Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et uekte liv

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et uekte liv

juli 6 2020 - 15:31
Hei! 31 år gammel mann. Virker håpløst og meiningsløst å skrive, men hvem vet? I nøden er det vel slik at alle spiser alt.

20 år: panikkangstanfall. Ført til problem med reising siden den gang. Fram til det: ingen motgang i livet, alt hadde vært lett. Ressurssterk, skoleflink. Etter den gang har alt egentlig vært en fasade. Har alltid vært opptatt av hvordan en blir oppfattet. Redd for å få kjeft, redd for å bli utstøtt.

Har høyere utdanning, fast jobb, trives der. Har gode perioder og blir nok oppfattet som en flink person der - som kan hjelpe og er dyktig. Likevel alltid hatt følelsen av at jeg kaster livet bort. Pga angst som styrer. I forhold til medmennesker, damer, har jeg tatt dårlige og egoistiske valg. Føler jeg må tilbake og tilstå alt, tvangsmessig, selv om det er ting en fint burde leve med. Hatt en episode der jeg gikk tilbake og gjorde det, redd for at det skal skje igjen (har en konkret episode i tankene), men ingenting vil komme ut av det, og det er historie.. likevel tvangsmessig redd. Føler alt "må være i orden" for at jeg skal "fortjene" å ha det bra, redd for å ikke klare å slippe ting som ligger der. Dårlig samvittighet er jeg livredd for.

Gått til ulike psykologer og leger. I perioder som sagt ok, men føler meg falsk. Kan ikke få barn når en ikke kan følge de på rerie engang. Føler meg så svak - ikke som et ekte menneske.

Har alltid likt meg alene og vært vanskelig å komme inn på. Grunnleggende redd for å være meg selv og for å tørre å vise mitt sanne jeg.. som er en som av og til tar dårlige valg. Mangler mot til å møte panikkangsten - og objektivt er det ingen geunn til å tro at det blir bedre..

Får episoder som nå der jeg blir redd, skyldtynget, sterkt deprimert. Bruker zoloft 100 mg. Hjelper litt. Redd for at alt skal gå til h. Føler det ligger noe grunnleggende galt som gjør at jeg ikke fortjener å ha det godt...

Har støtte i familie. Har venner. Men likevel. Føler noen må "godkjenne " meg, at noen må si at det er greit, at det går bra.

Legen sier: ikke gi det oppmerksomhet.

Nå svært tungt. Inne i en ny dårlig periode. Føl3r jeg vil leve, men orker ikke dette så mange ganger mer. Livet har vært på vent hele mitt voksne liv.. selv med mange gode innslag. . Vet ikke hva målet med dette innlegget er... lindring? Tåler dårlig negative følelser generelt. Redd for de. Takk for at du leste dette!
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 6 2020 - 18:02
Det handler ikke om at du ikke fortjener å ha det godt, men det at behandlinger du har prøvd ikke har den ønskede effekten kan være en naturlig konsekvens av at du føler du ikke helt greier å åpne deg, men det er ikke håpløst av den grunn. Det høres uansett ut som om din nåværende lege ikke forstår problemet godt nok. Alle som sliter psykisk vet at de ikke bør gi det negative oppmerksomhet, men det er ikke sånn det funker. Hadde det vært så enkelt, så hadde ingen hatt psykiske problemer. Man kan fint lære seg å endre tankemønster for å bedre psyken, men man er avhengig av de rette verktøyene for å klare det,

Du er tøff som har prøvd diverse tiltak allerede, og jeg tror den samme styrken kan bringe deg videre til noe som hjelper situasjonen din bedre på sikt. Hvis det tilbys i din kommune, hva med å sjekke ut gruppeterapi via noe som heter Angstringen? Det ledes av tidligere deltagere fremfor terapeuter, så det kan kanskje gjøre det enklere å delta. Det er ensomt å føle seg defekt, men du er garantert ikke alene om den følelsen, så kanskje du kan finne god støtte i å møte likesinnede.

Ellers er det viktig å ha en lege som tar ens problemer på alvor og kommer med konstruktive behandlingsforslag. Klarer du å være ærlig med lege om at du sliter med å åpne deg om problemene dine? Regner med at det føles som et hinder også der, og om det evt. kan hjelpe å skrive ned i stikkordsform hva du sliter med fremfor å ta det muntlig?
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 14:49
Takk for tankene dine.

Legen har i daghenvist til dps for behandling av panikklidelse og kan eventuelt legge inn. Men hva er vitsen med det, når det kun er jeg som kan løse problem?

Det handler om tvangsmessig opphenging i ting som er avklart, ferdige, en slags tanke om at om jeg ikke går tilbake og "tilstår" alt galt jeg har gjort, får jeg aldri fred. Hart lignende før - og gått tilbake. Det er neppe noen god løsning i dette tilfellet... må klare å leve med det- at en gjør dårlige valg, og gode valg. Har drøftet den konkrete situasjon med venn, og har gjort det riktige (og ingen skade skjedd...). Men her i går kom det tilbake, etter dagesvis med kjør på andre ting. Klarer dessverre ikke å slippe det nå. Får prøve å akseptere det og se om det hjelper.

Lei av stadig tilbakevendende episoder som denne. Blir svært lei og ser mørkt på ting. Har en følelse av at det alltid skal ligge noe i veien for at jeg skal komme ut av panikklidelsen, som dette. Nå har jeg problem nok med å komme gjennom dagene. Veksler mellom sterk angst og håpløshet.

