Jeg var med i forskning angående den typen epilepsi jeg har.jeg var en av de som ble valgt om å bli med og det var tungt å bli dratt i det men jeg sa ja.nå kom noe av det de hadde funnet.blant annet at mange med den typen har impulsivitetsproblemer har impulsiv atferd har problemer med innstilling til nye situasjoner problemer med å løse oppgaver og forskjellige andre ting som stod der men greia er den når mye av min impulsivitet henger men epilepsien så får jo ikke jeg endret på noe for det har ikke med tanker å gjøre på samme måte som andre ting som man kan endre på det er hjernen.det er hjernen og nå føles alt helt håplost.det er epilepsien og psykiske lidelser som forsterker hverandre.de påvirker hverandre.så selv når epilepsien er blitt bedre og jeg bruker gode medisiner så ligger dette igjen at det har endret hjernen men dette er så tøft for meg og så vondt hva gjør jeg når jeg ikke får endret på ting.jeg er så trist og skuffet.jeg får ikke stoppet el jobbet med impulsivitet når en del av det har med epilepsi å har dere råd.kan dere si noe for jeg er langt nede og trist nå.

At det er epelepsien som ligger og ødelegger betyr ikke at tankemønstre kan forandres. Det er kanskje verre men ikke umulig. Tanker er en merkelig ting. Selv om IQ scoren er lav så kan man lære mye og bli klok, selv om man ikke nødvendigvis er intelligent. Hjernen er kompleks. Jeg synes ikke du skal gi opp.

Og om man ikke kan gjøre noe med symptomene så kan man finne omveier rundt symptomene.

Dere er så hyggelige.jeg er veldig trist.jeg ble med på forskninga for at det skal hjelpe andre også men jeg er langt nede nå.selv om anfallene ikke kommer nå siden jeg bruker god epilepsimedisiner så at dette på en måte ble igjen.den impulsiviteten jeg har.jeg sliter med psykiatriske diagnoser også så det er en blanding av epilepsi og psykiske lidelser men må si jeg er veldig lei meg på grunn av dette når jeg så det på papiret.jeg føler så mye håploshet nå og tenker hva er vitsen med livet.jeg er lei meg veldig nå.takk libra for fine ord.du er snill.limbeck takk for fine råd som alltid jeg er langt nede etter dette nå.dine råd betyr mye men hva er vitsen med å tenke hvordan jeg får det fremover.det brevet fortalte jo alt egentlig på en måte angrer jeg på dette også dere aner ikke.jeg utsatte meg selv for dette når sykehuset ringte og sa ja til å bli med selv om jeg tenkte orker ikke tenke på alle de fæle anfallene jeg slet med i så mange år også kommer forskninga som viser tydelig at mye av den impulsiviteten jeg har skyldes også epilepsi og psykiske lidelser sammen.de påvirker hverandre.jeg angrer så mye.angrer så mye.burde aldri sagt ja.noen ganger bedre å ikke vite.