Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Gi opp !!!!!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Gi opp !!!!!

nov 30 2013 - 13:05
I dag har jeg mest lyst til og bare gi opp, alt man prøver på for og gjøre angsten mindre påtrengende lykke man ikke med. :(

Når man prøver på som i dag så fylles hode av frykt for det verste, katastrofetankene iverksetter alle slags symptomer fra bryste og alt bare eskalerer.
Man greier ikke tenke fornuft, noen tårer prøver og presse på men man holder dem tilbake.
Når skal dette uhyre som har tatt for stor plass i min psyke forsvinne ?
Og gi opp er vell ikke alternativet men man blir så satt ut og oppgitt når angsten fyller på med så mye frykt og lidelse..:(
Avatar

Gi opp?

nov 30 2013 - 13:32
Om du klarer å gå grått litt så hjelper det en del. Det er følelser som bygger seg opp over tid og det trenger å få komme ut via ekspresjon fremfor å bli værende stengt inne.

En gjør en stor feil dersom man prøver å kontrollere angsten, for det er umulig. En må heller lære seg den å kjenne og kontrollere hvilke stumuli man utsetter seg for.

Når en lærer seg mer å gråte og åpne opp for alt en har i seg så blir det hele lettere å bære. Det forsvinner ikke, men transformeres så man ikke lenger bare blir styrt av det uten mulighet til å gjøre det en ønsker å få til.

Vet godt at angst kan være begrensende. For min egen del så har livet blitt veldig avkortet siden jeg unngår å trigge for mye av det som gjør ting vanskelig. Når det herjer som verst så blir man jo satt helt ut. Blitt det igjen et par ganger denne uka faktisk.

Totalt sett så ser jeg vel positivt på det. Jeg ser nå mer tydelig hvor jeg står og hva jeg trenger å gjøre for å ta neste steg på veien. Handler mye om å skynde seg langsomt og ikke tenke for mye på alt man ikke får til å gjøre. Fokus hjelper mye til med å gjøre dagne bedre og verre.

Håper det går bedre med deg.
Avatar

Takk.:)

nov 30 2013 - 13:59
Takk for din kommentar :)

Jeg veit jo hva som kan utløse angst triggere og en av dette eksperimenterte jeg med i dag.
Her i nord snør vi nesten ned for tiden og jeg bestemte meg for og ta freseren frem og rydde oppkjørselen.
Allerede da før jeg begynte så kom angst tankene og frykten for om hjerte tålte dette, LATTERLIG spør du meg for jeg har i alle år på vinteren ikke hatt problemer eller tanker om dette.

Nå er det bare heilt vilt hva slags tanker og frykt som melder seg når man skal gjøre noe som krever litt anstrengelse.:(

Jeg kjenner på meg og mine følelser at det kanskje blir noen tårer i dag og jeg vil slippe dem ut.
Man føler seg så aleina om dette, ikke her på forumet for her er det flere som kanskje opplever det samme men aleina så meiner jeg den fysiske kontakt med noen og prate med ansikt til ansikt.
Man sitter aleina om dagen selv om jeg er flink til og komme meg ut blant folk på kjøpesenter osv men ettermiddagen og kvelden samt natten er man ensom og totalt aleina om problemet.:(

Jaja jeg er nå i livet ennå selv med alle slags opplevelser fra bryste og hjerte det gjelder nå og kunne stole på hjerte og ikke og ikke oppfatte disse symptomene som farlig, kanskje angsten slipper noe mere da :)
Avatar

Absolutt!

nov 30 2013 - 14:36
Du er inne på noe helt essensielt her. Å kunne gjenkjenne uten å eskalere og så ta det mer med ro gir mindre symptomer. Da er ting mye enklere å forholde seg til siden man ikke blir trigget dit hvor man mister helt taket.

Vet jo godt hvor hardt det kan være med selv de minste ting. Det handler ofte om å ikke få angst for angsten. For der havner man gjerne først. En blir redd for hva dette er og så tar det helt av i kroppen og tankene raser om at nå er det noe alvorlig galt. En merker jo at det går over, men det holder liksom ikke likevel.

Fått noen beiter som har vært grusomme mens jeg har vært med andre. Da føler man seg virkelig alene fordi det er sjeldent å treffe på noen som kan ivareta en når det stormer som verst. Var veldig heldig å sitte sammen med en i et utdrikningslag som holdt armen rundt meg og snakket rolig og stille om at dette ville gå over og at det kom til å gå veldig bra. Det hjalp masse fremfor å skulle slite helt alene uten noen å snakke med. Er gjerne ikke så mye som skal til, at noen er der og forstår kan faktisk være nok.

