Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er så redd for at mannen min skal gå fra meg..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er så redd for at mannen min skal gå fra meg..

juni 22 2013 - 16:35
Jeg er så redd for at mannen min ikke holder ut meg mer.. Jeg har angst og det tærer på hele familien. Jeg føler meg sååå misslykket. Jeg virkelig prøver å smile og fungere, men han ser tvers igjennom meg og sier at "jeg ikke er tilstede med hele meg".. Han sier han er glad i meg og at han ikke vil gå fra meg.. Men jeg skjønner jo at det må være et helvete for ham når jeg så ofte har angstanfall.. Jeg virkelig hater denne angsten. Det ødelegger ALT for meg!! Jeg skulle gitt hva som helst for å bli kvitt det!!
Avatar

Tror det er viktig å kommunisere med hverandre

juni 22 2013 - 16:41
Hvis du ikke prater med han om følelsene dine og angsten for å miste han, kan han jo ikke vite hvordan du har det, og da kan det oppleves som å føles at han er utenfor, eller kanskje ikke forstår at du har det vanskelig en gang.

Er nok også bra å ha venner og kanskje faglig hjelp i forhold til angsten din. Lykke til!
Avatar

:)

juni 22 2013 - 16:48
Får du noe hjelp mot angsten da? Det er sikkert vanskelig å leve med noen som har angst, men nå vet jeg ingenting om hvor lenge du har slitt med det og hvor mannen din stiller seg i forhold til din angst og hvor mye han er flink til å støtte og hjelpe deg. Frykten for å bli forlatt i ett forhold er du ikke alene om å ha, men sikkert verre når man ikke vet hva man skal gjøre med det heller, siden det er angst som forårsaker det. Da er det ofte ikke bare at man kan presse seg til ting man ikke vil og man ender med å bli destruktiv.
Avatar

takk for svar

juni 22 2013 - 17:02
Takk for svar. Jeg har hatt helseangst i flere år og har behandling. Jeg har blitt mye bedre enn jeg var, men fortsatt så kommer den lammende angsten over meg..og da er jeg "litt ute av meg selv"..det er bare sååå vondt!
Avatar

Åpenhet! ;)

juni 22 2013 - 18:27
Jo mer åpen man er om seg selv og sin tilstand, jo lettere er det å hanskes med. Selv vært nærmere paralysert av angsten i lengre tid og kjenner godt til hvordan det føles på kroppen. Dog, veien man har gått har fått en utrolig langt i forhold til hva jeg selv trodde kom til å være mulig. Å fungere handler i stor grad om å kjenne seg selv, sine triggere og hvor mye energi man har tilgjengelig til enhver tid. Man kjører seg ofte altfor hardt når man først får problemer med angst og det er nesten umulig å regulere noe som helst og man ønsker seg liksom bare bort fra alt kanskje.

Jeg er vel en av dem som mener at man ikke bør presse seg inn i situasjoner. Tror mye mer på å studere seg selv og ha en mer nysgjerrig tilnærming. Ta små skritt og lære hvordan man selv fungerer og hva som får hvilke emosjoner til å trigges. Steder, lukter, mennesker, berøringer, lyder... Det er så mangt i sanseapparatet som er i gang hele tiden. Å bli mer observant vil kunne føre til at man får mer kontroll og dermed så eskalerer ikke ting helt uten at man vet hvorfor. En kan ta noen steg tilbake når det blir for mye og så hente inn energi igjen. Å komme dit tar tid da, det må være klart fra start. Dog, jeg vet det er fullt mulig etter å ha gått igjennom prosessen selv.

Jeg er på ingen måte ferdig med angsten. Den er en integrert del av meg som jeg jobber med hver eneste dag. Jeg ønsker ikke at den skal forsvinne på noen måte. Vil heller lære meg den bedre å kjenne og dermed også meg selv. Kunne fungere i en symbiotisk relasjon med angsten og bruke den til å navigere bedre igjennom livet fremfor å skulle bli en kasteball som har mistet all autonomitet.

På sett og vis blir angsten til en styrke også. Fordi det er en sterk veiviser som nekter å vike enten man vil eller ikke. Jobben ligger der, og før man tar del i den så er det ingen forandring i sikte. Det virker demotiverende i starten, men jeg føler det blir mer og mer givende etterhvert. Å få angst inn i livet har gitt meg muligheten til å vokse helt ufattelig masse og å lære å se verden på en helt ny måte. På mange måter så kan jeg si at selv om det har vært utrolig hardt, så er jeg veldig takknemlig for at alt som har skjedd har skjedd.
Til forsiden