Hei!
I mars 2019 gikk jeg igjennom et forferdelig angstanfall, eller angstperiode, som varte i 2 uker, hvor jeg nesten ikke klarte å spise noe som helst, og hvor jeg så vidt sov.
Etter at jeg endelig var ute av det, så har jeg merka at jeg ikke helt kjenner verden rundt meg like godt. Jeg har alltid vært veldig sensitiv og følt steder, vær, sensasjoner, etc.
Foreksempel, jeg kan ha følt varme følelser av fred når sola har skint inn gjennom vinduet ved frokostbordet, eller en litt mystisk følelse når det har regnet og tordnet, og en helt magisk følelse når det har snødd. Jeg har også kunnet føle forskjellige følelser utifra hvor jeg er. Om jeg gikk et sted hvor ting er hi-tech og glossy, så kunne jeg kjenne en skikkelig sånn futuristisk og spennende følelse, mens hvis jeg langs en sandvei ved høstfarga trær, så kunne jeg få en litt sånn gotisk følelse nærmest.
Jeg følte meg så tilstede i verden, men etter den forferdelige angstperioden, så føles det bare likt ut. Det er liksom så nøytralt. Jeg klarer å ha det gøy, men jeg føler ikke verden på samme måte. Jeg dissosierer mye, og føler at jeg går litt i dvale.
I fjor sommer var det noen dager hvor jeg brått var tilbake til normalen og følte alt igjen, men så gikk det over, noe som gjorde meg litt bitter.
Jeg er jo glad som regel, og klarer å kose meg og føle glede når jeg er med mennesker jeg er glad i, men jeg vet at jeg hadde klart å føle meg enda mer tilstede om jeg klarte å føle meg kobla til verden igjen. Jeg vet ikke hva jeg må gjøre for å komme tilbake til det.
Jeg vet ikke om det er derealisering eller depersonalisering eller hva det er. Har noen andre opplevd dette?
Jeg sliter jo mye med angst generelt, spesielt helseangst, så det kan jo være at noe undertrykker de følelsene.

Det du beskriver høres ikke ut som depersonalisering ihvertfall. Muligens en form for derealisering, men det går alltid litt opp og ned gjennom livet hvor mye man føler seg koblet til omgivelsene (det kan også bli for mye av det), så jeg ville ikke bekymret meg alt for mye.

Hei som Frikar-1 skrev er dette mest sannsynlig depersonalisering/derealisiering, bare hjernen din som tar en liten pause, ikke no farlig.

Still deg foran et stort speil og fortell det du gjør her til deg selv. Høyt. Så gå en runde i huset og gjør samme øvelse igjen. Tenker du det samme hver gang ? Mens du forteller deg selv hva du opplever ?

Trolig delvis; med korreksjoner for denne egentvilen som korreksjonsøvelsen gir. Mål: bli kritisk og realistisk til hva hjernen styrer deg til å gjøre. På tide å gjøre det motsatte noen ganger hva repitisjonsdiggeren reptilhjerne ønsker…..

Det er trygt å gjøre samme tankemønstre; bryt dette - gjør noe annet/motsatt.

Tenker du gotisk; ønsk det velkommen - du har en god fantasi.

Tenker du magi etter snø; du har minner/hyperfølelse - ønsk det velkommen og nyt det. Mindfullness. Og bruk kraften/motivasjonen det gir.

Og; gi noe som varer: gi mere faen. Det virker/holder/rekker langt.

Just do it…..today