Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Flere agorafobikere?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Flere agorafobikere?

jan 22 2013 - 17:50
Hei. Jeg er en voksen dame på 44 år, både mamma og vordende bestemor, gift med den vordende bestefar. Fikk diagnosen agorafobi for 6-7 år siden da jeg var i veldig belastende livssituasjon. Med god hjelp på ulike måter (sykemelding, psykolog, eksponeringsterapi, medisin og særlig egentrening) har jeg vel funnet en måte å leve med denne plagen på og har vært tilbake i full jobb i ca 4 år nå. Plagene kommer og går til tider, selv om den mest plagsomme tiden ser ut til å være over. Jeg ønsker veldig å bli kjent med andre som har det på samme viset. Ta gjerne kontakt. :-)
Avatar

Agorafobi..

jan 22 2013 - 18:57
Joda, vi er godt innenfor her også. Men det er vel en av de lettere tingene en har å stri med da.

Vært skikkelig ille tidligere. Begynt å bli en god del bedre på det området nå. Er mye annet som spiller inn i sammen med dt så en kan vel si at det hele er en sammensatt utfordring som krever en del arbeid for å løses. føler dog det går rette veien på mange områder så det er bra.

Avatar

Ja

jan 22 2013 - 19:07
men det kommer i tillegg til div andre diagnoser så jeg har helt ærlig ikke satt meg så veldig godt inn i hva det er. Det blir kanskje sånn når en får ei regle med ord på alt en feiler.

Kan du ikke forklare litt hva det er a? Kunne tenke meg å lære litt om det. Vet bare at det er en angstrelatert tilstand.
Avatar

agorafobi

jan 22 2013 - 20:52
Agorafobi blir også kalt "torgangst", men handler vel i all hovedsak om angst for angsten. Dette kan bli forholdsvis hemmende når man unngår alle steder man kan oppleve å få angst og ikke kan komme seg umiddelbart bort fra. For min del handla på det verste om være sykemeldt, å slutte å kjøre bil, ikke gå i butikker/apotek/kafe/kino osv der det kunne være en kø å stå i blant folk. Min sosiale omgang begrenset seg veldig. Bare tanken på å måtte noen av disse tingene, aktiverterte kroppen noe voldsomt. Har opplevd at eksponeringsterapi har hatt god effekt, og ga en god mestringsfølelse på ulike områder. Allikevel kan det dukke opp igjen i uventede sammenhenger, og da gjelder det å hente frem den lærte kunnskapen og fighterviljen som innimellom koster blod og tårer, og satse på at det virker denne gangen også. :-)
Avatar

Takk for forklaringen!

jan 22 2013 - 21:03
Jo stemmer det, jeg har endel steder jeg "ikke kan gå og det er krevende å bevege seg i nærmiljøet, kjøre bil osv. Men jeg skjelver meg igjennom det meste og unngår svært lite synes jeg selv, men så har nok min verden blitt veldig "liten med årene tror jeg.

Men så kan jeg også tenke at dette har en sterk sammenheng med min ptsd og det faktum at jeg blir så trigget av å oppsøke visse steder eller mennesker så jeg vet ikke helt hva som er hva, bare vet at det står agorafobi elns i de nyeste papierene mine. Men man får kanskje dette pga noe annet sånn at ting henger sammen eller? Eller sagt på en annen måte, hvorfor/hvordan får folk dette?

Flott å lese at du har jobba deg igjennom og bestått, sånn skal det låte!!!
Avatar

Agorafobi.

jan 22 2013 - 21:35
Slik jeg ser det har agorafobi mest med mennesker å gjøre. At dem er der. Sosial fobi er fobi for interaksjon med mennesker i sosiale settinger. Så det ligner litt, men er ganske annerledes. Det nevnes også at det har sammenheng med åpne plasser.

I stor grad så er det denne utryggheten som slår inn. Det er en fare der som man egentlig ikke kan sette en finger på. Ved å være alene og i kontrollerte omgivelser så kan en kare mye, men når det energiske kommer inn fra andre og det dukker opp mye ukjent så går man inn i det såkalte "fight or flight" stadiet. Igjen kan dette føles ubehagelig og trigge mer angst fordi det somatiske uttrykket av det hele er såpass kraftig. Og igjen så toppes det da med at noen kan se igjennom en og at en sliter skikkelig. Så alt i alt blir det en runddans med årsak/effekt som henger i hverandre.
Uttrykket av det hele er som regel forskjellig fra person til person, men det symptomtrykket i det generelle er nok kjent for de aller fleste som har har eller har hatt angst.

