Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Har jeg angst? Er jeg syk? Jeg skjønner ikke hva som skjer..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Har jeg angst? Er jeg syk? Jeg skjønner ikke hva som skjer..

april 4 2013 - 02:10
Jeg har helt siden slutten av 2010 slitt med helsa, og blir bare mer og mer rådvill. Jeg skjønner ikke hva angst er, og jeg skjønner ikke om det er angst jeg sliter med. Jeg sitter i rullestol (fysisk sykdom/skade), og legene ser aldri noe annet enn rullestolen, de ser ikke meg, individet - og jeg blir ikke tatt alvorlig når jeg ber helsevesenet om hjelp. En lege sa til og med "du som sitter i rullestol kan jo ikke forvente annet enn å være i dårlig form", jeg har i tillegg nedsatt lungekapasitet. Jeg har grått mange tårer, jeg er redd for at dette er et liv jeg må bli vant til å leve, og det skremmer meg enormt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det begynte med at det "smalt" inni hodet mitt, som lyn fra klar himmel, hvorpå jeg ble veldig tungpustet, utrolig svimmel og veldig kvalm. Jeg ante ikke hva som skjedde, ble veldig redd og ble hentet med ambulanse og kjørt til nærmeste sykehus. Jeg lå på legevakta i fire timer, det ble tatt utallige blodprøver og ingenting ble funnet. Jeg ble sendt til "min" avdeling, og fikk et veldig ubehagelig møte med en overlege som nesten klarte å overbevise meg om at jeg står med en fot i grava, og utviklet en form for dødsangst og en depresjon. Hun klarte å trå meg så langt ned i søla som jeg aldri har vært før, og det knakk meg nesten. Jeg ba på mine knær om å få sjekket hodet med MR, men da ble jeg ledd av og fikk beskjed om at det var en altfor dyr undersøkelse til å foreta uten mistanke til noe. 4 måneder senere fikk jeg imidlertid henvisning til MR av fastlegen min (jeg brøt sammen i gråt på kontoret hans, mens jeg tryglet om hjelp), 3 måneder senere fikk jeg undersøkelsen, og ytterligere 4 måneder senere fikk jeg vite at jeg hadde spor etter et gammelt infarkt i lillehjernen. Siden et infarkt blir gammelt på én måned er det umulig å si om det var det som skjedde den høstdagen i 2010, siden jeg ikke fikk MR med en gang, og p-pillene mine ble umiddelbart byttet ut med Albyl-E. MR-en som ble tatt 7 måneder etter at hendelsen fant sted viste ingen tegn til mindre infarkt, så nevrologen forsikret meg om at det ikke var fare for at det ville skje igjen.

Jeg er hellig overbevist om at denne hendelsen, om det nå faktisk var da infarktet fant sted eller om det var et kraftig angstanfall, og det at jeg ble behandlet så dårlig av denne overlegen (det er mye, mye mer enn jeg forteller her), utviklet angst hos meg - en lidelse jeg ikke forstår. Fastlegen min ville henvise meg til en utredningstime, men det fikk jeg avslag på siden jeg "ikke var syk nok".

For bare noen uker siden var jeg tilbake hos fastlegen min, hvor han atter en gang tok noen blodprøver som alle var normale. Hjertet mitt ble grundig undersøkt etter at jeg var helt sikker på at jeg var i ferd med å få hjerteinfarkt, og kardiologen uttrykte faktisk overraskelse over at hjertet mitt var så sunt som det var (siden nedsatt lungekapasitet gjerne viser "skader" på hjertet). Han bestemte seg for å henvise meg til MR-undersøkelse igjen, for sikkerhets skyld - og jeg har fått time i mai. Jeg tror vel egentlig ikke de finner noe nytt, men jeg er ubeskrivelig redd for å oppleve noe lignende igjen.

Tingene som plager meg kan være alt fra svimmelhet, ørhet, kvalme, hodepine, muskelspenninger (men også fra feilstillinger i kroppen), summing i hodet, kalde hender, kaldsvetting, følelsen av å skulle besvime, hjertebank, "sukk"/"ekstra hjerteslag" som kjennes ut som å få en knyttneve i brystet, en følelse av å være konstant sulten selv om jeg vet at jeg har spist nok til å være mett, ubehag i magen, uro, følelsen av å ikke få nok luft selv om jeg puster normalt, høy puls, synsforstyrrelser..

Historien siden høsten 2010 er lang, og det er mye å fortelle for å få noen sammenheng i dette, i det jeg føler, for å skjønne meg. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne, om noen kan hjelpe meg? :(
Avatar

Angst

april 4 2013 - 09:27
"Tingene som plager meg kan være alt fra svimmelhet, ørhet, kvalme, hodepine, muskelspenninger (men også fra feilstillinger i kroppen), summing i hodet, kalde hender, kaldsvetting, følelsen av å skulle besvime, hjertebank, "sukk"/"ekstra hjerteslag" som kjennes ut som å få en knyttneve i brystet, en følelse av å være konstant sulten selv om jeg vet at jeg har spist nok til å være mett, ubehag i magen, uro, følelsen av å ikke få nok luft selv om jeg puster normalt, høy puls, synsforstyrrelser.. "

For meg høres dette ut som klassiske sympotmer på (panikk)angst. Samme hva som feiler deg, bør jo dette behandles. Kanskje er det en psykolog eller psykiater som kan hjelpe. For uansett om du har nevrologiske lidelser må angsten behandles som det den er.
Til forsiden