Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 20 2011 - 21:35
Jeg trenger hjelp etter en voldelig barndom.. Der det var omsorgssvikt, drapforsøk, selvmord i nær bekjentskap og andre ting (blant annet angst i mange år)
Trenger hjelp som sagt, men klarer ikke ta til meg det jeg får til tilbud. Læreren min har spurt om hva jeg syns om hun sender meg videre til PPT.. Men det vil jeg ikke, da jeg er redd før at småsøskene mine vil bli tatt i fra foreldrene mine..

Så det er litt godt og kunne være anonym. Noen flere som syns det?
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 21 2011 - 12:26
Ingen andre?
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 21 2011 - 12:46
Nå er jeg nok en god del eldre enn deg. Men jeg opplevde selv vold og omsorgssvikt i min barndom. Hvordan er det med småsøsknene dine da? Tror du må tenke litt på dem om dem har det like vondt og opplever det samme som deg. Og så syntes jeg virkelig du burde ta imot den hjelpen du kan få du må tenke på deg selv oppi det hele. Få snakket ut med noen om de vonde tingene du går å bærer på. Og du vil vel mest sannsynelig få en psykolog og h*n har taushetsplikt så om det kun er deg som opplever dette på kroppen så kan dem ikke ta fra foreldrene dine søsknene dine. Men om dem opplever det samme syntes jeg så absolutt du burde si ifra for da hjelper du dem også. Og de vil nok takke deg når dem en gang blir voksne.
Mange klemmer fra meg
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 21 2011 - 22:55
Jeg tenker veldig mye på hvordan de har det og at dette ikke er noe bra for de i det heletatt..
Men om jeg så prøver å få hjelp, tar barnevernet søskna mine med engang! Det er fakta - det er såpass alvorlig, og dem var på tur til det i 2009..
Nå har jeg prøvd å skjerme de litt, slik at de ikke opplever alt, får de til å være mye borte i helger/ferier.. og er våken om natten om det skulle skje noe, slik at de kan føle seg trygge.. På dagen er vi som oftest på skolen alle sammen, så da er det ingen problem.

Psykolog har selvfølgelig taushetsplikt til en viss grad.. men den graden kommer mine problemer til å gå over, så bekymringsmelding kommer til å bli sendt veldig fort. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, begeret mitt renner snart over.

Takk for klemmene.
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 21 2011 - 23:05
En ting jeg vil si deg: vær ærlig! For guds skyld, skaff deg hjelp, ikke gå med alt dette inni deg. Hvis det skjer noe med søskene dine, så er det fordi at det er nødvendig. Barnevernet griper ikke inn uten grunn, og det skal mye til for at dem tar i fra noen barna deres. Det er så viktig at du mottar hjelp nå, at ordene mine strekker ikke til. Jeg veit ikke hvor gammel du er, eller hvor mye erfaringer du har, men jeg LOVER deg - jo lengre du går, jo hardere vil det slå tilbake. Ikke sperr deg inne. Ikke bær på slike hemmeligheter aleine. Du klarer dette. Jeg lover deg, det er verdt det. Gjør det.
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 21 2011 - 23:44
Vet det er nødvendig om de så blir tatt.. men vil ikke skille de fra moren min.. det har jeg nesten gjort og dårlig samvittigheten spiser meg opp.. De har det ikke bra fra hverandre på en måte.. og jeg vil ikke være den som "ødelegger"..
Skal mye til ja, men om de hadde fått vite hva som egentlig skjer her hjemme, så hadde det blitt hastesak..

