Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Gruer meg til å reise

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Gruer meg til å reise

mars 31 2019 - 00:16
Hei! Jeg er ei 17 år gammel jente, jeg fyller 18 i år. Jeg vet ikke hvor mange som er aktive på denne tiden, men jeg har i hvert fall flest bekymringer når det er sent om kvelden og natten. Dette blir også en litt lang post, så takk til dere som orker å lese!

Jeg har alltid elsket å reise, og gjorde alt jeg kunne for å reise så mye som mulig. Jeg levde for den neste reisen jeg skulle begi meg ut på, om det så bare var en togtur til nabobyen!

Nå hater jeg å reise. Jeg takler det ikke. Jeg gruer meg. Jeg blir kvalm. Jeg vil gråte. Jeg vil bare bli hjemme.

Jeg har hatt fransk i snart 5 år, og har siden ungdomsskolen hatt så sykt lyst til å dra til Frankrike. Jeg gledet meg til videregående, siden vi mest sannsynlig skulle på klassetur til Frankrike. Nå skjer det, om under en mnd. Da skal jeg og språkklassen min til Frankrike, og jeg gleder meg ikke i det hele tatt. Jeg vil ikke dra. Jeg vil ikke reise. Jeg vil ikke være hjemmefra. Jeg vil bare dra på skolen, komme hjem og ligge i senga. Trygt og godt. Trygge og gode rutiner.

Vi skal ta tog i 7 timer, deretter fly i ca 3-4 timer. Sist gang jeg tok tog, så måtte jeg låse meg inn på togdoet med kraftig oppkast og kvalme. Ikke fordi jeg var syk, men fordi jeg gruet meg så til å ikke være hjemme. Når jeg kom frem dro jeg til broren min i noen dager i stedet for å dra videre. Men når jeg først dro videre så gikk det fint, og jeg koste meg skikkelig mye på det arrangementet jeg skulle på. Togturen hjem var likevel en lettelse.

Og nå sitter jeg her, med dårlige vibes fra forrige togtur og også dårlige vibes fra forrige flytur jeg tok. Forrige flytur var når mamma hadde fått hjertestans og vi ikke visste om hun skulle overleve, say no more. Jeg kastet ikke opp på flyet, men magen var garantert tom før flyturen.

Dette blir så vanskelig. Alle andre gleder seg, og jeg gruer meg. Når jeg forteller folk at jeg gruer meg, så skjønner de ikke noe i det hele tatt. Virker som om at alle andre har det så enkelt og ikke møter noe motstand..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, eller hva jeg skal gjøre. Jeg VET jo at jeg kommer til å kose meg i Frankrike, men reisen til et ukjent sted er uutholdelig. Jeg vil ikke kaste opp på verken toget eller flyet, eller før eller etter eller imellom. Hater å kaste opp... Hater denne uroen som jeg kjenner på hver dag. Den kommer mest om kvelden, teorien min er at den kommer om kvelden fordi da er jeg mest sliten..

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Å si i fra til vennene mine som jeg reiser sammen med for å få litt gode ord hjalp jo ikke, siden de ikke skjønner noen ting. Jeg kunne jo snakket med fransklæreren min, men jeg har så lett for å begynne å grine når jeg skal snakke med andre utenom vennene mine om ting jeg misliker. Jeg tror uansett ikke hun kan hjelpe meg noe særlig. Foreldrene mine vil jeg ikke snakke med, det er nok dramatikk og bekymringer i dette huset etter mamma fikk hjertestans og alle hjerteinfarktene til pappa. Jeg vil ikke vær en ekstra byrde for dem akkurat nå, uansett så vet jeg av erfaring at de ikke skjønner seg helt på meg og mine bekymringer.

Jeg har betalt mye penger for denne turen. Det er kjipt at sparingen, alle de ekstra timene på jobb og den egentlig flotte opplevelsen går i vasken fordi jeg ikke greier å håndtere tankene og bekymringene mine. Fordi her ligger jeg, kvalm som bare pokker og føler meg hjelpesløs.

Målet er: Greie å reise til Frankrike, ikke kaste opp på reise eller oppholdet, og ha en OK reise.

Er det noen her som har lignende følelser og tanker? Noen som har gode råd til hvordan takle urolige tanker og fysiske reaksjoner på det psykiske? Hvordan takle lang togtur og flytur?
Avatar

Re: Gruer meg til å reise

mars 31 2019 - 03:41
Kanskje du kan snakke med en lege på en ungdomshelsestasjon om å få noe beroliggende for reisen?

Det er ikke så uvanlig å reagere med angst på traumatiske situasjoner, som det høres ut som du har vært gjennom med moren din. Dessverre er det ikke alle som forstår seg på det uten videre, men det fins forståelse og hjelp på de rette stedene. Ta det opp med lege, så du kan få egnet behandling.

Håper det ordner seg.

Avatar

Jeg er kommet hjem fra reisen

april 28 2019 - 15:43
Hei!

Jeg skulle bare oppdatere dere på dette. Jeg dro til legen og spurte om beroliggende medisin for reisen, men det fikk jeg ikke. Jeg tenkte at det kom til å gå bra uansett, at jeg sikkert bare var sliten av alt. Så fikk jeg påskeferie og skulle slappe av, men det ble så mye styr hjemme at jeg ikke fikk slappet av noe som helst. Da fikk jeg samtidig muligheten til å fortelle mamma at jeg gruet meg så mye, at jeg ikke ville dra og ikke trodde jeg kom til å takle reisen. Det var veldig deilig at hun visste det, slik at hun ikke ble overrasket hvis jeg ikke skulle greie å reise eller bli dårlig på reisen.

Natt til onsdag reiste jeg til Frankrike, 6 timer tog og 4 timer fly med en mellomlanding. Jeg hadde kun spist 3 knekkebrød hele dagen før jeg skulle reise, for å ikke kunne ha noe å kaste opp. Jeg gruet meg så mye, og var så kvalm. Men etter en stund på toget, så følte jeg meg straks mye bedre (til tross for at hun jeg hadde bestilt billetter sammens med og skulle sitte med ikke dukket opp).

Hele reisen gikk ekstremt bra. Jeg fikk til og med til å spise under reisen, og jeg følte meg veldig bra. Flyturen var litt jævlig, siden jeg ikke er så glad i å fly. Når jeg kom frem til Frankrike, så ville jeg ikke hjem i det hele tatt! Jeg savnet så vidt hjemme, og det var en så deilig å befriende følelse. Jeg har ikke følt meg så glad og lykkelig på mange måneder!

Jeg kom hjem klokka 6 på morgenen i dag. Hjemreisen gikk også bra, selv om at jeg ville bli enda litt lengre ;)

Jeg driver nå å planlegger mine neste turer til Frankrike. Det blir ikke i sommer siden jeg har jobb, men neste vår/sommer så blir det! Jeg kommer ikke til å reise så mye, selv om at dette gikk bra. Men når jeg må reise, så vet jeg at det kommer til å gå bra! Så deilig!
Avatar

så godt å høre..

april 29 2019 - 23:10
at reisen gikk mye bedre enn forventa.Hva var det som fikk deg til å dra allikevel?Høres ut som om det lettet mye at du greide å fortelle moren din at du gruet deg. Synes det var unødvendig strengt av legen din å ikke kunne gi deg noen få beroligende tabletter bare for reisen, men du klarte det jo uten:)Jeg har også en hjertesyk far, og opplevd hjertestans,og hadde angst lang tid etterpå.Fint å se en mestringsopplevelse på dette forumet også.
Til forsiden