Er det flere her inne som sliter/har slitt med dette? Hvordan går det/gikk det med dere? Jeg fikk leamus i tommel og pekefinger for to uker siden. Har aldri opplevd det før. Begynte selvfølgelig å google og kom raskt inn på ALS-sider, og da var det gjort....! Nå har jeg det helt jævlig. Går med ekstrem angst døgnet rundt, klarer ikke tenke på annet...Jeg har ingen symptomer som muskelsvakhet, lammelser e.l, kun denne leamusen. Var til fastlegen med det forrige uke. Virket som han syntes det var tull at jeg kom i det hele tatt...(han hadde nemlig ofte leamus i fingrene selv). Han mente det var ingen grunn for å henvise meg videre. Men denne frykten har bare satt seg så fast i tankebanene mine at jeg er blitt helt urokkelig. Vil gjerne komme i kontakt/få svar fra dere andre som har hatt det sånn. Hvor lenge varte leamusen deres før det gav seg, og sliter dere fremdeles med ALS-angst?

Hei!

Veldig mange her inne som har helseangst har ALS som sin største frykt. Det er _ikke_ leamus legen bryr seg om, i så fall, hvis man utredes for det.

Leamus er helt vanlig i absolutt alle muskler i hele kroppen. Det er en del muskler vi har, og det betyr absolutt ingenting.

Jeg er glad du gikk til legen. Legen på sin side har flere hundre pasienter, og vet nok hva h*n skal se etter.

Selv har jeg MS og hatt det i over ti år. Leamus er like vanlig for "folk som meg", som andre uten nevrologiske sykdommer.

Helt enig med deg, Mandeltre, at googling er ikke bra for oss. Men så var det gjort da, og da er karusellen i gang. Det som skremmer meg sånn er at leamusen ikke vil slippe taket etter så lang tid. Har liksom spurt alle jeg kjenner snart om leamus, og den ene etter den andre har jo opplevd det fra tid til annen, men ingen jeg har snakket med har hatt det sammenhengende i flere uker. Er det som skremmer meg så kraftig. Og så på toppen av det hele skal jeg på en lengre ferietur til uken, som jeg har spart til og gledet meg til i nesten et år. Nå er all glede borte, og jeg vet ikke om jeg tørr reise engang fordi angsten og panikken har tatt meg helt...

Hei. Jada du er ikke alene. Jeg innbilte meg tilogmed muskelsvakhet i beina. Men det synes ikke. Det sitter i hodet pga angsten.
Fordi jeg har hatt masse leamus og during i kroppen i 1 mnd...

Men leamus som flytter seg (jeg har hatt mange steder) ER IKKE als....
Leamus KAN komme i en muskel har blitt ødelagt og du ikke kan bruke den mer.
Det har 3 leger sagt meg.

Dessuten er du kanskje ung? Og dame. Oddsen er så lav.
Men jeg vet åssen du har det. Levd med als angst 3 mnd. Jo mer jeg tror jeg har det: jo mer leamus. Muskelspenninger og leamus er også angstnsymptomer vet du.

Godt å høre vi flere. Det hjelper litt på å ikke føle seg så alene. Er ikke så pur ung lenger, er 37 år, og leamusen min flytter ikke på seg. Den sitter kun i venstre tommel og pekefinger. Men det jeg trøster meg med er at jeg ikke har fått svekket muskulatur i disse fingrene. Det må da være et godt tegn? Jeg er ganske sikker på at det som trigget angsten min (og kanskje førte til leamusen) var at jeg for ikke lenge siden fikk høre at en tidligere bekjent på min alder har fått denne sykdommen. Det ble som bensin på bålet for meg som i utgangspunktet lenge har fryktet denne sykdommen.

Heinø! Jeg tror du kan ta det fullstendig med ro :-) Men skjønner du frykter ALS og har litt helseangst. Jeg sliter veldig med leamus på øyelokket/og under øyet og har det nesten hver dag ganske intenst og har hatt det i mange år. Aldri sjekket dette men har forstått at det kanskje kan ha noe med irritasjon i musklene å gjøre

Hei!

