 24 2013 - 21:15
Jeg har vært der. Jeg hadde også alle symptomene. Det var nye hver uke, og jeg skrev dem ned. Jeg skjønte ingenting fordi jeg hadde ikke erfaring med dette. Det begynte med flere besøk hos legevakten for min del (før jeg innså det var angst), deretter fastlege, deretter psykolog. Jeg fikk god oppfølging og var hele tiden bevisst på at dette var angst, men at det samtidig var viktig for meg å få sjekket ting i kroppen jeg reelt var redd for. Dette hjalp meg å redusere angsten. Til slutt forsvant den ekstremt intense angstperioden. Nå sliter jeg generelt med dødsangst og hjerteangst som jeg alltid kommer til å følge meg. Det går jo mye på det eksistensielle som jeg synes er veldig vanskelig.

Det beste for deg er å erkjenne angsten, ikke være redd for den (som legen min sa). For da kommer det til å roe seg. Si til deg selv at du er frisk, at det er angsten som dukker opp hver gang kroppen er rar. Jeg vet det er vanskelig.
Avatar

Elisabeth...

sep 24 2013 - 21:59
Teknk på hvor mange ganger du har tenkt og trodd at det er noe ålvålig galt........
Men hvor mange av de gangene har det vært noe tragisk.......

Hvor mange ganger har du trodd du har hadt svulster, men det i virkeligheten ikke er slik.....

Neste gangen du føler du ikke kan puste se for deg et vindu Pust inn langs langsia pust ut langs kortsia inn på langsia ut på kortsia.... Husk alle har et melomgulv og det styres av det sentrale nervesystemet og er det siste som kolapser det som styrer hjerte å junger bare funker for det gjør det

Du må det sværre jobbe deg ut av det selv og da må du få bedre komtakt med det som er virkeligog hva som er følelser.... Og ikke stol på gølelsene dine altid for de fyrer fare i brkdelen av et sekund

Ta det at du ikke føler duikke kan puste.... prøv deg på vinduspust, mestrer du det, ja da ungår du mange ganger mange av de abdre symtomene...

Vi tar du ikke føler du klarer puste.... det som hender det fyrer fare adrenalinet når skyhøye nivåer for nå må du virkelig forsvare deg.... Pusten går opp du hyperventilerer føler du vil vime av , men det er faktisk ikke for du ikke puster og det er noe galt med hjertet... det er bare kropens normal reaksjoner på en fare som egentligikke er det men hodet har fortalt at er der....

Men om du føler du ikke kan puste og prøver puste vindu tar du kontrol en plas du mange ganger mister den.... Du kan også etter en tid med vinduspust se at du dør ikke hjertet funker bedre for du har tatt kontrollen.....

Du skal vite jeg følte meg temmelig dum når jeg hadde gåt å være redd for kreft lenge og fikk det og det var plutselig bare en sykdom på lik linje med influensa........ Jeg følte meg temmelig idiot som faktisk hadde vært redd sålenge uten at jeg hadde det , men når jeg fikk det ja da får man bare jobbe

Vil du prate bare legg meg til :)

Til forsiden