For et to - tre år siden gikk jeg til en psykolog som mente jeg hadde generalisert angst. Men overalt hvor jeg leser om denne lidelsen kan jeg ikke kjenne meg igjen noe sted. Jeg kjenner på denne indre uroen svær ofte. Det er en følelse som kan beskrives nesten som om jeg gruer meg veldig til noe. Bare at jeg ikke vet hva jeg gruer meg til. Det er en følelse av indre uro som bare er der uten at jeg kan forklare hvorfor. Når jeg leser om generalisert angst står det over alt at man bekymrer seg for dagligdagse ting som sin egen eller andres sikkerhet, jobb, økonomi osv. Men jeg går ikke rundt å bekymrer meg for ting, ikke noe mer enn normalt ihvertfall. Jeg bare sitter her med den grusomme følelsen i brystet konstant, og føler meg rastløs. Som sagt en følelse av indre uro, men jeg aner ikke hvor den indre uroen kommer av, og det er ikke noe spesielt jeg tenker på. Det er bare en følelse som er der uten at jeg har noe forklaring på hvorfor.

Er det noen andre som kjenner seg igjen i det jeg skriver? Eller har noen tanker om dette? For jeg kan ikke skjønne hva dette er, og jeg er så lei av å kjenne på denne følelsen etter så mange år.

Men alltid en følelse av at jeg " alltid må være på vakt " og ikke bør glede meg for mye.

Har jo ikke angst for spesifikke ting ( ikke sosial angst, helseangst osv) men mer en konstant bekymring som holder meg på tå hev.

Har mye katastrofetanker om alt som kan gå gale , både fortid og fremtid.

Fins øvelser og strategier som kan håntere sånne tanker ( ikke hver dag de funker men)