Angstringen skal jeg undersøke. Når det gjelder behandling, føler jeg trenger noen som "vet alt" om meg som må si at "det er greit". Men det må en kunne si selv! Og tro på det.. tusen takk for svaret ditt.
Avatar

Et uekte liv

juli 7 2020 - 15:53
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Trodde bare jeg hadde det sånn. Er ting som egentlig er ferdig fordøyd som jeg ikke blir ferdig med.. dukker opp igjen og igjen.. er episoder som jeg ikke har tenkt på på 10 år, som jeg nå fikk dårlig samvittighet for. Disse tingene er ikke ulovlige engang, bare kanskje "umoralske" sett nå i ettertid.

Kommer og går denne "angeren"
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 15:58
Vet at det skal gå an å legge bak seg ting, Libra85.. Det virker bare vanskelig. Og har det slik ja, "umoralske" ting som dukker opp. Hva om det blir værende? Hva om, hba om.. .
Avatar

Uekte liv

juli 7 2020 - 17:23
Vi har akkurat samme problem, helt likt såvidt jeg kan se.

Vi har jo anger for at ting ikke skal skje igjen. F eks hvis man stjeler, så angrer man, og så gjør man det ikke igjen..

Har du lært? Jeg har lært og skal ikke gjøre samme feil(?) igjen. Jeg kontaktet til og med en av personene jeg følte jeg hadde noe uoppgjort med og hørte hva h*n syns om "hendelsen". Det ble bare rart og flaut, litt komisk. Men må gi meg med det, det hjelper jo ingen.

Tilgi deg selv. Jeg jobber med det, ikke så enkelt.
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 17:50
Ja, og vanligvis regulerer vel slike ting seg selv greit - alene eller i samspillet med andre.

Har sagt til meg selv at jeg må lære - har en dårlig erfaring der jeg behandlet en person dårlig. Gått tilbake der, og har sagt til meg selv at jeg må lære av det. Likevel har det dukket opp situasjoner, der jeg har tatt "dårlige" valg, egoistiske valg - og latt være å ta hensyn til andre. Ikke noe alvorlig eller noe som har gått galt eller ødelagt - men det kunne ha skjedd. I ettertid egentlig lagt situasjonen jeg nå tenker på bak meg. Men så dukker det opp igjen. Og klart, jeg kunne gjort det bedre - men noen ting må en klare å la ligge. Har ingenting å tjene på å "gå tilbake" her og kan heller ikke det. Får da tanker som at dette forsvinner aldri, eller at dette skal ødelegge for livet mitt på andre områder fordi jeg skal "straffe meg selv".

Det å tilgi seg selv er kanskje bra. Men vanskelig.. når en kjenner alle tanker en har tenkt, vet alle ganger en har tenkt: Drit i det, og latt være å bry seg om andre.
Avatar

Uekte liv

juli 7 2020 - 18:39
Ja men da er du jo "en god person", for du føler jo anger, og vil ikke gjenta samme feil. Går an å tenke sånn.

I perspektiv; vi skal jo, både moralsk, religiøst og juridisk, tilgi folk som gjør feil, og gå videre. Til og med folk som har drept noen, har "krav" på dette. Vårt samfunn er jo bygd opp slik. Og det er jo det vi lærer barna våre, tenk over hva du har gjort osv. Gå videre sier vi.
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 19:31
Du har rett. I teorien burde jeg enkelt løse mine utfordringer.. Uansett; å fortjene sånn eller slik er vel bare nok en sosial konstruksjon... Om en skal være litt filosofisk.
Avatar

Et uekte liv

juli 7 2020 - 19:52
Det rare og "urettferdige" som jeg har tenkt litt på er at folk som har gjort mye værre ting enn meg bare går videre og har det bra. Gidder ikke nevne personer men kjendiser og politikere som gjør ting de ikke burde ha gjort. Både kvinner og menn. Hvorfor kan ikke jeg bare "gå videre"??
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 20:27
Tror kanskje en kan det. Være litt.. kynisk, rett og slett. Og det er faktisk bare tanker, så kanskje en får prøve å si at "dette har jeg tenkt ferdig"?

Bare gå videre.
Avatar

Uekte liv

juli 7 2020 - 20:46
Dette er ferdig tenkt. Resultatet er hva det er, og ikke noe vil forandre seg uansett.

Å gå tilbake vil ikke endre noe. Eller vil det endre egen samvittighet??
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 7 2020 - 20:51
Ja - det er nettopp det.. Kan det gjøre ting bedre? Kanskje, til det neste dukker opp. Lite hensiktsmessig strategi... en må kunne leve uten å ha "alt i orden". Tror det er veien å gå..
Avatar

Uekte liv

juli 7 2020 - 21:23
Så da har vi løst det da :) ?
Avatar

Re: Et uekte liv

juli 8 2020 - 15:20
Forhåpentligvis... Litt tvangsmessig fokus.enda her men.
Avatar

Et uekte liv

juli 8 2020 - 17:28
Ja det fokuset har jeg ikke forstått hva som gjør at det blir utløst.

Kan gå ukesvis og månedsvis uten å tenke på dette, før det plutselig blir altoppslukende. Det tok jo nesten 15 år før disse tankene dukket opp første gang. Det var litt sånn ; " oi, det som skjedde der var ikke så bra". Så har tankene spunnet rundt det sitatet på en måte.
Avatar

Uekte liv

juli 8 2020 - 22:22
Og jeg tenker slik at vi blir eldre og klokere og mer moralske(?) håper jeg. Derfor ser vi tilbake og sier, det der var ikke bra. Slik hadde jeg ikke gjort idag..

Hva mer kan jeg gjøre? Spørre å grave i livet til mennesker jeg ikke lenger kjenner, og høre hva syntes du om det som skjedde for 15 år siden?

Kanskje snart avslutte denne tråden
Til forsiden