Uansett hvor jeg går i distriktet så føler jeg meg hatet. Mulig jeg er på kanten til paranoid nå, men er fryktelig ubehagelig. Var på en utflukt denne uka utenfor mitt hjemsted, der følte jeg folk behandlet meg normalt uten noen kalde blikk. Jeg har en alvorlig psykisk diagnose som jeg er redd folk dømmer meg for, selvom jeg har fått bevist nokk her jeg bor jeg gjerne vil klare meg uten nav - uten hell.

Tror dere folk ikke liker meg? Eller er det den paranoide delen av meg som slår ut i full blomst så fort jeg går ut av døra? Uansett så kommer jeg alltid hjem med følelsen av å ikke bli likt, og den er ikke god.
Har hørt dette er søppeltanker, men tenk om folk ikke liker meg pga hvordan jeg ser ut? Føler meg normal, men noenganger føler jeg meg veldig fin. Kanskje folk hater meg fordi jeg ser bra ut? Er dette reelle tanker?

Hadde satt pris på å få høre ærlige svar. God helg :-)

Det er nok paranoide tanker ja.

Men det er klart at andre også kan merke om du er ekstra usikker. Og at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til dette. Og at du igjen merker deres usikkerhet ovenfor deg.

Selv har jeg vært i lignende situasjon. Og dette er slik jeg resonerte meg frem til virkeligheten.

Mitt råd er å fokusere denne opplevelsen på din egen usikkerhet og paranoia. Enkelte er flinkere enn andre til å se hvordan enkelte har det. Men ikke bry deg så mye om de oppdager/reflekterer over din usikkerhet. Bare fortsett å jobb med deg selv.. prøv å stå i det som er vanskelig og opplev at det ikke er farlig. På denne måten tror jeg du vil på sikt oppleve å bli sterkere om mer sikker på deg selv. Dette vil også andre oppleve og respektere ;)

Takk