Første gang på dette forum og det i sig selv er uvirkelig at måtte ty til ukendte mennesker for at få forståelse og kunne lese at andre føler akurat som meg.

Følelsen av at hverdagen ikke skal blive normal igen og at angsten er kommet for at blive er så uoverskuelig og at måtte grue seg for om morgen dagen skal blive bra eller dårlig.

Når først angsten setter ind for fult så får jeg ikke til at forsvinde- da er resten af dagen kun et spørsmål om at komme igennom.

Løpetur kan hjelpe men kan jo ikke løpe hele tiden selv om det er fristende.

Hva gjør dere for at få tankerne bort ? Alle tips modtages med takk :-)

Hei. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men hverdagen min er nå overkommelig. Det som har hjulpet meg ALLER mest er å si til seg selv: «Det ER faktisk bare angst. Det er bare angst». Men her er cluet: Det nytter ikke å bare si det til seg selv på et overfladisk plan. Du må si det til deg selv gil du begynner å tro på det. Du kan ikke lure deg selv til å bare tro at du tror på det. Du må gå 100% inn for å tro på det du sier til deg selv. Dette var en åpenbaring for meg. Jeg trodde det holdt å si det til meg selv, bare sånn for å gjøre det, uten noen mål og mening. Men du må analysere tankene dine som dukker opp. Når du sier til deg selv at «dette er bare angst», hva skjer da? Er det fortsatt en litt tvil om det stemmer? Hvis du tviler, omså bare litt, i underbevisstheten, så funker dette dårlig. Velg å tro på at angsten ikke er farlig! La den komme! :-) Slipp den til, så skal du se at den vil bli mindre.

Tusind takk for tip Chrisand - skal prøve at følge dine råd :-)

Takk Paprika - er notert og bliver testet :-)