Jeg fikk plutselig leamus i høyre overarm rett etter påsken, og dette varte i noen dager før det flyttet seg over til høyre lårmuskel. Her kom og gikk det med jevne mellomrom, før jeg også begynte å kjenne det ganske mye i begge leggene. I tillegg til dette, hadde jeg ofte muskelkramper og vondt i leggene. Følte behov for å måtte massere leggene hele tiden. Jeg begynte å google og kom frem til symptomer som kunne være ALS eller MS. Jeg ble ganske hysterisk etterhvert og var overbevist om at dette var begynnelsen på slutten for meg. Jeg leste ALT jeg kom over vedrørende ALS og var til lege flere ganger for å få sjekket ut dette. Hun tok grundig undersøkelse på meg, men mente det ikke var noen grunn til å henvise meg til nevrolog, da jeg ikke hadde noen symptomer på svekkelse i muskulatur. Hva leamusen kom av kunne hun ikke svare på. Dette varte i flere måneder og jeg ble mer og mer deprimert og var ofte innom denne siden for å skrive ut min frykt samt få tips og trøst fra andre i "samme båt". Til slutt kom jeg meg til en annen lege som tok en hel haug med blodprøver. Hun kontaktet meg og sa at jeg hadde ganske lave kalsium verdier, noe som kunne forklare mine muskel kramper. Jeg begynte umiddelbart på calsium tilskudd i juni og går fremdeles på det. Leamusen har avtatt noe, men kan fortsatt kjenne det litt her og der. Men nå har jeg klart å slå meg til ro med at jeg mest sannsynlig ikke har ALS, da hadde jeg nok merket en forverring etter å ha hatt disse symptomene i over et halvt år. Jeg går daglige turer og føler meg sterk i muskulaturen, bortsett fra litt vondter her og der. Jeg følges opp av lege pga mine kalsium verdier samt noe som kalles PTH som også var noe forhøyet.

Jeg skjønner virkelig din frykt og hvor slitsomt dette kan være for deg. Ingenting er verre enn å gå med konstant helsefrykt og være redd for at det skal være noe alvorlig. Men jeg håper virkelig dette roer seg for deg etterhvert og at du kan slå deg til ro med at leamus stort sett alltid har uskyldige årsaker - som slett ikke har noe med ALS å gjøre. Lykke til!

Jeg opplever fortsatt daglig å kjenne leamus / muskelrykninger her og der. Kan plutselig komme i bakside legg, på fremside lår, i armen, på halsen, på rumpa, egentlig hvor som helst. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor dette dukker opp, men prøver å si til meg selv at det må ha noe å gjøre med de kalsium verdiene som var lave. Jeg kjenner meg sterk i muskulaturen og merker ingen svekkelse noe sted. Håper jo i det lengste at det ikke skal være noe skummelt, men de "skumle" tankene er fortsatt der - dessverre.

Hei Mina,
Jeg har slitt med leamus i ca et halvt år. Var også fryktelig redd for ALS og MS. Har leamus I venstre legg, venstre fot, venstre tommel, rygg, lår, kne, biceps, hals etc..
Jeg har hatt full gjennomgang på sykehus med MR av hode, rygg og spinalprøve. Ingen symptoms på nevrologisk sykdom.

Dine plager taler over hodet Ikke på als.
Dette peker i retning angst eller vitamin mangel.

Dra på ferie og kos deg, du er IKKE alvorlig syk.

Klem froskemannen :)

Tusen takk til alle dere som har vært så snille og svart meg. Det føles godt og hjelper faktisk også litt på. De siste ukene har leamusen i fingrene i hvertfall midlertidig gått over, men derimot har det startet for fullt spesielt i venstre arm og også noe i venstre lår, legg og under foten. Var tilbake hos fastlege som tok en rask nevrologisk test på meg, hvor alt virket bra i følge han med ingen tegn til muskelsvakhet. Han ringte også nevrologen på sykehuset som ikke ville ta i mot meg for videre undersøkelse siden det ikke forelå muskelsvakhet, lammelser og også pga det faktum at jeg selv kjente leamusen, noe som visstnok ikke var vanlig å merke selv ved ALS. Da ville heller andre rundt meg sett muskelrykningen uten at jeg selv var klar over det. Kan ikke si at dette roet meg fullstendig ned, men er nå så sliten av all angsten at jeg makter snart ikke mer bekymring, Blir redd av meg selv til tider. Måtte bare disse muskelrykningene snart gi seg...i hvertfall for en periode så jeg fikk litt ro i førjulstiden....