Jeg faller alltid tilbake. Jeg gir opp. Orker ikke mer. Jeg er over 30, men lever fortsatt som tenåring mildt sagt eller veldig isolert. Jeg vet ikke hvordan bli mindre isolert, men har lite gode rutiner på plass. Orker nesten ikke vaske eller noe fordi ser ikke poenget til det. Angst har ødelagt så mye men hva kan jeg gjøre? Aner ikke.

Føler med deg har de på samme måte selv er veldig vanskelig:(

Krysser fingre for at du får det bedre. Du er ikke alene. Hvis du vil ha noen snakke med er det bare sende melding til meg.

Kjenner meg igjen. Jeg er snart 40 år og føler det samme. Jeg er ufør og mistet min hund etter 13 år. Føler jeg ikke har noe å stå opp til.

Kjenner meg igjen selv her… Mitt beste tips er å starte med små rutiner. Personinformasjon har jeg slitt med å ha faste måltider ap startet med det. Eller bare ta med meg kaffen ut. Dra på biblioteket di og di dagene. Ta små skritt, selv om det føles ut som du ikke gjør noe..

Ganske håpløst å respondere når du ikke skriver hvor du bor. Men jeg vil gjerne være venner med deg. Bor i Bergen.

Hatt panikkangst/helseangst siden jeg var liten. Jeg er nå 40. Opp og ned går det, jada det er er forferdelig sykdom hele angsten, folk som ikke har hatt det aner heller ikke hvordan dette er, men vi som vet hvor j….. det er så er det lettere å forstå. Tilbakefallene er så drit, en tenker, jeg jobbet så mye og vipps tilbake til 0, jeg har det slik det er utrolig kjedelig. Spesielt nå for tiden har jeg det svært tøft, å alle rundt forstår ikke hvordan dette føles, rett og slett fordi de aldri har opplevd det. Å våge å sette ord på ting viser styrke. Håper du klarer deg i stormen, selv om du ikke har det greit nå.