Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Gir opp skolen pga sosial angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Gir opp skolen pga sosial angst

mai 28 2013 - 02:42
Har kommet til det punktet hvor jeg ikke orker mer. Jeg fikk hjelp for sent, for sent til å kunne fullføre dette skoleåret. Har bestemt meg for å slutte nå, men redd jeg aldri får meg tilbake igjen noe som er utrolig trist? Går det i det hele tatt å bli helt frisk fra angst? Orker det ikke mer er bare så utrolig lei og må få det ut en plass.
Avatar

Hei!

mai 28 2013 - 22:29
Jeg er - og har vært, på dette punktet i flere måneder nå.
Studerer på et studie hvor jeg ikke trives, og har innlevering av eksamensprosjekt neste uke. Har ikke gjort noe på en måned pga panikkangsten som raser i meg HVER DAG. det er helt grusomt.
Stresset rundt hele situasjonen gjør ting verre.
Det er en helt forferdelig situasjon å være i, særlig fordi du vet at "systemet" - skolen, lånekassen, alt, ikke er nådige.
Samtidig er det positivt at du kjenner dine egne grenser.
Studerer du? Hvis du kunne tatt opp eksamen igjen neste år for eksempel? Det er helt forferdelig at noen skal ha det slik.

Avatar

.

mai 29 2013 - 00:38
Huff, høres ikke kjekt ut i det hele tatt. Kjenner meg litt igjen i det du skriver, bare jeg sliter mer med det sosiale på skolen. Jeg går bare første året på vidergående.
Avatar

..

mai 29 2013 - 03:05
Du er ikke alene der, jeg studerte på fagskole innen datateknikk. Jeg klarte å presse meg selv igjennom et år, til jeg knakk psykisk. Som dyttet meg in en dypere depresjon og isolasjon fra omverdenen. Var noen dager jeg bare klappet sammen laptop'en og gikk siden jeg ikke klarte mer av det sosiale. Ikke at jeg gjorde noe sosialt, jeg kan gå uker uten og si noe som helt, det var all snakkingen, bråket og aktiviteten i klasse rommet, som nærmet gjorde meg kvalm til tider.
Du har fått hjelp? Personlig går jeg på DPS.
Avatar

-

mai 29 2013 - 03:43
Nei, det er ikke det. Har møtt veggen tre ganger dette året her. Det er tøft, og ensomt her i hovedstaden.
Kjenner meg igjen i beskrivelsen om alt bråket i klasserommet, blir også kvalm bare jeg nærmer meg skolen nå... skjelver og er helt utmattet når jeg drar : / Føler meg så skjør !

Husker hvordan det var på videregående - jeg "overlevde" ved å holde en fasade. Det var mer press på andre områder, mye lekser og lange dager. Slet voldsomt med stressplager og helseangst, men fikk ikke hjelp.. Jeg føler at det er lettere å bli oversett der, fordi det er kun en helsesøster tilknytta skolen. Ellers skal du til fastlegen din, men det er ikke så lett å bli tatt på alvor der som 16-17-åring? Faller mellom to stoler på en måte.
* Fordelene med studielivet, er jo at helsetilbudet er større og bedre.Det har reddet meg i år.
Avatar

kjenner meg godt igjen

mai 29 2013 - 16:57
Jeg klarte å fullføre hele grunnskolen. VGS. Og et år på folkehøgskole. Jeg presset meg hver dag for å klare det. Jeg hadde veldig dårlige karakteree. Og sleit masse. Men fikk aldri noen hjelp. Eller. Ingen viste hvor mye jeg sleit. Alle trudde jeg hafde dt greit. Mwn sannheten var at jeg levde i et helv***. Jeg startet på høgskole med et fag jeg stortrives i. Og jeg skal klare det. Men presset ble alt for stort. Og jeg knakk fullstendig sammen. Jeg hadde ofte tanker om å ta livet mitt. Og ikke så lenge etter skolestart på høgskolen. Så tok jeg en liten dose pillee. Men blw livredd og dro på legevakta å ba om hjelp. Jeg ble innlagt. Etter det så ble det bare mer og mer. Overdosene blw større. Og jeg har flere ganger prøvd å tatt livet mitt.med overdoser. Antall ganger på legevakt og akutten og intensiven er blitt så mange at jeg ikke lengre har tall på det. Antall ganger på psykiatrisk akuttmottak har jeg heller ikke tall på. Når eksamen nærmet seg fikk jeg panikk. Jeg mistet mange dager på skolen. Miatet mye undervisning. Mistet eksamener. Mistet tilslutt omtrent alt. Og blw tvunger til å ta permisjon fra sommeren av. Men i april ble det ror mye. Og jeg gikk ut av akolen. I permisjon. Jeg håper at jwg klarer å komme meg tilbake til høsten. Og ta eksamenen og det jg mangler. Men er usikker på om det går nå.