Det finnes jo ikke noe unormalt ved dette, men en må forstå hvor det kommer fra. Det erfaringsmessige grunnlaget, samt manglende nettverk for å ivareta utvikling og integrering av minner er det viktigste for hvordan det hele arter seg. På den enkeltes plan så kan variasjonene være ytterst store selv om det altså kan minne veldig mye om det andre opplever. Hovedgrunnen til dette er at det er de samme systemene som blir aktivert. Vi er tross alt mennesker alle sammen.
Avatar

jau

jan 22 2013 - 22:28
Altså, jeg har ikke mye kunnskap om hvordan det er å leve med den sykdommen som nevnes her, men det jeg kan si av mine egne opplevelser når jeg selv plutselig får sosial angst så kommer det etter totalt mistillit til mennesker. Jeg har vært utsatt for grove overgrep der jeg har totalt mistet tillitt til andre og følt meg total hjelpesløs/manglende kontroll over mine omgivelser. Når jeg er ute blant mange folk kan frykten for å bli skadet eller utsatt for nye overgrep slå inn og angstanfallet er ett faktum. Jeg ville nå tittet litt nermere på om det ligger ett traume til grunn som trigger ut det hele.
Avatar

Enig

jan 22 2013 - 22:38
i det, jeg kan ikke helt forstå hvordan en sånn fobi skal utvikle seg ut av intet på et vis selvom jeg jo ikke vet.. Jeg relaterer det helt klart til gamle traumatiske hendelser og at det er pga det at jeg reagerer som jeg gjør, alltid redd for angrep på et vis, utrygg i det store og det hele. Men så har jeg jo også lært at div lidelser på en måte går i hverandre og at ting liksom henger sammen, som feks angst og depresjon.

Men som du sier, jeg synes det virker logisk at denne fobien er et resultat av traume eller livsbelastning. Greia er vel bare å klare å innse at faren er over, men det er ikke så lett når mennesker i nærmiljøet er en trussel.. eller kanskje det er sånn at de var en trussel og at det bare er vi som fortsatt ser på de som en trussel.. hehe grubler i vei :) men jeg tror nok kanskje det er sånn mye også fordi kroppen har et sykt godt minne og er alt for god på å advare oss påtross av at faren faktisk er over...
Avatar

Om vi tar et blikk på traumer

jan 23 2013 - 07:44
og går langt nok tilbake så er vel det den mest grunnleggende og omfattende årsaken til menneskets interne splittelse. I det store og det hele spores det til kollektive opplevelser som forsterkes om igjen og om igjen i det individuelle med ytre stimuli.

Gjort en del research på dette området og selv om det er et stort gap så er det ganske interessant å se hvordan ting utvikler seg. En trenger å forstå sin tilhørighet på flere plan og tenke langt utenfor den lille boksen man blir presentert med. Ved å innhente mer kunnskaper og et bredere perspektiv kan en gå forbi en del av de ting en har opplevd i eget liv på flere nivåer. Da ved kun å vite mer. Dog er det ikke mye fokus på denne biten enda fordi det for mange er for "svevende". Vi ser enda innen skolemedisinen at dem tror det er rene somatiske årsaker samt stimuli induserte tilstander som er hovedproblemet. Jeg vil heller se dette som symptomer på en større ubalanse, og en trenger vidderlig ikke langt utenfor sin egen nesetipp for å se det om en velger å løfte blikket litt.

Totalt sett så er dette med å bruke "sykdom" et stort problem fordi det er en regulativ utvikling som skjer i forbindelse med psykisk ubalanse. Og dersom en ikke får inn den biten vil veien til helbred være lang. Jeg sier ikke at man ikke kan fungere, men å bli helt vel, ja det kan man faktisk ikke.
Det er dem som tror iherdig på maskeringer og distraksjon, men alt det gjør er å nekte ens eget selv å integrere alle delene for å kunne bli et helt menneske. Og siden vi har en del ting som regnes for å være "negative" så vil mennesker strebe etter å være i det "positive" fremfor å gjøre den jobben som er påkrevd for å gå igjennom prosessen med å implementere alle sidene av selvet til et integrert "jeg". Utfordringene her er mange og de er veldig store.

