Det startet med at jeg siden november 2018 ikke har følt meg bra. Jeg ble kvalm (særlig om morgenen og det ble bedre utover dagen), ør i hodet (som en slags drøm), trøtt og svimmel. Dro til legen og ble tatt blodprøver som viste alvorlig D-vitaminmangel så tar tilskudd. I en periode ble jeg bedre, men nå er det blitt ille igjen.

Jeg tror jeg har både leukemi, hjernesvulst, lymfekreft og munn/halskreft og beinkreft. Jeg begynner å bli mektig lei, og har startet med kognitiv terapi.

Mine symptomer per nå er at jeg 90% av tiden er kvalm om morgenen (går som regel over på formiddagen), svimmel/ør, slim i halsen, føler tungen min er blitt større (har bitemerker på siden). Har litt hodepine, men ikke slik at det plager meg like mye som de andre. Jeg er også ekstrem sliten og orker nesten ikke stå opp om morgenen. Den ene hånden min føles også stiv og "rar" (vanskelig å forklare, men føler den ikke er helt med).

Andre som sliter med helseangst med samme symptomer? Jeg prøver å si til meg selv at jeg mest sannsynlig ikke er syk, men på en annen side så har jeg ikke tatt noen tester heller (bortsett fra de enkle blodprøvene hos legen mtp. vitaminer).

Symptomer ja.. Det blir bare flere av de til mer du tenker og føler på de. Jeg har hatt ganske sterke symptomer i over fem mnder nå. De har avtatt fordi jeg har prøvd å fokusere på andre ting. Slik har det også vært når jeg har hatt diverse andre symptomer og trodd det ene og det andre. For en stund tilbake tenkte jeg pp kreft i magen eller bukspyttkjertelkreft. Fikk reelle smerter i mageområdet og ble selvfølgelig kjempe redd. Plutselig gikk det bare over når jeg fokuserte på andre ting. Det er lett å å si til andre og verre å gjøre det selv: men det beste er å fylle dagene med gode ting. Gjør det du må for å ha det bra. Fyll dagene med artige ting som kino, være med venner, hobby osv.. Til mer du gjør dette til mindre plass kan stygge tanker få....

Jeg tenker først og fremst hvor slitsomt det må være å være redd hele tida for at man har kreft og andre alvorlige sykdommer.Det må kreve mye krefter og energi spesielt å bekymre seg for noe man ikke kan gjøre noe med for alle kan få slike sykdommer.Jeg håper du blir bedre at du får det bedre for du må ha det så slitsomt.