Har det helt for jævlig i dag. Tung i hodet og dødsangsten er som værst! Trenger noen å snakke med som er i samme situasjon som meg. Er helt for ille.

Hei:) går du i terapi eller? Jeg har ikke dødsangst, men generalisert angst. Jeg finnes ikke redd for å dø av en eller annen grunn. Men til gjengjeld er jeg livredd for alt annet, som å gå ut døra. Uansett, jeg har også en ekstremt tøff periode for tiden. Våkner om morgenen og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen.. Men jeg kommer meg gjennom dagen.. Dag etter dag. Det er ikke mye til liv akkurat nå, men jeg har hatt angst i mange år og vet at det er dårlige perioder og bra perioder. Så jeg har lært meg å leve for de bra periodene.. Jeg skjønner i allefall hvor jævli du har det, men bare det at vi skriver her inne betyr jo at det er håp for oss Hehe. Da prøver vi i allefall aktivt å gjøre noe med hvordan vi har det:) god helg:)

Starter med terapi fra fredag i neste uke:) Er redd for å dø,og har generalisert angst. Fikk plutselig angstanfall på jobben,og siden har jeg vært plaget med det. Skjelver og har hjertebank! God helg:)

Jeg fikk også mitt første angstanfall på jobb. Trodde jeg skulle dø, dro til legen dagen etter som bestilte CT, MR og det som måtte være. Jeg skjønte jo ikke at det var angst, men fikk i allefall en grundig undersøkelse som viste at det fysiske var i orden hehe.

Men, når det først gikk opp for meg at det var angst så ble alt veldig tungt når jeg skjønte at jeg måtte gjøre en stor del av jobben selv. Brekker man benet får man en gips, må vente noen uker og så er man frisk. Med angst kan man ikke vente noen uker og så bli frisk. Man blir rett og slett ikke bedre med mindre man eksponerer seg for det man er redd for.

Men så bra at du skal begynne i terapi, det har hjulpet meg masse, selv om det har vært en langsom prosess. Etter tre forskjellige terapauter, går jeg nå til en psykiatrisk sykepleier som også er gestalt terapaut. Jeg synes i allefall kjemi er veldig viktig, vil ikke utlevere meg til hvem som helst, og for min del har galgenhumor vært litt viktig og at alt ikke trenger ikke være kjempeseriøst hele tiden. Det er den eneste måten jeg klarer å komme litt utenfor meg selv og se ting utenifra. Som for eksempel hvorfor er jeg livredd for å ta bussen? Det er jo helt idiotisk egentlig! Folk i andre land må gå gjennom krigssoner for å komme seg til jobb, og bussen i 10 minutter vipper meg av pinnen.

Uansett så syns jeg du burde se frem i mot terapi og prøve å "glede deg" (Høres kanskje rart ut). Du gjør faktisk noe for å løse problemene dine.. det skal du være stolt av! Syns det i seg selv hjelper veldig, fordi i allefall jeg får en mestringsfølelse av at jeg prøver å gjøre noe med problemene mine. At man ikke bare sitter inne å venter på at ting skal gå over. Og det blir bedre! Det kan jeg og hundrevis av andre her inne love deg. Det går opp og ned, men etterhvert blir ikke nedturene så dype og du vet hvordan du skal unngå de :)

En trøst at vi ikke er alene om de samme problemene her til lands!:) Er en ekkel og ubehagelig følelse. Har tatt Ekg flere ganger,og har ikke vist noe tegn på hjerteinfarkt/hjertestopp.Har blitt for ille de siste ukene desverre.

Jeg svarer sent.. Midt på natta jo...:-( Ligger her og er overbevist om at jeg har hjerteflimmer... Har vel faktisk noen symptomer... Har time til legen den 23, men ringer legen i morgen.. Bedre føre var. Men så er vi jo også alltid det. Er lei av å plage legen,som har mer enn nok av pasienter som faktisk er sjuke.. Jeg har blitt dårligere med årene, men ser frem til at det snur:-)

Innbiller meghele tiden at jeg skal død av hjertestopp,enda jeg har et fint og normalt hjerte. Hatt sjelving siden fredag nå:(

Jeg sliter med det samme som deg, vanskelig og ha det slikt :(