Jeg har alltid lidd av flink pike syndromet. Og det å slutte skolen nå. Var noe av det værste jeg har gjort. Eet gjorde så vondy. Men hadde ingen andre muligheter.

Jeg vil bare med dette fortellr at det ikke er noen skam å avslutte skolen om det ikkw gåe. Eller kanskje du kunne tatt et år permisjon for å jobbet 100% med deg selv. Og kommet sterlere tilbake. Det må su kjenne på selv. Men en ting jeg vet. Prøv for all del å ikke bli sittende aleine om du slutter. Det vil gjøre alt mye værre for deg. Og da får du ikke jobbet med å bli kvitt angsten din på best mulig måte.

Lykke til med valget:-)
Avatar

:)

mai 29 2013 - 19:43
Takk for svar folkens. Kjenner det er godt å se at jeg faktisk ikke er alene med å slite med angst, selvom det samtidig er utrolig trist at dere sliter..

Jeg går til bup ja, så de prøver iallefall å hjelpe. Det beste er jo at jeg får dette året godkjent så kan jeg heller ta et år fri etter dette. Usikker om det går, men vi får håpe på det beste.
Igjen, takk for alle svar!
Avatar

pessimistisk:

mai 29 2013 - 21:11
Fint å høre at du har bup som hjelper deg. Det er viktig.

Og at du har fått dette året godkjent er kjempebra. Jeg bil anbefale deg å snakke med skolwn. Også høre om muligheter for et år med permisjon. Pga dine psykiske problemer. Det skal ihvertfall ikke være noe problem med det antar jeg. Du har gode grunner til å søkw om det
Avatar

Skjønner deg godt!

juni 4 2013 - 18:30
Jeg har også slitt mye med skole pga angstplagene mine, og har begynt å sluttet på 5 skoleår. I 2010 klarte jeg heldigvis å fullføre første året på videregående, men året etter gikk det ikke så bra.

Men så fant jeg denne skolen her i fjor!
Nå er jeg snart ferdig med 2. året takket være denne skolen her: http://www.lhl.no/krokeidevgs/

Det er en skole som er i Bergen og der får du ekstra støtte og oppfølging med tanke på angstlidelsene, eller andre helsemessige årsaker. Så sjekk ut linken å se om dette er noe for deg når du føler du vil begynne på skolen igjen.

Eneste grunnlaget for å kunne søke er at du går på arbeidsavklaringspenger på nav. Du kan få bo på internat, der du har ditt eget rom med bad, eller du kan leige en leilighet utenfor skolen.

Det går veldig fint, jeg har selv sosialangst og agoraforbi å har klart meg kjempe fint her på skolen selv om jeg har bodd på internat.
Her er du absolutt IKKE alene og du møter andre som har det akkuratt som deg.

Du blir bedre så lenge du får god hjelp.
Lykke til! :)
Avatar

Takk!

juni 6 2013 - 05:21
Tusen takk for tipset med den skolen! Usikker om jeg faktisk tør å flytte(selvom det ikke er særlig langt), men skal ikke utelegge det helt! Har vært snakk om at jeg kan begynne på en skole her jeg bor der man kan få timer i små grupper eller alene. SYnes det hørtes ut som en bra ide, men psykologen min mener det kan virke litt mot sin hensikt. Man skal jo utsette seg for det man er redd for, ikke unngå det ved å få det såpass tilrettelagt.

Jeg er vel ikke gammel nok til å gå på den skolen nå, men kan jo være en trøst at jeg kan fikse vgs senere om jeg ikke klarer det nå så skal sjekke ut den skolen! Fikk forresten året godkjent, så nå er det bare en eventuell muntlig eksamen igjen! :D
Avatar

:)

juni 6 2013 - 10:24
Ingen problem.
Jeg tenker at det er bedre at du klarer skolen med tilrettelegging enn at du dropper ut, blir hjemme og at angsten stiger enda mer.

Det vi trenger er bare litt hjelp i en periode, angst er fult og helt mulig å bli kvitt så lenge en jobber med den. Men det kommer til og ta tid, og det blir ikke bedre av å være hjemme å gjøre ingenting. Det kan jeg skrive under på. Så får du mulighet til å klare skolen med litt hjelp, så ville jeg tatt den sjangsen, det har ivertfall hjulpet meg veldig mye å jeg angrer ikke på det et sekund :)

Gratulerer så mye med skoleåret! Stå på! :)
Til forsiden