Hei.
Sliter veldig med helseangst. Føler kroppen min er i helspenn hele døgnet og scanner kroppen for feil. Er så fysisk og psykisk utmattet at jeg ikke klarer å jobbe lenger. Er nå overbevist om at jeg har hjernesvulst da jeg har vondt i hodet, svimmelhet, synsforstyrrelser og er trøtt hele tiden. Sitter nesten bare å venter på å få talevansker og ukontrollerbare bevegelser for da vet jeg at jeg har det. Og det gjør meg helt gal i hodet. Skal i CT snart for å finne ut om det er noe og jeg er så livredd. Går til psykolog men føler ikke det hjelper noen ting.
Er det noen andre som har det slik eller har hatt det sånn?

Lurer på om det er slik at en må bestemme seg for om en vil mate angsten eller en vil sulte angsten i hel. Å mate angsten ved å fokusere på alle mulige symptomer, negative forventninger og undersøkelser, så vokser den som om en forer en sulten ulv.

Å gå til psykolog er ikke nok. Det er hardt arbeid og medfølgende viljestyrke som skal til for å endre tanke- og handlingsmønster. Selvfølgelig kan psykologen være ubrukelig og da bør du bytte.

Og så lurer jeg på hvorfor oppsøke andre som har helseangst? Blir du beroliget av det? Jeg vil tro at det motsatte skjer. Hva med å gå til den motsatte siden og oppsøke de som er friske, så får vel ikke helseangsten oppmuntring?

Hei kbm02047

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Jeg har selverklært meg til å være hypokonder med legeskrekk. Jeg er nemlig redd for å få bekreftet mine mistanker og unngår derfor ofte å gå til legen. Jeg har også hatt hjernesvulst, ms, en million forskjellige typer kreft osv... MEN; jeg har jo faktisk aldri hatt disse sykdommene selv om jeg har vært redd for å ha de. Jeg får ekstremt fysisk tydelige symptomer på ting som ikke er noe. Psyken er sterk. Jeg tror, for min del, at dette i all hovedsak dreier seg om dødsangst. Jeg har vært på foredrag til Ingvard Wilhelmsen, som hjalp der og da, men ikke i det lange løp. Slik jeg har forstått det så må man oppsøke å eksponere seg for det man er redd for uten å benytte seg av sikkerhetsmekanismer. F.eks... du er sikker på at du har en alvorlig sykdom, men husker ikke alle symptomene så du går inn på google for å få bekreftet sykdommen eller for å få bekreftet at du ikke har sykdommen. Eksponeringen går altså ut på at dersom du mistenker noe galt så skal du eksponere deg for frykten uten å bruke sikkerhetsmekanismene. Det er på denne måten man lærer hjernen at man overdriver angsten. Eksponering for folk med panikkangst vil f.eks være å ta buss selv om man er livredd for angsten, men man får ikke bruke pusteteknikker, lette på skjerfet og andre ting som man tror gjør det lettere å komme seg ut av angsten på. Dette er, igjen, for å trene hjernen til å forstå at angsten vil gå over uten at du trenger å bruke sikkerhetsmekanismer. Dette er garantert dritutfordrende, men er iflg spesialister på feltet, det eneste som vil fungere på sikt. Jeg har tenkt å komme meg til psykolog selv fordi helseangsten reduserer livskvaliteten min. Jeg har ikke helseangst såfremt jeg ikke har noen symptomer, men med en gang det dukker opp et symptom, så tolker jeg det til det verste. Går jeg ned i vekt er jeg alvorlig syk osv... Det viktigste vi som har helseangst kan gjøre er å lære oss å droppe bekymringene. For alle skal dø, men vi vet aldri av hva. Tenk så kjipt å være sikker på at man skal dø av kreft også dør man av alderdom, hjertesykdom eller av et giftig edderkoppbitt. Snakk om misbruk av bekymring.

@akershusøst

Grunnen til at jeg spør er fordi, som du sier, det på en måte «trøster» meg eller beroliger meg å høre at jeg ikke er alene. Vil ikke si jeg mater helseangsten min med å spørre et slikt spørsmål. For meg er det heller det å høre hva andre evt gjorde for å bli kvitt den redselen og bekymringene.

Hei @tinkerbell83

Stemmer nok ganske godt og kjenner meg også veldig godt igjen i det du skriver. Jeg er nok litt motsatt av deg, da jeg oppsøker legen ganske så jevnt og trutt noe som tar på både psykisk og tømmer lommeboka heftig. Jeg kan ikke lese artikler om sykdommer da jeg er redd for å lese om symptomer for jeg tror automatisk at jeg har den sykdommen da. Helt sykt hvor mye psyken kan lure kroppen og det sliter meg helt ut. Har selv vært på foredrag med Ingvard og har 2 av bøkene hans, men som du selv sier så roer det meg ned i noen dager bare.
Jeg prøver så godt jeg kan å eksponere meg for ting som jeg er redd for og jobber veldig med det når jeg har en gode perioder. Sliter derimot med det når jeg har perioder som jeg har nå. Da er jeg stortsett sengeliggende og har null energi..

Kbm02047

Du sier at du ikke kan gå på google å lese om symptomer for da tror du automatisk at du har den sykdommen. Hvis jeg har forstått eksponeringsterapi riktig så er det akkurat det du skal gjøre. Du skal google alt av symptomer fordi det er sånn du eksponerer frykten din. Har du i tillegg noen sikkerhetsteknikker så skal du inngå disse. Du kan lese om eksponeringsterapi via nhi. De har egne moduler (video) som omfavner panikkangst, helseangst, sosial angst osv... folk blir virkelig kvitt angsten sin av dette, men det krever en innsats av deg selv. Det er ingen andre enn deg selv som kan fjerne helseangsten din... Jeg har sett modulene, men jeg sliter litt med tidspunkt for eksponering ettersom jeg kun får helseangst når jeg faktisk får reelle symptomer.

Jeg har også helseangst. Akkurat nå er det noe galt med halsen som jeg skal til legen med på måndag. Skal til spesialist også senere. Jeg kjenner meg så godt igjen i deg, men hovedproblemet mitt er at jeg tror at jeg har påført meg selv ubotelig skade. Dette gjør at jeg sliter sånn med skyldfølelse også. Hva skal man gjøre med det? Jeg tror at man bare må akseptere forskjellige signal fra kroppen uten å få panikk med det samme. Det meste går faktisk over av seg selv, og det er sjelden at et signal fra kroppen er tegn på alvorlig sykdom. Og så er det slik at enkelte ting må man bare leve med. Det er vanskelig, men det er sannheten.

Har det helt likt. Var også overbevist om at jeg hadde hjernesvulst. Svimmel, kvalm, migrene hver dag, sterke synsforstyrrelser, etterhvert noe som minnet om epileptiske anfall.
Tok og betalte for mr selv, da jeg ikke orket å gå å vente i 6 uker.

Jeg har ikke hjernesvulst. Sikkert frisk som en fisk.. Pyton å ha det slikt. Men no er jeg vell beroliget, iallefall for en liten stund.