Hvorfor skal det være så vanskelig å få hjelp?

Hvem er de som tror at når man er deprimert så skal man orke/tørre/gidde å bestille time hos fastlege for å syte om at man er deprimert slik at man kan få time hos psyokolog? Og hvis man ikke har ræva full av penger så må man orke/tørre/gidde å skrive søknad for å få plass til en psykolog. Og når denne søknaden er sendt rundt om til de nærmeste 50, får man avslag på 98% av dem pga manglende kapasitet. Og hvi man får et positivt svar så kan man banne på at vedkommende man har fått plass hos ikke er riktig vedkommende. Men man prøver.
Til slutt må man begynne på nytt igjen.

Hvis krisen er av en mer akutt karakter så man man selvsagt syte og klage seg inn til en time på psykriatisk poliklinikk, men da må det VIRKELIG være krise. Så kan man sitte og skrike til en psyokog et par timer før ressursen er brukt opp, og så må man orke/tørre/gidde å skrive søknad for å få plass hos en mer permanent psykolog.

Nå er jeg så heldig at jeg har blitt student, og kan skryte av et godt helsetilbud der. For når jeg skulle pøve å bestille en time hos psykolog i dag morres (og, ja, det har timebestilling èn gang i måneden) så var det allerede fullt. For hele oktober. HURRA!
Hva er et liv verdt?
Og hvis staten ikke kan ta vare på sin befolkning, hvorfor er det da en kriminell handling å ta livet av seg selv?

Har jeg noen alternativer?

Man har KRAV på hjelp når man har en psykisk lidelse! Enten det er kø eller ei! Har du fått avslag på søknadene? Kanskje du har fått feil behandling hvis det ikke har hjulpet deg til nå? Jeg synes det er trist at du ikke har fått noe hjelp!! Har du prøvd medisiner? Det sies jo at det kan hjelpe litt på, til man får annen behandling...

Min er faring er at det finnes mye god hjelp å få når man først kommer inn på rett sted. Så ikke gi opp!

Nå er det jo veldig forskjellig fra fylke til fylke når det gjelder kapasitet. Men man har som nevnt ovenfor, krav på hjelp. Men det er ventetider, man får som regel ikke time hos psykolog i løpet av ei uke, sånn er dessverre helsesystemet i Norge. Man kan gjerne mene det er tragisk, men det finnes veldig god hjelp der ute også.

Om legen din er vanskelig å snakke med, så anbefaler jeg deg å oppsøke en annen lege som kan henvise deg videre. Er det mer kritisk det du sliter med så er det alltid hjelp å få. Hvis du sliter sterkt med noe du ønsker å bli henvist til psykolog for så bør ikke legen din være så vanskelig å be.

Når det gjelder poliklinikker er det store forskjeller og noen tillater en å gå der over lengre tid. Man blir ikke kastet på dør om man virkelig trenger hjelp. Enten hjelper de deg på veien videre eller lager en forlenget avtale med deg.

Når det gjelder å havne hos feil psykolog, så er dette noe som faktisk kan skje. Mange terapeuter arbeider forskjellig og det passer ikke alltid på første forsøk. Man kan være heldig og havne riktig med en gang, eller så må man undersøke litt rundt og prøve å finne en som arbeider slik en selv ønsker å få hjelp hvis man ikke er fornøyd med den man blir henvist til. Men så lenge man er åpen og forklarer hva som er problemet og hvorfor det ikke fungerer, så hjelper de deg til å finne en som kan tilby mer riktig hjelp for deg.

Mange meninger om helsesystemet i Norge, og i hvertfall når det kommer til psykiatrien, men vil du ha hjelp, skal du få det.