En viktig del av det er å ta noen steg tilbake fra lerretet og se på en større helhet. Så vil en se at en kan dra inn hele det emosjonelle spekteret som et nøytralt uttrykk av en singulær energi. Interaksjonen mellom flere slike energier vil kunne påvirke uttrykket i forskjellige retninger. Det vil da bli mer logisk å lære seg mer om hele spekteret og hva som får en til å tippe vektskålen den ene eller den andre veien. Hovedoppgaven er å kjenne seg selv. Gjør man det vil også utviklingen bli så meget bedre. Vi læres opp til å ha autoritære energier innenfor et hierarkisk system. Hvilket betyr at vi gir fra oss makten til å ta ansvar for oss selv. Og da blir livet inautentisk og en blir sittende igjen med "noe som mangler". Mange kjenner seg nok igjen i dette. Om en er usikker på om en er i balanse eller ikke så kan en ta å sette seg ned i en stol, helt alene i mørket i en time og se om en er komfortabel. Og da uten maskerende medikamenter eller rusmidler. De færreste vil klare dette, og det er faktisk dem som får regelrett panikk fra det selv om dem tror de er normale.

En ting jeg mener er viktig er å ikke ta for gitt at vitenskapen er langt fremme i dag. For den henger etter så det holder.
Avatar

Integrering : )

jan 23 2013 - 10:41
Liker refleksjonen din, J. Spesielt delen om å integrere alle sidene ved seg selv, både de positive og de negative, for å oppnå balanse i ”selvet”. Det er så viktig, og menneskene lever så i strid med dette, dessverre. Men, det kan virke som at flere og flere får problemer med måten vi lever på i dag, og skjønner at det må en endring til.

Det er klart de fleste av oss opplever splittelse av dette, da vi ikke lenger kjenner i oss selv. Det er viktig å kjenne på følelsene og akseptere at de er der. Det er viktig å bli kjent med seg selv f. eks gjennom meditasjon, bra forslag om mørke-tids-time du kom med, J.

Tilgangen til TV, underholdning etc. gjør det lettere å ta avstand fra sitt indre. Vi lever et liv utenfor oss selv, og sanser bedre ”de andre” enn oss selv, tror jeg. Mange bruker mer energi på å gjøre det de tror er forventet, men som i utgangspunktet er ens egen "feiloppfatning" gjennom ubearbeidede følelser.

Det du skriver om å kaste ballen til "de andre", J, for å ta ansvar for seg selv, er jo også viktig. Man blir redd for egne valg, hvilket medfører at man mister kontrollen over seg selv. Dette går jo i begge retninger, <--> Dette handler vel også i bunn og grunn om å kjenne alle nivåer av seg selv. Tillit til seg selv og mulig illusjonen, og å tørre å våge.

Dette med vitenskapen, J, som du skriver, er et av mine store interessefelt. Har du noen tanker rundt det, som du vil dele? Mange teorier som ikke kan bevises, er allikevel forenelig med det vi vet. Men dette blir litt utenom temaet i denne tråden. Vil gjerne høre hva du tenker om det, allikevel.
Avatar

Healing the shame that binds you

jan 23 2013 - 11:06
Ja jeg er forsåvidt enig dersom denne integreringen ikke blir gjort på ett falsk ego grunnlag. Healing the shame that binds you tar for seg skam kjernen (ego plattform) som mange bærer på og hvordan denne skammen kan føre til splittelse i sinnet. En bok som er absolutt værdt alle pengene og er å anbefale. Ligger noen linker ute på youtube i 6 eller 8 deler hvor forfatteren John Bradshaw tar for seg boken han har skrevet. De er også værdt en titt.

Det jeg prøver å si er vel at hvis dette skulle ha blitt vellykket må man jobbe ut ( alla noe som kan minne om eksponering men på ett internt nivå i seg selv) de negative følelsene ( feks skam) FØR selve integreringa. Ganske enkelt fordi at det er de negative følelsene (feks skam) som fører til selve ubalansen.
Avatar

Integrering : )

jan 23 2013 - 12:34
Min oppfatning er at det å jobbe med de negative følelsene, kjenne på dem og akseptere de, ER selve integreringen.

På samme måte som man må kjenner på den gode følelsen og aksepterer de, bare at disse ofte kjenner mer behagelige å kjenne på. Nettopp fordi det er vanskeligere å akseptere de negative sidene ved seg selv.

