Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 14 2023 - 21:37
Vet noen om det går det an å ha "helseangst" for psykiske eller nevrologiske tilstander?

Jeg tror ofte at det er noe galt med meg. Noen ganger er det så ekstremt at jeg tror jeg blir på en måte paranoid. Jeg kan feks se en video eller lese om noen med en eller annen diagnose (feks aspergers) og da kan jeg tro at DET er svaret på hvorfor jeg er så annerledes, og begynner å nevne det til legen min.
Det skjer med forskjellige tilstander, kan også tro at jeg feks er narsissistisk eller psykopatisk. Og da er jeg liksom så sikker på at jeg er det! Hva fa** er det som feiler meg som tenker sånn?? Ikke at det er noe galt med de som lever med slike diagnoser. Det er bare veldig ubehagelig å tenke så mye på det og "switche" fra den ene "troen" til den andre.
Avatar

Re: Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 14 2023 - 22:14
Angst er i utgangspunktet irrasjonelt, så man kan ha angst for hva som helst.

Annerledeshet kan være så mangt. På hvilken måte er du annerledes?
Avatar

Re: Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 14 2023 - 22:29
Jeg vet ikke, jeg bare føler meg annerledes. Så prøver jeg desperat å finne ut hvorfor. Hadde kanskje vært fint med ett navn for det..

Enkelte mennesker er veldig emosjonelt og mentalt vanskelig å være sammen med... og jeg er usikker på hvorfor. Det dukker nok opp noe inni meg, men hele situasjonen gjør det vanskelig..

Noen mennesker føles lettere å være med mens andre ikke. Noen virker usikre på seg selv, prater mye, virker anspent osv og jeg kjenner det på kroppen min som om det er meg selv. Men så kan jeg være med noen som er veldig avslappet og komfortabel, og da kjenner jeg det istedenfor.

Jeg kan såklart være usikker og ukomfortabel selv og, men jeg VET at jeg også kjenner andre's "problemer" og følelser veldig godt. Har liksom nok med mitt eget.

Vet ikke om jeg bare er veldig sensitiv, men skulle i hvertfall ønske det fantes noe form for hjelp for akkurat det, for jeg kan fort bli så overveldet at jeg mister konsentrasjon, hukommelse og balansen...
Avatar

Re: Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 14 2023 - 22:37
Enkelte mennesker kan være veldig krevende å forholde seg til ja... har du prøvd å bare kutte dem ut?

Det handler om å sette grenser for seg selv og hva man tillater å la seg påvirke av.
Avatar

Re: Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 14 2023 - 22:59
Ja, enkelte har jeg kutta ut, men det er ikke alle det går an å kutte helt ut.. tenker på feks arbeidsplass, kurs, grupper o.l. følelsesmessig har jeg liksom ingen grenser, og det kan plage meg lenge etterpå. Skulle ønske jeg var litt mer "normal", at jeg tålte mer.
Avatar

Re: Går det an å ha helseangst for psykiske eller nevrologiske tilstander?

mars 16 2023 - 16:59
Blander meg litt inn her jeg og. Jeg lurer litt på hvordan hukommelsen din er i forhold til fortiden din jeg? Husker du tydelig tidlig barndom og tenårene f.eks?

Du skjønner, jeg har opplevd nøyaktig det samme som deg. Jeg brukte ofte å si til venner at jeg ikke visste hvem jeg var (ikke at de skjønte hva jeg mente). For meg så opplevdes det som en identitetsforstyrrelse, hvor jeg rett og slett manglet referansepunkter i min egen identitet. Jeg trodde også at jeg kunne være psykopat f.eks, eller kanskje schizofren. Sånn var det i veldig mange år til meg, og det var ikke før jeg var 34 eller 35 at denne floken løste seg. Det skulle vise seg at jeg hadde med meg en hel del traumer som gjorde til at jeg fortrengte bortimot hele livet mitt, og jeg hadde levd med depersonalisering og derealisering konstant siden jeg var 17. Så sammmen med minnene som kom tilbake, så forstod jeg også hvem jeg var som person. Nå er alt plutselig så veldig logisk, og jeg vet jo helt sikkert at jeg ikke er en psykopat...Nei snarere tvert imot så er jeg en veldig empatisk og sensitiv fyr, som kjenner veldig sterkt på energiene til andre mennesker. Jeg føler andre mennesker inne i kroppen på en måte, som om jeg vet hva de føler. Det finnes de som kaller mennesker som har denne egenskapen for empater, som om det skulle være en sjette sans, men jeg personlig tror nok det bare kommer av å ha levd ganske så ekstremt sånn at man blir veldig oppmerksom på detaljene i kroppsspråk eller toneleie. Bare det å være her inne på SDMO hvor jeg leser om mennesker som har det vondt eller som føler seg ensomme får det til å kjennes som om hjertet mitt brister, og det er ofte jeg kjenner tårene presse på når jeg ser hva andre har å skrive. Senest i dag så leste jeg innleggene til en ung jente sånn at tårene bare rant...Det er jo ganske ironisk å tenke på at jeg i store deler av livet har trodd at jeg var en psykopat, når jeg skulle vise meg å være rake motsetningen.

Nå sier jeg absolutt ikke at du har traumer altså, for det kan sikkert oppstå av andre årsaker også. Men hos meg skulle det hvert fall vise seg å være der det lå.
Til forsiden