Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst, ALS og leamus

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helseangst, ALS og leamus

des 19 2018 - 00:25
Hei alle dere.

Jeg har lyst til å skrive et innlegg om det jeg har opplevd de siste 2 ukene. Jeg har nemmelig de siste 2 ukene vært i nær konstant panikk over en spesefikk sykdom, ALS, som jeg til tider har vært skråsikker på at jeg har.

Det er veldig mange andre her inne som har skrevet om helseangst og også ALS helt spesifikt, så jeg ønsker å skrive et innlegg om dette av to grunner: Den ene er for min egen del, for å få klarhet i egne tanker. Den andre er at jeg har funnet veldig mye terapi i å lese om andres opplevelser som har vært veldig lik min egen. Jeg har faktisk begynt å bruke det som en taktikk at når helseangsten er på sitt værste så søker jeg opp innlegg om det på dette forumet. Jeg håper å kunne bidra slik at andre kanskje kan gjøre det samme.

Jeg er en 25 år gammel mann fra Østlandet. Jeg har ingen tidligere nevneverdig medisinsk historie. Ingen allergier (kun litt gress), ingen kroniske lidelser annet enn en migrene i ny og ne samt et utslett jeg ikke gidder å gå til legen med. Er fysisk aktiv, og bruker ingen rusmidler annet en alkohol en sjelden gang. Ble diagnosert med depresjon på ungdomsskolen, men har for lengst lagt dette bak meg. Frisk som en fisk.

Det siste halve året har jeg vært mye redd for hjerneslag. Enhver rar følelse i kroppen ble umiddelbart tolket som et. Det værste var på kvelden når jeg la meg for å sove. Da kunne jeg ligge våken i timesvis og kjenne etter om jeg hadde fått et hjerneslag eller ikke. Jeg måtte ofte stå opp og gå frem og tilbake i leiligheten for å sjekke at jeg ikke hadde blitt lam et sted, prate for å høre om jeg snøvlet, og drikke et glass vann for å se om jeg fortsatt kunne.

6. Desember hadde jeg en treningsøkt før ferien, og synes jeg var stiv i høyre hånda når jeg var ferdig. Jeg synes også at finmotorikken var dårligere, akkurat som om jeg hadde blitt mer klønete i kun den hånda. Stivheten gikk ikke bort, og dagen etter fikk jeg med meg halvparten av en episode av "vårt lille land" på TV2. Denne episoden handlet om ALS. Jeg kjente etter dette at helseangsten virkelig begynte å komme. I senga på kvelden begynte jeg å google ALS, og etter noen minutter med dette svartnet det helt for meg. Jeg sto opp og gikk rundt, synes høyrebeinet kjentes "rart" ut når jeg gikk. Jeg hadde i tillegg kraftig og konstant leamus i høyre fot samt prikking og during. Dette spredde seg senere til venstre fot og så oppover beina. Jeg vet ikke hvordan et panikkanfall diagnoseres, men jeg ville karakterisert min opplevelse som det. Var i det øyeblikket 100% sikker på at jeg bare hadde et par år igjen å leve.

Jeg brukte alle mine våkne sekunder den neste uka til å tenke på at jeg kunne ha denne sykdommen. Jeg klarte ikke legge det fra meg. Jeg gjorde ingenting annet enn å sitte å lure på om jeg var dødssyk. Jeg løftet ting hele tiden, tok knebøy og push-ups på badet mens jeg "dusjet" så ikke familien skulle finne ut hvor redd jeg var. Jeg gikk frem og tilbake i leiligheten for å kjenne på hvordan det føltes å gå. Her om dagen greide jeg å knuse en oppbevaringsboks ved å klemme den i filler for å sjekke om jeg hadde styrke i høyre hånda. Gjort mye annet rart også.

13. Desember ringte jeg legekontoret og sa jeg var livreddredd, fikk time på dagen. Leamusen, prikkingen og stivheten var der enda. I tillegg var jeg kvalm konstant, spiste lite, og da jeg sto opp om morgenen frøs jeg slik at hele kroppen ristet. Leamusen ga et "skudd" i bena hvert halve sekund. Den var også tilstede andre steder i kroppen, men sjeldent. Jeg nevnte ikke ALS til legen, men beskrev symptomene. Han sjekket meg for diabetes, nyreproblemer gjennom urin, og tok blodprøver for å sjekke stoffskifte. Ingen feil på disse.

