Hei.
For fire år siden kjørte jeg som vanlig på vei til jobb. Plutselig føltes det som om noen tok kvelertak på meg og et trykk bygget seg opp i halsen. Dette varte i flere timer. Jeg trudde jeg hadde en allergisk reaksjon og begynte å utelukke mat. Det sammen skjedde mange ganger senere og siden ingen skjønte noe av det kuttet jeg ut mer og mer mat. Snart levde jeg på litt potetgull og makaroni. Vekta raste, jeg så ut som et skjelett. Turte ikke spise noe. Etterhvert gikk det bedre og jeg begynte sakte å kunne spise litt mer, selvom det var bare mine "trygge" matvarer. Så ble jeg gravid, hadde et normalt svangerskap. Etter fødselen startet marerittet, jeg var vel så underernært. Null energi, bare gråt og høyt stoffskifte. Det tok over et år før jeg begynte å fungere normalt igjen dog med en sterk angst for å plutselig besvime eller dø. Formen er bedre sånn sett nå og jeg blir flinkere og flinkere med mat- men med det har kvele følelsen igjen kommet tilbake. Det letter litt hvis jeg raper, eller hvis jeg lar være å spise...men det er jo ikke veldig gunstig. Etter utallige legebesøk har jeg endelig fått teste ut Somac-syrehemmemde. Legen har holdt tilbake og sagt at klemmingen er angst, men er det så rart man får angst da når man føler man blir kvalt? Har gått på medisinen i halvannen uke nå. Har fortsatt litt klemming, men på en annen måte. Noen som kan kjenne seg igjen i symtomene mine når det gjelder reflux? Prøver å tenke at kvele følelsen ikke er farlig, men stadig kommer tankene om at jg skal tettne helt, eller at hals og alt bare kollapser inni der så jeg blir kvalt. Det er blitt min største angst. Kjennes også ut som at alle halsmusklene er støle og "tjukke". Håper virkelig at denne medisinen gjør susen og at jeg etter 4 år endelig kan få tilbake livet mitt.

Hei på du :) det er refluksen som gjør det :) jeg har vært hos ønh lege pga trykk på halsen,det var det som startet min angst.. Da fortalte han at han hadde akkurat kommet fra kurs i usa, der de snakket om refluks pasienter og "trykk" i halsen. Viss det ikke går bort så må du gjerne opp i dose. Jeg fikk beskjed om 40 mg i to mnd så kunne jeg begynne å vente på at d gikk vekk... i tillegg hadde jeg struma. Du sier du har høyt stoffskifte, da jobbet vell og skjoldbrukskjertelen din, at d er en reaksjon i den..
Skjønner deg godt, jeg slet veldig!! Det var da angsten min løste seg ut, men det er nok magesyren din:)) beste rådet jeg kan gi, det er å heve sengen din minst 15 cm under hodet, dette fordi at da ligger du i bakke, og syren vil ikke irritere spiserøret om natten. Miniser kaffe og sjokolade om du spiser/drikker det.
Jeg fikk beskjed om at: man kan gjøre ALT riktig heele dagen,men hever du ikke sengen, så ødelegges alt om natten igjen, for da ligger d å irriterer i røret, og betennelsen holdes ved like... Jeg og fikk sykt vondt i hals musklene, både inni utenpå :/

Du aner ikke hvor glad jeg ble nå av å lese svaret ditt! Har følt meg så alene og at ingen tar det seriøst. Har hele tiden sagt at DET kom før angsten, men ikke fått særlig gehør for det. Bare at panikkangst starter plutselig. Skal jammen få heva den senga i morra! Takk for at du tok deg tid til å svare :)

Bare hyggelig :):) kjente meg såååå godt igjen! legg bøker under sengen:) tvi tvi :)

....og det ser ut som jeg skal sove på ei sklie.. kanskje jeg ruller ut i løpet av natta ;) Har ikke hatt klemmefølelsen idag, men har skikkelig press/trykk i brystet.. det er vel et symptom det også. Får satse på bedring nå!

Ja er bak brystet og litt på siden jeg får vondt, og i halsen.. ønh legen sa at noen måtte opp i 80mg( da var d nexium vi snakket om. Men det er i samråd med lege, det er etter å ha prøvd 40 leeenge. Har du tatt gastroskopi?;) rapingen hører og med,- he he :) hvor høyt har du tatt den opp under hodet?

Har ikke tatt gastroskopi. Klarte det bare ikke, så legen ga meg somac for å teste om det hjalp, også lovte han at jeg kunne prøve ogjen senere, men da via nesa. Har tatt de 2 uker til lørdagen, regner med det tar noe tid før det funker skikkelig. Tok senga opp 15 cm, blir uvant, men alt for å føle seg bra. Kjennes litt ut som at noen sitter på brystkassa mi, men det forsvinner vel etterhvert det også :)

Det gjør det nok :) :) tvi tvi :) smør deg med tolmodighet ;)