Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Fanget i det mørke hull

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Fanget i det mørke hull

juli 24 2013 - 22:48
Er så depresiv og har så mye angst. Skriver primært grunnet angsten min her. Har i lang tid hatt diagnosen panikkangst/angst. blitt mer og mer dårlig, alt jeg opplevde ble avfeid som angst&hypokondri. Etter lang tids kamp fant jeg ut at jeg har eller har hatt kyssesyken under perioden, har noe infeksjon i lungene.men er redd for hjerte som jeg har vært hele veien, har tatt så amnge ekger at jg er lei. nå skal jeg ikke skrive om medisinske ting her, dette er ikke forumet for det.Venter på svar på blodprøver som en lege mente var mangelfult. men vil heller skrive om angsten jeg har. Nå er det faktisk sånn at jeg er slått ut av dette her og er sengeliggende. Ligger her og prøver å ungå å tenke på hjertesykdommer, at jg blir en helsetabbe osv. er sikkert mange her med helseangst som har samme tanken, spørsmålet mitt er hvordan klarer dere det? har sittet utenfor legevakter og nesten rivd av meg håret i fortvilelse for jeg føler meg så dårlig men redselen er det værste. Hva skal en gjøre når redselen tar en mens en ligger i senga, når du får beskjeden "du er ikke i livsfare nå" osv? Har aldri vært en selvmordskandidat, vil ikke heller, men har begynt å tenke mer og mer på det når jeg føler meg så dårlig og er så redd. Kommer liksom ingen vei, haar vel blitt svak, vil jo ikke, men er i et sotrt mørkt hull jeg kommer meg ut av men kommer lengre og lengre ned i. Nå er det ikke mye liv her på forumet, mitt problem er sikkert komplekst. men har andre tanker rundt hvordan en kommer seg ut og om andre har vært i hullet? skal sies at jeg knakk sammen i min gamle mors fang igår i gråt for jeg er så utmattet. bretter mye ut her på forumet, men har ingen andre her jeg er i senga hehe.
Avatar

Hei!

juli 25 2013 - 00:04
Går du på medisiner for angsten din?
Har selv slitt med GAD i mange år (generalistert angstlidelse), og helseangst/angst for hjertesykdom.Har også i mange år hatt ekstraslag på hjertet, og dette blir verre når angsten tar overhånd. Men nå har jeg funnet medisinen som passer for meg, Venlafaxin. Har alltid vært veldig skeptisk til medisiner, men nå var det kommet så langt at jeg innså at jeg trengte hjelp. For min del var det verdt det, da jeg har fått livet mitt tilbake. Ønsker deg lykke til!
Avatar

...

juli 25 2013 - 00:21
Gikk på Citamelopram Sandoz i januar, ble så dårlig av det. sluttet i samsvar med legen. I samtale med psykriater be vi enige om at jeg har stort symptom trykk,men angsten var ikke så ille. Som nevnt, er litt kompleks, har blitt avblåst som hypokonder/angst pasient i lengre tid, så reaksjonen på legene med en gang jeg nevnte dps på legevakta, ble fortalt alt var angst, selv om jeg vrei meg i stolen av å være dårlig. Funnet ut at eg har har hatt kyssesyken/har kyssesyken og blitt smittet for minst 3 måneder siden. har grensenivå på en lungeinfeksjon. kysesyke kan gi infeksjon på hjertet altså myokarditt,som er frykten min. har heldigvis ikke funnet noe på hjerte enda , selv om jeg merker så mye rart fra den kanten. men som nevnt det er medisinske spørsmål. men angsten jeg har fått ut av fra symptomene mine at jeg kommer til å bli en helsetabbe, dø av hjerte osv er så ille for jeg kommer ingen vei med helsevesnet, virker som jeg må få hjertestans for at de kan kjekke meg ordentlig og få hjelp for symptomene mine, ME og borellia er også noe legene har nevnt. Men har atarax, ikke at det hjelper, for blir bare trøtt av det, men sover hele tiden uansett. Er så langt nede, kommer ingen vei og blir dårligere og dårligere. tror man uansett ville fått angst når kroppen så til de grader er imot en, redselen og angsten er så vondt :/ men får bare prøve å være tolmodig, elv om jeg snart ikke klarer mer. takk :-)
Avatar