Vi ble enige om ny time over helga, og denne legetimen jeg fortalte han om min frykt for ALS, at jeg hadde gått rundt som en zombie og ikke klart å fokusere på noe annet. Legen min er veldig pedagogisk flink, og ga meg en beroligende tale om hvor irrasjonell min frykt egentlig var. Da jeg fortsatt var bekymret, ga han meg "en full nevrologisk sjekk". Dette innebar sjekk av reflekser i armer, hender og føtter; test av styrke i armer og ben, koordinasjon og finmotorikk. Da han sa han ikke fant noen uregelmessigheter og at alt var bra brast jeg ut i gråt. En lettelsesfølelse som det har jeg aldri opplevd noengang tror jeg.

Denne siste legesjekken var i går. Symptomene er ikke borte, men de fleste av de har roet seg. Hånda virker stivere og vondere enn tidligere men finmotorikken føles helt normal. Det værste er leamusen. Den er der enda, men har roet seg veldig. Fra en leamus hvert sekund er det nå flere sekunder og noen ganger et helt minutt mellom. Kvalmen er bedre, og jeg spiser bedre, men ikke helt på topp enda. Jeg er mye sliten og tung i kroppen, men i varierende grad i.l.a en dag.

For ordens skyld så lister jeg opp alle symptomene jeg har opplever nå:
— Korte "skuddaktige" leamus hvert 5. — 30. sekund, 90% av de i bena, men også i armer/hender/føtter/rumpe/mage/hals. Aldri i samme muskel to ganger på rad.
— Prikking eller during i bena, nesten som en vibrasjon. Ikke alltid tilstede. Gjerne der når jeg ligger eller sitter godt. Har kjent dette opp langs ryggen og opp i nakken.
— Prikking over høyre øre
— Stiv høyre hånd
— Stiv rygg (varierende)
— Følelse av at høyre fot er "rar" når jeg går. Avtar når angsten avtar.
— Stølhet i bena noen dager uten å ha hatt en treningsøkt
— Mangel på appetitt, kvalme
— Sliten
— Giddalaus
— Sommerfugler i magen
— Plutselig risting/skjelving
— Til tider følelse av adrenalin i kroppen

Angsten har ikke lagt seg, og jeg er fortsatt til tider helt sikker på at jeg er alvorlig syk, men så tar jeg meg i nakken og forsøker å roe meg ned. Jeg snubler ikke, mister ingenting, skriver med penn slik jeg alltid har gjort. Klarer å gå langt uten å bli andpusten eller sliten i bena. Alt jeg klarte å løfte før løfter jeg fortsatt. Løp opp en ganske lang bakke tidligere idag uten problem.

Jeg driver meg selv til vanvidd med dette, men jeg håper at jeg kan bli bedre snart. Vurderer privat nevrolog om ikke annet enn å få roet meg enda mer.

Dette ble et fryktelig langt innlegg. Noen andre som har lyst til å dele erfaringer?
Avatar

Er der selv..

des 20 2018 - 22:11
Du har kanskje lest innleggene mine her inne da jeg sliter med mye av det samme som deg. Det er så plagsomt og ødeleggende. Jeg har etter et panikkanfall hatt vedvarende skjelving i venstre hånd og til tider i venstre fot. Noen ganger har jeg også leamus som deg rundt om i kroppen. Det plagsomme er skjelvingen som er der konstant mer eller mindre. Den er mindre tilstede når jeg er mindre stresset og redd.

Jeg har vært hos legen min to ganger og tatt nevrologiske tester. Alt fint. Var hos nevrolog for en uke siden og han sa at han var 150 % sikker på at jeg ikke hadde noen alvorlig nevrologisk sykdom. Men hvorfor forsvinner ikke symptomene da ?! Jeg går og kjenner på det og selv om jeg tenker lite på det er det der fortsatt... Utrolig plagsomt!
Avatar