Ensomheten kjenner jeg godt til også. Har vel nektet å kjenne på den tidligere i lange tider. Nå kommer jeg igjen inn i en tid der jeg blir værende helt alene og jeg gleder meg ikke noe til det. Vet jo at jeg kommer til å klare meg da. Det handler om å finne ting å fokusere på så en fortsetter og leve og ikke bare setter seg ned uten å gjøre noe som helst. Man kan jo fort bli apatisk og uten lyst til å drive med ting. For en periode er det ikke noe galt med det, men det kan lønne seg med en hobby eller å lese kanskje for å fylle opp hodet med litt andre ting.

Det er jo ikke noe godt å se at andre sliter, men litt greit å vite at dette slettes ikke er noe unormalt da. Det er mange fler enn man tror som har problemer. Mye ligger gjemt under skam. Det er vanskelig å snakke om at man har problemer med å takle livet.

Mine studier gir meg grunnlag til å se mye av hvorfor ting er som det er da. Det har hjulpet meg masse og er også en ting jeg kommer til å fortsette med. Har også opplevd å kunne være til støtte og inspirasjon og det gir også tilstanden mye mer mening. Jeg føler at selv om man har sitt å stri med så kan en også hente frem resurser i dette som gjør at en kan utveksle erfaringer og skape nettverk rundt det hele. Helt klart utfordrende, men også verdifullt å stå i det.

Totalt sett så er jeg veldig glad for å kunne få mligheten til å forstå så evig mye mer enn hva jeg gjorde. Om dybden og kompleksiteten i den meneskelige væren. Det er en fantastisk reise på mange måter.

Å kunne bli kjent med og akseptere sine følelser samt å skape strategier for å bearbeide dem vil hjelpe mye på veien videre. Er tilbake i behandling og føler vel at jeg kommer til å få mye mer utbytte av dette nå siden jeg klarer å åpne meg om det jeg går igjennom. Ser også at det ikke trenger å være så skummelt og umulig som tidligere heller. Så alt med seg, jeg vokser veldig mye på det selv om det tar tid.
Avatar

-

nov 30 2013 - 14:37
Kanskje fins Angstringen i nærheten av der du bor?! Det er selvfølgelig skummelt å hive seg ut i noe slikt. Men sånn er det for ALLE. Og det kunne jo hende at gevinsten ved noe slikt ville vise seg verdt all innsats og risiko?!

http://www.angstringen.no/kontakt-oss/lokale-angstringer
Avatar

Takk :)

nov 30 2013 - 15:34
Justdoit, takk for tipset jeg har allerede sendt en mail til lokal angstring om deltakelse i gruppe.:)

Mye kloke ord fra deg jonny 81
Det er mye som må senke inn før man greier og skille mellom rett og galt vist jeg kan utrykke meg slik.

Det vanskelige med denne angsten er den invalidiserende innskrenkningen den gir livet når man er så angstfull.

Nevner hva jeg har distansert meg fra :

Sosialt fungere jeg dårlig
Eksponering er jeg redd for
Jobber ikke
Alt som var normalt og artig før er bare historie for meg :(
Greier ikke glede meg over andres lykke og gode dager

Dette er noe og sikker mye mer.
Angst for angsten eller forventningsangst er vell kanskje det samme ?
Det kjenner jeg også på fordi at jeg har en frykt for at noe kan skje etter at jeg har eksponert meg litt, og det trenger ikke være mye eksponering.

Dette med og forstå angsten er litt av en jobb fordi selv om jeg sier mange mange ganger til meg selv om at dette ikke er farlig og dette greier du og symptomene som jeg har er ikke farlig så er det og kunne omsette tankene til fornuft det vanskeligeste.

Prøver og prøver men hva jeg gjør galt er ikke greit og vite.
Noen sier du må akseptere at du har angst, hvordan gjøre det ?
Du må også ikke holde angsten ute når den presser på heller bare la den komme.

Slikt som følelsene og frykten min nå er så er lyset i tunellen langt frem.
Legen min sier at angst skal man ha for det er livreddende, det skjønner jeg men en angst som innskrenker livet og setter oss heilt ut den er vanskelig og svelge.
Herre gud kor jeg skulle ønske det kom en vidunder medisin som kunne hjelpe oss.
I dag er den medisinske verden kommet veldig langt sist jeg hørte var en medisin som hjelper dem med leddgikt, en medisin som endrer noe i hjernen slik at immunforsvaret ikke angriper leddene det var heller IKKE noe bivirkninger med denne medisinen.

