Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Erfaring med angst/stress etter utbrenthet?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Erfaring med angst/stress etter utbrenthet?

sep 19 2020 - 00:57
Hei!

For 4 år siden «møtte jeg veggen», noe som kom veldig plutselig. Ser selvfølgelig i ettertid at jeg hadde mange varseltegn og et alt for høyt tempo...

Fra en dag til en annen så raknet det helt for meg. Mistet meg selv og fikk mange rare og skremmende symptomer. Fra å ignorere alle kroppens signaler, så kjente jeg plutselig alt, hvert minste stikk - og ble redd...

Har kjempet meg tilbake, og fungerer nå greit i familielivet (har samboer og 2 barn på 7 og 12 år) og i 100% jobb. Jobber hardt med meg selv (eksponering), og fått periodevis hjelp av psykolog og psykomotorisk fysioterapeut. Heldigvis har mange av de skremmende symptomene mine bleknet/forsvunnet. MEN det som henger igjen er litt uro, generelt ubehag, svimmelhet/ør, litt øresus og litt synsforstyrrelser.

Det som plager meg mest nå er svimmelhet, at jeg plutselig svimler til - og blir redd for å få panikk og/eller besvime. Dette skjer jo selvfølgelig i typiske situasjoner som i møter, i lunsjen på jobb, kjører bil, sosiale settinger, butikken/kjøpesenter. Kjenner det jeg tror er tendensene til panikkanfall, men klarer å roe meg ned.

Lurer på om flere har erfaringer med utbrenthet og angst som en KJIP bieffekt?
Noen som har blitt helt frisk?
Tips og triks til å bli kvitt svimmelhet og tendensene til panikk?

PS: Har ikke krystallsyken, har fått dette sjekket ;)
Avatar

Høres kjent ut

sep 19 2020 - 13:16
Jeg fikk depresjon og angst for 14-15 år siden, helt plutselig, møtte den berømte veggen. Det var en konflikt på jobben som var utløseren, men mye annet under som det var godt å få sortert og ryddet i. Jeg slet i et par år, men fra 2008 så har jeg ansett meg som "frisk", full jobb, to barn og nå alenemor de tre siste årene.

Vet ikke om du har hørt uttrykket "angst for angsten". Det sliter jeg med fremdeles. Det betyr at jeg kanskje kan reagere med litt mer uro og bekymring, og tenke at angsten begynner å leve sitt eget liv igjen. Stort sett er det mer "hai-musikk" enn reell angst/depresjon. Angsten har en litt lei tendens til å bli selvoppfyllende. Hvis man tror den kommer, så kommer den.

Du skriver at du kjenner tendenser til panikkanfall, men at du klarer å roe deg ned. Og nettopp der tror jeg det er et viktig poeng: Du roer deg ned. Og det er jo en enorm seier, jeg håper du forstår det! Om tendensen er der, greit. Men det løser seg!

Jeg får av og til panikkanfall fremdeles, særlig når jeg er sliten av ulike årsaker, lite søvn, problemer på jobben, bekymring for barna. Det er særdeles ubehagelig når det skjer. Men jeg vet at det går over og tenker ikke på det som en krise lenger. Dette kommer jo av at kroppen går i fight or flight, altså et overlevelsesinstinkt. Det er en ressurs. Det er den energien jeg skal bruke til å ta vare på meg selv og de jeg er glad i (så snart anfallet går over :-))

Du jobber hardt og riktig med deg selv, og jeg håper at du også gir deg selv kred og ros for at du har kommet så langt som du har. Det er jo ofte to skritt frem og ett tilbake, og da handler det om å fortsette å tro på deg selv. For dette ER hardt arbeid, og jeg håper du har folk rundt deg som støtter deg og heier på deg!

Avatar

Jepp

sep 22 2020 - 00:39
Jeg møtte veggen for 3 år siden, ble psykotisk og sånn.

Hadde panikkangst før jeg møtte veggen, er frisk fra utbrenthet og psykose nå men sliter med sterk angst. Uvirkelighetsfølelse, utavkroppenoplevelse, tåkesyn og uro

Jeg bruker medisiner for dette da
Til forsiden