Intern eksponering, D, var en god forklaring på metoden, slik jeg oppfatter den : )
Avatar

Det er viktig..

jan 23 2013 - 15:21
Å huske på at man ER der man skal være. Vi trenger ikke "komme oss til et sted" eller "være i en tilstand" for å kunne jobbe med det som er viktig. Hovedoppgaven innen integrering er å ha en total aksept av seg selv. Lar en fokus gå inn på positive og negative områder er en igjen for mye i ego og da kommer en ikke dit en trenger å være i selv.

Skyggesidene og det mørke og grusomme vi bærer med oss er like viktig som lys og kjærlighet. Om en prøver å velge det vekk eller skjule det i sin egen bevissthet så manifesteres det som "sykdom". Problemene kommer ikke som en direkte følge av "negative" emosjoner, men de kommer fordi vi ikke tar tak i dem og behandler dem på rett måte. Dette starter med en gang vi blir født, og en del av utviklingen eier vi ikke kontroll over før senere i livet. Derfor blir en også tilsidesatt i forhold til det som er optimalt, og en får en fragmentert utvikling basert på en kollektiv enhet som man ikke er tilpasset til i det hele tatt. Om noen genuint lurer på hvorfor det er problemer i verden... Vel... Å leve i så total ignoranse er sikkert fint, men det blir som de sier med å la de blinde lede de blinde. Og det er årsaker til at ting har blitt som det har blitt. Trenger dog ikke gå inn i den biten for det er utrolig vanskelig å svelge igjen uten all bakgrunnsinformasjon.

Litt på siden dette her, men det er vikrig i forhold til alle mentale utfordringer man står ovenfor.

Forenklet kan en si at en psykisk "sykdom" manifesteres på bakgrunn av manglende integrasjon av inngående stimuli i forhold til eget selv basert på manipulativ læring.

Avatar

Dualisme

jan 23 2013 - 16:25
Det du snakker om her Johnny er dualiteten som er en splittelse og en illusjon i seg selv. Aksept er viktig ja, men så lenge en er under illusjonen(manipulasjonen) så er man like langt. Men dog er ett skritt ad gangen riktig fremgangsmåte.
Avatar

Akkurat

jan 23 2013 - 16:41
ja, datt ut for en god stund siden jeg, så mange og ukjente ord blir klin umulig å få med seg ;) ikke ment som krittik altså, må bare le litt for meg selv:)
Avatar

mer agorafobi

jan 23 2013 - 17:59
SomJohnny skrev - agorafobi handler mest om at det er mennesker der og at man kan skape oppstandelse dersom man får angstanfall der det er folk. Handler ikke om generell mistilllit eller direkte traumer. For min del oppsto min plutselige "debut" mens jeg satt og skrev en mail på jobb. Fikk forferdelig hjertebank og vemmelige fornemmelser. Gikk ikke over. Ble til en lengre sykemelding. Skjedde på nytt mens jeg kjørte bil og venta på å komme ut av et kryss (turte ikke kjøre bil igjen på lang tid), skjedde da jeg skulle på apoteket (gikk ikke på apoteket igjen på lang tid), skjedde da jeg sto i kø på matbutikken (andre måtte handle for meg) osv. Det balla på seg. Skjønte likevel ikke at det handla om angst før etter mange måneder siden jeg ikke kunne "vite" at jeg var redd noe. Trudde det var hjertefeil med påfølgende utredning på sykehus. Kjent historie? Det som ellers var situsjonen, var at jeg lenge hadde gått med en intens bekymring for en nærperson. Frykta for vedkommendes liv og helse. Har bestandig vært den fornuftige som har kunnet stille opp for alt og alle, og denne gangen hjalp ingenting. Oppfatter derfor min egen situasjon som at det var belastninga over tid som utløste angst og ingen kjente gamle traumer som ble vekket. Etter å ha hatt det rimelig greit over lang tid, er angsten noe mer aktivert igjen. Igjen har jeg over tid bekymret meg veldig for en annen nærperson, og jeg lurer på at det er nye bekymringer som gjør det. Det jeg nå prøver å få til er å intregrere denne delen av meg gjennom å "vennlig akseptere" det jeg kjenner og føler - slik diverse mindfulnessøvelser oppfordrer til. Der har jeg en vei å gå, siden angstfølelesen ikke er spesielt vennlig av seg. Men når jeg har kommet meg opp før, bør det gå denne gangen også. Sant?
Avatar

Sola : )

jan 23 2013 - 21:58
Sola! Hihi, måtte le sjøl når du påpeker det. Men, det er bare å akseptere så går alt bra, hihi : )
Til forsiden