Re: Helseangst, ALS og leamus

des 21 2018 - 00:54
Det er rart, hvordan ALS er en av noen få gjengangere sammen med MS, kreft og hjerteproblemer blant de med helseangst. Kanskje er det fordi det er en så skremmende sykdom uten muligheter for helbredelse, for det er jo særdeles få som blir rammet.
Jeg har hatt alle de symptomene du lister opp, om enn ikke på akkurat samme måte. For et år siden når ting smalt løs for meg hadde jeg blant annet veldig mye leamus. Og da mener jeg mye. Jeg fant et godt amerikansk forum, som er for de som har ALS, men også en egen seksjon for de som lurer på om de kan ha det. Noen veldig gode råd der hjalp meg, jeg er nå helt sikker på at jeg ikke har ALS. ALS er ikke en sykdom hvor man føler eller tror. Nervebanene blir rett og slett ødelagt, noe som medfører at man ikke kan bruke en muskel. Det betyr at dersom man kan gjøre et spensthopp så har man ikke ALS, uansett hvor mye man føler det er noe galt i akkurat den foten. En med ALS hvor nervebanene til gitte muskel er ødelagt kan ikke bruke muskelen bare litt. Han kan rett og slett ikke bruke den. En annen ting er at fascikulasjone som det heter, kommer i ødelagte muskler hos de med ALS. Dvs at dersom du har leamus i muskelen men samtidig kan bruke den, eller bruke den etterpå, er den ikke ødelagt. Fascikulasjoner er som regel er sent tegn, og kommer stort sett alltid etter muskeltap. Jeg var helt sikker på det at noe måtte være galt, siden jeg hadde så fryktelig mye leamus som jeg hadde. Det gikk bare ikke an å ha så mye uten at noe var skikkelig galt. Men sannheten er den at når jeg nå har fått roet ned mye av stresset, av helseangsten, har det gått over av seg selv. Jeg har fortsatt leamus en gang i blant. Men ikke mer enn jeg alltid har hatt. Akkurat som fruen og alle andre har en gang i mellom.
Dette tror jeg går over hos deg også, bare du klarer å roe ned. Bruk pusteteknikker, lær deg å kontrollere tanker og gjerne mindfullness.
Avatar

Re: Helseangst, ALS og leamus

des 21 2018 - 01:42
Kenny D: Jeg merker at å lese sånne ting som du akkurat skrev har hjulpet veldig. Det å lese at de som har denne sykdommen får leamus sent i sykdommen etter at en eller flere muskler har sluttet å fungere helt var informasjon jeg føler jeg fikk alt for sent. Alle disse diffuse og rare angstsymptomene man får kan ofte overlappe med symptomer på en av de værste sykdommene man kan ha. Google gjør ingen noen tjenester her.

Jeg kan legge til at en annen bit med informasjon som også beroliget veldig var en norsk sykepleier som fortalte at hun hadde spurt 3 ALS-pasienter hvordan sykdommen startet for de, og alle hadde svart at de ikke merket at noe var galt før de hadde ganske alvorlige symptomer — som at de plutselig ramlet og ikke klarte å reise seg igjen eller at en arm sluttet å fungere helt.

Jeg greide å "varsle innlegget over", trodde det var for å varsle at jeg hadde svart!

Avatar

Må være fælt å ha det sånn.

des 27 2018 - 03:51
Forstår godt den frykten som får " oppheng" i noe og man klarer ikke slutte.
Min angst er helt annerledes men dog like utmattende.og har ingenting med min fysiske helse å gjøre forøvrig

Jeg har forresten fått diagnosen MS " for real ". Ble stadfestet etter ryggmargsvæske uttak og mr med kontrastvæske for 2 år siden. Jeg er helt rolig ang dette . Starter på umbagio medisiner fom januar for å sinke sykdomsforløpet. Er spådd et langt og frisk liv frem til jeg er pensjonist. Er 100 i jobb og ser positivt på fremtiden egentlig..
Vet ikke hvor lurt det er å skrive under til folk som har angst for MS at jeg faktisk har MS.

Men altså det finner man ut v ryggmargsvæske og grundig mr. Enten har man eller har man ikke.

Og om man får en sånn diagnose er sykdomsbilde helt annet enn hva det var for 20 år siden.
Avatar

Kenny D!

okt 26 2020 - 21:16
Er du fortsatt her inne?

Har lest innlegg fra deg og ei som heter Veronica*
Veldig opplysende og beroligende!

Lurte på åssen det er med deg idag...
men du er kanskje ikke her inne nå :)
Til forsiden