Er det noen andre her som føler dere er i en god periode, stabil i syken. Men som fortsatt har symptomer fra kroppen? Jeg har en god periode nå følt med stabil, jeg har det bra. Men kroppen er fortsatt veldig på leamusen, spes i det ene øyelokket, men så plutselig litt i det andre og. Kan dukke opp andre steder og. Men den i øyne er vedvarende. Når det plutselig begynner, eller begynner er annet sted blir jeg så redd, stresset. Hadde vært veldig betryggende for meg å høre om andre kjenner på det samme.

Hei! Ja eg kjenner meg igjen i dette. Angsten sine fysiske symptom henger veldig lett igjen selv om man har en bra periode. Det er 2 grunner til det, som eg sjølv har funnet ut;
1: Kroppen er så vandt til å alltid ha fysiske symtomer, usnsett ka type, så det er blitt så normalt for den at den fortsett sjølv om du har det bra.
2. Etter lang tid med angst og bekymringer så leiter kroppen etter ting å kjenne og føle på pga du har hatt det bra så lenge (og det går jo ikkje! det må jo vere noe gale sant! hahah). Så då bringer den tilbake tidligere symptom du har følt på.
Og leamus er veldi uskyldig og alle har det! Eg har det i høgre øyelokk nå mens eg skriver. Viss du vil bli enda mer betrygget så kan du gå til legen å ta blodprøver for vitaminmangel, det er den vanligeste årsaken for leamus, så kanskje det er dobbelt opp, både litt underskudd av vitaminer + angst!
Ha en fin dag videre, håpe dette hjelpte deg vertfall litt :) Ta gjerne å send venne-forespørsel om du vil skrive mer!

Takk for svar! Det er så betryggende å høre andre har det på samme måten. Selv om jeg selvfølgelig ønsker at ingen skal ha det slik. Føler/ ønsker/ håper at nå går det bra, nå er det over. Så pang, neida der reagerer kroppen igjen. Så slitsomt.

Utrolig slitsomt! Er ikkje så mye mer å gjøre enn å la tiden hjelpe :)

Det er nok ganske normalt.
Jeg har tidligere reagert kroppslig fysisk på stress og endringer. Og kroppen reagerer ofte før man selv vet at man er nervøs eller stresset. Jeg har ved to anledninger hvor jeg stod ovenfor store endringer, med å få diare, magesmerte og kvalme. Jeg var ikke syk, ingen allergier og alt var bra.

Selv etter at hverdagen hadde ordnet seg, gikk jeg 3-4mnd før fordøylesen var normal igjen. Og dette uten at jeg hadde helseangst eller noe form for angst. Det bare tok tid.

Grunnen til at jeg skriver denne historien som ikke er angstrelatert. Er at jeg selv nå har helseangst. Jeg forstod egentlig aldri hvorfor folk kunne ha langvarig angst før jeg selv nå fikk det. Men det hjelper for meg å vite at det er mye som henger sammen mellom kropp og topp.

Så selv om du har det bedre, må også kroppen få tid til å bli bra også. På den lyse siden kan du nå fokusere på å ha det bra, få gode vaner, trene osv. :)

Takk for at du deler