Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Har barndommen noe av skylda?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Har barndommen noe av skylda?

jan 5 2013 - 19:23
Tror dere det er ting fra barndommen som er skyld i våre psykiske problemer idag?

Selv tror jeg litt på det.
Så vidt jeg vet er det ikke noe jeg kan ha arvet, men heller ting jeg har opplevd.
Min mor og jeg flytta 70 mil unna familien når jeg var ganske liten fordi min daværende stefar fikk ett jobbtilbud. Ett år senere forsvant han og min mor fikk økonomiske problemer og vi flyttet rundt mye og bodde hos ulike venner og steder.
Jeg har måtte tilpasse meg nye steder og mennesker ofte, samtidig som livet hjemme har vært ustabilt til tider med alkoholproblemer og som sagt, dårlig økonomistyring. Miljøet rundt meg som tenåring var vel heller ikke det beste å vokse opp i, med mye alkohol og rus i omgangskretsen.

Tror dere disse dårlige erfaringene har noe skyld i at man idag sliter med dårlig selvbilde, lave forventninger til andre mennesker og evt. sosial angst?
Avatar

Å jada.

jan 5 2013 - 19:59
Jeg vet at mye av mine problemer kommer av at jeg ble mobbet i 11 år på skolen, og tre år av de store barna der jeg vokste opp før jeg begynte på skolen. Godt hjulpet av 10 år i voldelig forhold etterpå så klart, men ja, det er barndommen som er skylda. Og jeg tør faktisk påstå at eneste grunnen til at jeg enda sitter her, er den tryggheten og varmen jeg fikk fra familien da jeg vokste opp.
Avatar

ja

jan 5 2013 - 20:03
Ja, det er for meg helt opplagt. Klare å se sammenhengen, og så godta at det har vært en del av livet. Når en først ser grunner og sammenhenger, så kan en bli ganske bitter, så det virker som det er så mye lettere og en slipper å ta ansvar for seg selv og sin utvikling ved å tro at det er arvelig. Men ved å tilgi eller akseptere (akseptere er ikke et helt riktig ord) det som er hendt, så vil en også klare å komme seg videre , istedenfor og bli i bitterheta.

Sliter selv med å tilgi og akseptere at sånn har livet mitt vært og konsekvensene av det.
Avatar

Det spørs

jan 5 2013 - 20:05
jo litt på hvordan du er som person og litt på om du hadde noen i nærheten av deg som du var trygg på i oppveksten. Jeg tror barn kan tåle veldig mye så lenge de blir elsket og får masse kjærlighet.
Men sånn bortsett fra det så er det vel innlysende at omsorgssvikt og misshandling i oppveksten kan gi psykiske problemer i voksen alder. Jeg har ptsd på grunn av det.

Mye kommer ann på om du hadde usunne relasjoner i oppveksten og om de fortsatt er en del av livet ditt.
Avatar

Så klart.

jan 5 2013 - 22:31
Det er jo bevist at barndommen er med på å skape psyken våres, og det er jo ikke rart, det er da vi har den største utviklingen som menneske både motorisk, sosialt og psykisk.
Mange arver psykiske lidelser, men det er ikke slik at man MÅ arve en psykisk lidelse, det kan komme av miljø også.
Man er også utsatt for reaksjoner ved store overganger i livet når man er i puberteten.
Til forsiden