Tanker er bare tanker sa en psykolog til meg, det er dem som styrer angsten og det vi opplever, jaja hvordan avise dem det er slettes ikke lett..:(
Avatar

smoblikk

nov 30 2013 - 21:44
står med fult hus i unger her, puls til tusen kan man si :/ fikk ikke lest alt pga besøket, logger på i kveld:) ville bare sende deg en stor klem !!!!!! :):) klem klem klem:)
Avatar

:(

des 1 2013 - 13:03
Vanskelig natt og dagen i dag så langt :(

Takk for omtanker og klæm :)
Kan sende en tilbake :)
Avatar

:(

des 1 2013 - 14:08
vondt å høre hvordan du har det om dagene,har du pratet mer med legen din? hvilken leddgiktsmedisin mente du?
Avatar

:((((

des 1 2013 - 15:15
Kan ikke beskrive dagen sån som den er no, måtte ta meg en sobril :( for 30 min sia.
Heile kroppen i konstant uro med alt følgende som også hører til :(
For dem som ikke forstår meg eller ikke tar kontakt, bare en dag med disse angstpsymptomene , uroen og følelsene skulle jeg ønske dem fikk kjenne på. Ikkke det at jeg ønsker dem vondt men bare slik at dem fikk kjenne på min / vår hverdag..:(

Leddgikt medisin var på prøvestadiume ennå men hadde vist fantastisk resultat. Det er et hormon i hjernen som påvirker leddgikten og får den til og gå til krig mot leddene. Ved denne medisinen så endret hormonet seg til deg gode og leddgikten blei man nesten bra av :)
Godt at det forskes som det gjør men hva med hormonet i vår hjerne som forstyrrer og går oss invalid på den måten at vi ikke greier og fungere på mange felt.

Jeg er totalt utafor fortiden og sliter med ensomhet, angsten og frykten.
Skeptisk sjøl til og ta kontakt med mine nærmeste og redd for at dem er lei meg og mine problem..:( Huff huff hvor mye man er satt tilbake får 1,8 mnd siden var jeg veldig akktiv, jobb, sosialt osv osv nå er jeg heilt satt ut og lei meg. Grått en del i dag pga av alt dette :(((
Avatar

:(

des 1 2013 - 15:39
vanskelig å finne ord :( men du må snakke med noen, få hjelp på en el annen måte .. har du prøvd den tlf hos angst ringe? er heeling el akupunktur noe? for å roe ned kroppen:(
Avatar

:(

des 1 2013 - 15:57
Huff :(

Virker som sobrilen hjalp litt, kroppen roet litt ned men den medisin er jo ikke noe daglig trøst man skal ty til.
Snakker med fast legen ca hver 3 uke også gått til psykolog som er inne på dette med angsten og hva den iverksetter oss meg.

Jeg skjønner alt dette men jeg er for svak mentalt til og greie og omsette dette i fornuft. Fysisk føler jeg at jeg har energi men psyken og det mentale er heilt i ubalanse i forhold til fornuften som finne en eller anne plass i mitt hode. ikke alle dager er like vanskelige selv om angsten er med meg hver dag men siden i går formiddag og frem til nå så er det en blanding av lett panikkangst og dødsangst. Derfor kroppen er sterkt urolig, kraftløs i beina, skjelver, nummenhet i ansiktet, susing i ørene, oppgitthet og ikke minst gråt :( Føler ikke det som depresjon eller deprimert vist det er det samme ? selv om jeg gråter, kanskje mest gråt fordi man føler seg aleina ingen rundt seg og fortvilelse :(
Avatar

smoblikk

des 1 2013 - 16:12
hjelper det å gråte? jeg har gått sånn lenge, nå er det roet seg til perioder på dagen.. men man gråter nok av heele greien. fortvilelsen, hjelpeløsheten og at man er utkjørt.. rett og slett:(
psykologen din, snakker dere om å snu tankegang, lære teknikker og slikt. eller går timene i å bare snakke og snakke om elendigheten,-om du skjønner:/?
Avatar

Gråte :(

des 1 2013 - 16:28
Kjære deg det hjelper og gråte litt man får ut kanskje noe følelser og tunge lodd men hadde man hatt noen og kunnet gått for som kunne trøste og prate samtidig med så hadde det lettet kanskje litt mer på alt som bygger seg opp innvendig vist du skjønner :(

Jeg går til privat psykolog og betaler 1000 pr time det blir dyrt i lengden så jeg må begrense antallet timer til maks 2 pr mnd.
Vi prater løst og fast om meg hva som har vært mine byrder di siste 12 år samt at vi snakker om angsten som et vesen med onde hensikter. Har vært der ca 5 ganger og jeg kan føle en viss ro en periode på en eller 2 dg etter besøket. Men så overtar psyken og dens sjefsrolle i forholdt til angsten igjen. Da er på mange måter jeg forlite psykisk sterk til og knekke koden vist du skjønner hva jeg meiner. Jeg har prøvd og ringt et par ganger til angsttelefon men føler ikke kjemien der. Blir liksom ikke det samme som og prate med en person som sitter i samme båt som jeg. du skjønner ??
Avatar

:/

des 1 2013 - 18:17
de hadde ikke make kurs i tromsø :/ meldte han å spurte.. hør m fastlegen din om noen som har gruppeterapi el kurs.. eller ring å hør litt rundt.. Det de fokuserer på der jeg går, det er å endre tankegang.. i stedenfor å snakke om "alt" som har skjedd, å ikke åpne alle tingene å holde ting ved like. Er mye bra boktips her inne. som: trange rom og åpne plasser, sjef i eget liv, the secret/hemligheten. - det er ikke mer synd i deg enn andre og lurer på om en het tankevirus??
Avatar

Råd..

des 1 2013 - 18:27
Hei.