Hei

juli 29 2013 - 21:23
Jeeg hadde det på samme måte for fire år sia. Begynte da på cipralex og brukte dem i elve månder. Brukte sobril inni mellom for å komme gjennom de verste slaga. Etter to måneder der jeg var helt nede for telling, begynte jeg å gå korte turer hver dag. Orket ikke mer enn 10-15 min i begynnelsen men økte etterhvert.
Sobril kuttet jeg helt ut etter tre uker med tur gåing:) nå går jeg ikke på cipralex. Følte jeg ble helt flat av dem, men de var utrolig bra mens jeg var på det værste. I fjor vår fikk jeg skikkelig tilbakeslag med masse angst. Da valgte jeg å kun bruke sobril av og til. Har må begynt på igjen med psykolog. Å gå i terapi er det viktigste jeg gjør for tiden. Har prøvd det før og vet det funker. Men det aller viktigste er å finne en måte å komme seg litt opp av senga og ut av døra. Sjøl om det er tøft. Og tilbake fall er tøft. I høst som var forlangte jeg arbeids ekg og ultralyd på hjertet. For akkurat som du var jeg sikker på at noe var galt. Frisk som en fisk:) men til tross for det trodde jeg at jeg skulle dø av hjerteinfarkt natt til igår. Kan le av meg selv akkurat nå men var ikke høy i hatten en times tid den natta. Blei en sobril da ja:) litt rotete svar men ville bare fortelle deg at jeg lå i senga jeg også for fire år sia. Men med psykolog hjelp, f psykomotorisk fysioterapi og kiropraktor som knekker på plass stress ryggen så er livet ok. Kommer meg til og med på jobb hver dag:)
Avatar

:-)

juli 31 2013 - 10:15
Takk for svar :-)
Ja huff er virkelig ikke lett dette her-har en symptomliste som ikke ligner maken, og det meste tilhørende hjerte. Hadde blå lepper ute i kulda et parr ganger som 4åring, og legen hørte en bilyd, ble henvist til kardiolog som ikke fant holdepunkter for hjertesykdom, ble etter kontrolert som 7 åring. Henger meg veldig opp i dette da jeg har det som jeg har det. kan virkelig hjertesykdom dukke opp sånn uten videre når jeg var 26? har vært nevnt om jeg har Me, men har ikke vondt i leddene, er ikke lyssky, men har mye annet, sover 15t i døgnet som ikke er helt normalt for angst.. sier ikke at jeg ikke har angst, det har jeg, en skikkelig dødsangst, men ser ikke den som primær årsaken. kanskje jeg er en hypokonder/helseangst men jeg blir så satt ut og er så dårlig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. ekgene er normale, blodprøve er normale, legene sier jeg er somatisk frisk,men jeg er så sinnsykt dårlig for det også konstant. værst er de anfalleneder jeg plutselig blir så sinnyk kvalm, svimmel og dårlig, hjertebank osv, føler virkelig jeg skal falle om, legger meg i senga og sovner straks og våkner 7 timer senere for så og sove mer igjen. Kan virkelig ikke skjønne dette, har jo hatt kyssesyke infeksjon, så vet ikke. Alle skal DØ, vet jeg meget godt, men å gå med konstante symptomer så lenge for så å dø, vil være meget irriterende, hvis det kunne vært unngått... men er jo hypotetisk...virkelig ikke lett dette her :/ skulle gjerne putta i meg sobril osv, men ja redd som jeg er så tørr jeg ingen ting.
Avatar

