Jeg vet ikke hvordan starte men det er så mye tomhet inni meg.Det er savn.Alt føles meningsløst.Jeg vil bare forsvinne,Jeg har hatt mye panikkangst i det siste.smerter som gjør så vondt.Livet er blitt meningsløst.Det er så mye savn og lengsel og jeg føler jeg eksploderer.Det er for mye for meg.Alt inni er overvelmende.Så overvelmende og så tomt samtidig.Så nummen og så mye kaos i hode.Panikkangst har økt i det siste.Det er vondt hver gang føle man er i ferd med å få hjerteinfarkt og det gjør så utrolig vondt.Men det hjelper tablettene meg mye med.Jeg vet vel ikke hva jeg skal gjøre av meg av det som jeg er oppi livet mitt.Noen som har noe tips el råd?el rett og slett kommentarer som kjennner seg igjen.

Jeg fikk diagnosen panikklidelse tidligere i år, og kjenner meg igjen i det meste du skriver her! Det med savn og lengsel er klart at man kjenner på; for en tenker at en hadde det jo helt fint før alt dette!

For det ER ufattelig ekkelt med panikkanfall! Jeg har selv hatt episoder der jeg oppriktig har tenkt at jeg kommer til å dø, men på et punkt hver gang merker jeg at jeg blir sliten av alle symptomene! For kroppen jobber på spreng for at vi skal være skjerpet!

Det er en skikkelig fight å gå rundt med en slik diagnose, men jeg selv opplever gode dager, selv om jeg ofte føler meg dårlig. For meg har det vært viktig å være åpen og prate med de rundt meg, for å hjelpe de å forstå situasjoner som kan oppstå.

Ta en dag om gangen! Prioriter deg selv og ikke stress deg opp over noe som helst. Det er min metode foreløpig ????

Som Vinner1999 skrev ta en dag om gangen:) Enting som hjalp meg sikkelig var å se på hva angst egentlig er, angst og panikk anfall er der for å beskytte oss for noe farlig. For oss med angst er denne faren noe vi skaper oss selv, men først og fremst er angsten der for å beskytte oss som nevnt. Det er som en venn i nøden, det som hjelper oss i farlige situasjoner. Angsten er ikke din fiende, den prøver bare å beskytte deg. Selvfølgelig det kan være ufattelig ukomfortabelt, men det går over, som det alltid gjør. Den kommer ikke alltid til å være der, men man må jobbe litt for å bli kvitt den selvfølgelig. Ikke umulig, men ja litt vanskelig. Du klarer dette her! heier på deg!

Takk for gode tips.Panikklidelse er skremmende det er det at det gjør så utrolig vondt.Føler veldig spesielt på det når jeg føler jeg mister kontroll at panikkanfallene blir verre.

Jeg kjenner meg igjen i det du/dere sier og har slitt med diagnosen panikklidelse i flere år tidligere. Jeg hadde anfall daglig og så ingen ende på det. Det ødela store deler av vidregående for meg. Fikk mye «trøst» fra lege og psykolog som ønsket å roe meg. Det gikk på å prøve å ufarligjøre angsten og spørre mye spørsmål. Jeg var også gjennom «kognitiv terap» (eksponeringsterapi) i gruppe. Det synes jeg ikke hjalp så mye men jeg skjønte fort at dette faktisk var løsningen. (Det er en grunn til at denne terapiformen er annerkjent som den mest effektive mot panikklidelse). Etter mye frem og tilbake knakk jeg koden som jeg vet har fungert for både meg og andre med samme problem. Ut og løpe. Eller inne. Løpe. Høres kanskje rart ut men det å løpe, ikke styrketrening, LØPING vil mest sannsynelig hjelpe deg. Ja, det er tungt i starten, kanskje i flere uker men etter de tunge ukene hjelper det seg. Når den jobben er gjort er det neste å rydde opp i kaos i livet ditt. Ujevn døgnrytme? Alkohol/rusmidler? Rot i hjemmet? Høyt inntak av koffein fordi du alltid føler deg trøtt? Ugunstig livssituasjon? Annet kaos som må ryddes opp i? Dette må vekk. Det er utenkelig for mange når livet føles så tungt fra før men for deg med panikkangst vil dette ta livet ditt til nye høyder. Her må man bite tenna sammen og plage seg selv frisk. Igjen, du bare MÅ. Rutine rutine rutine, orden, drikk mer vann!

-Dette er selvfølgelig en individuell erfaring som nok ikke fungerer for absolutt alle men jeg har snakket med flere som har tatt disse levereglene i bruk og fått det mye mye bedre.

Utenom dette må du selvsagt tilpasse eksponeringen til det du sliter mest med. Det er nå du skal gjøre det du er mest redd for og du skal gjøre det igjen og igjen og igjen. Gjerne få noen med deg som du er trygg på og som kan dra deg gjennom de første gangene når det er så ille at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Kom deg gjennom det uansett, og gjør det 100 ganger til. NÅ!

Takk for mange gode tips Varmeovn.Det er vanskelig å tenke slik når det er på sitt verste.Det er da det er mest utfordrende å tenke slik da det bare å tenke krever mye.