Takk for dine tips og innlegg :)

Klem :)
Avatar

:/

des 1 2013 - 18:43
klem :)
Avatar

god kveld :)

des 3 2013 - 21:16
Hvordan går det?:)
Avatar

Hei.

des 4 2013 - 00:36
Så ikke meldingen din for nå.

I går formiddag sån passe ok ettermiddagen og kvelden litt mer uro.
I dag sån ca det samme :/

Nå sitter jeg her i stormen uten gatelys og blink i strømmen. Når man befinner seg i en angst aleina og ingen sammen med seg så er det ikke noe særlig. Kjenner at hjertebanken er ubehagelig, uroen stiger.
Prøver og trøste meg selv med at det er angsten som trigger meg men slettes ikke lett :(

En med deg ??
Avatar

Hei

des 4 2013 - 08:46
god morgen:) kan ikke du høre med legen din om det finnes kurs/gruppe ? det er rart første gangen,men alle er der av samme grunn mer el mindre.. så det gjør godt å se at man ikke er alene..
Tja det svinger veeldig, men (bank i bordet) føler 30-40 prosent av det er roet seg.. har to ganger igjen på kurs denne uken, så sies det at man må jobbe mye selv.. at ukene fremover er viktige, så håper....
Virker som en bagatell,men har du prøvd avslappnings video? det er grådig godt å bare få roet ned kroppen bitte litt... relax mind exercise tror jeg det heter.. prøv flere ganger for dagen.. sier ikke at d fjerner noe, men d å få koblet ut litte granne, kjenne at tankene kobler ut litt..
klem:)
Avatar

Heia :)

des 4 2013 - 20:49
Jeg skal til fastlegen om ca ei uke skal høre med han om henvisning til VPP dem skal holde et mindfullness kurs i Februar 2014, håpe på og få plass der. Har også henvent meg til angstringen her som jeg bor om deltakelse i gruppe så får vi se.

Kor bra at du har fått 30 / 40 % mere ro det må jo være en liten lettelse med tanke på angsten.
Hadde jeg fått di prosentene så hadde jeg sett fremover igjen og kunnet kanskje gledet meg litt mer til JUL ...

Jeg har en dvd, mental og muskulær avspenning som jeg bruker, når jeg får den til og virke så er det en befrielse fra angsten men dessverre så er den nokk tilbake etter en liten stund etter at jeg er ferdig med dvd en.:((

Jeg er der at jeg skjønner at angsten er den vonde " person " som påfører meg alt dette med frykten for hjerte osv osv men jeg greier ikke og få overtaket på angsten og hva den gir selv om jeg skjønner hva den gjør :((((

Klem tilbake :)
Avatar

:)

des 4 2013 - 21:25
Mindfulness, så spennende da:) skal krysse fingrene:) har du en lege du kan være åpen m? Tenker sånn at han har "masse" å skrive til de:) 40 var kanskje å ta mye i, men det er toppen som er vekke, -ja d roer myye bare det.. så kurset har nok sin lille virkning håper jeg ;) straks ferdig,men d er jo da jobbingen begynner..
Hva heter cden? Må ha meg noe sånt. Har funnet en snutt på youtube, men hadde vært bedre m en cd :) må gi en lyd om det kurset, håper virkelig du får plass :D
Avatar

:)

des 4 2013 - 22:07
Ja vi får håpe at jeg får plass :)

Legen min er ok men av og til føler jeg han ikke forstår meg, skjønner jo at det kan være vanskelig for han også han gjør vel så godt han kan.

Om du vil sende meg til som evnt venn og adr din så kan jeg brenne cd og sende den til deg, Julegave for samtalene med deg.:)

Kan jo hende du også finner den på nett, " Slapp av " Mette Hjelmark
Avatar

:)

des 5 2013 - 20:30
Ja såg den på nett :) er det snakking el bare musikk? Den jeg bruker på youtube er bare sånn kort, men får "instrukser" i hvordan slappe av :)
Avatar

Hei

des 6 2013 - 10:45
Rolig forklaring på hva du skal gjøre og kjenne etter.

Når man får det til og virke så er det veldig godt.
Man bør ha det rolig rundt seg slik at fokuset blir rettet til avspenningen.
Til forsiden