Trøtt

aug 1 2013 - 00:19
Nå skal ikke jeg prøve å overbevise deg om at det bare er angsten. Og klart som du sier av og til gjør legene en glipp. Tenker sånn selv jeg mens jeg er på det værste, men så sier jeg til meg selv hva er sansynligheten for en glipp når jeg har gått sånn i 4 år. Og igår fikk jeg det plutselig i bilen, fikk ikke puste. Varte i 30 sekund. Selfølgelig trodde jeg at nå var jeg ferdig. Men jeg er her idag å:) sobril er selfølgelig vanedannende, det er ikke så rart når ting føles godt etter å ha tatt en. Så der må man sette grenser for seg selv. Men absolut verd det syns jeg. Og for 4 år sia når jeg var på det verste sov jeg mer enn jeg var våken. Så det er ikke unormalt. Kroppen bruker så mye energi på å tenke at vi blir helt utslitt. Da jeg begynte med små spaser turer merket jeg raskt at jeg sov mindre:)))
Avatar

Hei!

aug 2 2013 - 12:28
Huff - her er jeg også. Nervevrak.
Totalt utbrent og ødelagt, av stress. Klarer ikke komme meg noe sted, klarer ikke gjøre noe, sover bare. Har tenkt meg så syk, at jeg ikke ser noen vei ut.
Redd for alt av sykdommer, når svaret i største delene av tilfellene er for lite mat og hvile over laaaang tid. Ikke noe rart kroppen blir sliten.
Vært innlagt på psyk også i sommer, bare for å kjenne meg trygg og ivaretatt. Men det hjalp jo ikke stort, vært hos alle typer leger og undersøkelser også. De finner ingenting galt. Klarer fremdeles ikke slappe av, så drar meg enda lengre ut. Tør ikke være aleine, dusje, eller noe som helst.
Personlig tror jeg selv at jeg har hatt kyssesyken i flere år i kroppen, selv om de ikke fikk påvist det med enkle blodprøver at jeg hadde det nå. Jegblir alltid avfeid som et psykisk problem, så mye at jeg overbeviser meg selv om det også, bare for å ha en bekreftelse.
Alle rundt meg er drit lei.
Jeg også.
Fælt å si at jeg heller ønsker å dø i en bilulykke, enn å leve med dette.

Hvor skal en begynne? Hvordan bygge seg opp att? Jeg vil ikke bli sittende med NAV om halsen, ung som jeg er! Å ta cipralex når kroppen er så overanstrengt, vil jo ikke gjøre ting bedre, det blir jo en snarvei.....
Avatar

hello

aug 2 2013 - 15:18
Nettopp det jeg har blitt, har blitt avfeid som en typisk angst pasient siden oktober 12. Helt til jeg fant ut at jeg har hatt kyssesyken. Jeg sier ikke at jeg ikke har angst, det har jeg i massevis, depremert i perioder også. Men magefølesen min hele veien har sagt at det er noe annet også. Selv etter jeg har påvist dette så får jeg beskjed om at alt er angst fra offentlig... Men i privat så har jeg fått mer forståelse og de hører på bekymringene mine iforhold til rytmeforsyrrelser/virus på hjertet osv osv. Har ikke de aller beste erfaringene fra et opphold til dps heller, satt der med massiv hjertebank anfall(freste i brystkassa mi), følte jeg skulle besvime, så sier en av psykepleierne, "ta deg sammen, hehe tror du at du har noe feil med hjerte nå!" mens jeg sitter der håper de har defilbrator. Nå skal det sies at panikkangst osv gir disse anfallene, men ja kropp og psyke henger sammen som de sier, og det gjelder begge veier. Heldigvis lever jeg enda :)
Men psyken min har virkelig blitt knekt av dette her, det å ligge i senga i nesten et år, utmattet med kroppslige fenomener+angst TAR på skikkelig.
Avatar

Heisann!

aug 4 2013 - 01:36
Hvordan har du det nå, mann1986?

Jeg skriver bare kort nå, og håper om du kommer tilbake en dag!
Rask bakgrunnsinformasjon på meg er at jeg har panikklidelse. 100% arbeidsuførhet gjennom flere år, også i skrivende stund. Jeg er sykepleier med erfaring fra kardiologisk avd.
Avatar

Hei

aug 4 2013 - 09:49
Hei. Sendt en venneforespørsel:-)
Til forsiden