Nå til uka reiser småsøskna mine bort litt, og jeg gleder meg! Slipper jeg alltid være på vakt..
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 00:48
Hopp i det!! Tenk på småsøskna dine.
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 12:42
Jeg ber deg,for din egen skyld og for dine søsken,meld i fra!!
Vet du hvor skadelig det er for dine søsken å leve under slike forhold? Dessverre havnet jeg ikke i fosterhjem før jeg var 10år! Altfor mange år å bo sammen med en mor som var pillemisbruker og til tider voldelig. Jeg er bitter på at jeg ikke ble sendt i fosterhjem mye tidligere,min store søster meldt ifra,jeg er så takknemmlig for det! Alt var bedre enn å fortsatt bo hjemme,det ødelag meg og preger meg fortsatt i voksen alder. Jeg mistet ikke kontakten med min mor og søster,men klart jeg så den mindre,men det var vel verdt det. Du må tenke langsiktig,du kan ikke skjerme de godt nok så lenge de bor hjemme eller dine foreldre ikke får hjelp.Tror de vil takke deg seinere. men forstår det er en tøff avgjørelse å ta,men du gjør det fordi du bryr deg,,av kjærlighet!
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 14:40
Jeg vet hvor skadelig det er, jeg lever jo midt inn i det selv, og vet hvordan det påvirker min helse og min fremtid.
Leit å høre om din barndom.. Og godt storesøsterea di meldte ifra!

Som sagt, så reiser de på "ferie" fra mandag - fredag. og da skal jeg ta en prat med foreldrene mine.. Jeg føler dette som skjer har blitt en "vanesak" det er liksom min hverdag.. så jeg tenker ikke særlig over det, før enn det skjer noe mer og jeg blir deprimert..
Dette har vært siden jeg var 9.. så ikke rart det har blitt som en hverdag før meg.
Men jeg vet jeg må gjøre noe, men moren min har sittet på kne og bedt til politimenn som har vært her at de IKKE må melde ifra videre til barnevern når det har vært vold og drapforsøk her (faren min som har gjort dette). Så hun vil ikke miste oss..
ååh, vanskelig..!!
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 15:36
Slik du lever er hverken bra for deg eller dine søsken. Og du må ikke føle at du ødelegger noe om du sier i fra du hjelper dem bare og ikke minst deg selv. Så vil jeg også tro at din mor ikke har det så bra i dette forholdet og om barnevernet skulle komme inn for å hente dere alle så kanskje dette vil føre til at hun kan bryte ut av et voldelig forhold. Dette kan jo føre til igjen at dine småsøsken kan få kommet tilbake til sin mor på sikt men jeg tror også hun må få hjelp her. Selv sliter jeg nå i voksen alder etter både et voldelig hjem og omsorgssvikt. Så jeg vil igjen anbefale deg og ta imot denne hjelpen og tenke på hva som er det beste for alle parter. Og det tror jeg nok du har kommet frem til innerst inne at de trenger et annet stabilt hjem med tryggge tilknyttningspersoner. Jeg tror at om du prater med dine foreldre vil nok ingen ting løse seg her må det andre tiltak inn i bilde. Mulig det kan bli bedre for noen uker men så går nok alt tilbake til slik det var.
Håper det ordner seg for deg og godt dem skal litt bort denne uken slik at du får litt fred på en måte til å kunne sette deg den og komme frem til et fornuftig valg.
Mange klemmer fra meg
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 20:26
Tror ikke moren min har det så bra jeg heller.. Hun har sagt flere ganger at hun ikke klarer mer, hun er alltid redd her hjemme, gleder seg til å reise til jobb men gruer seg til å komme hjem. Men etter "trussler" som min far har sagt, tørr hun ikke komme til handlingen. Hun vil flytte fra han, men tørr ikke være alene i det store.. og atpåtil så tenker hun på hva som blir best.
Tror hun er veldig "fanget" og ser det på som normalt dette her.. men det er jo ikke slik det skal være.

Kjenner til den at det blir bedre noen uker også er det ille igjen.. :/

vil så gjerne bli sendt til en psykolog men har lovd å ikke si ifra til noen, men klarer ikke ha det inne mer, føler jeg.
Hvordan gå fram egentlig? Mye man skal bekymre seg før..
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 20:51
Nei hun har det nok ikke noe bra hun heller. Føler det også litt på meg at du har blitt veldig voksen på kort tid jeg. Tror du sitter inne med så mye mere som du trenger å få delt med noen.
Og din mor har nok ikke kommet frem til de riktge valgene jeg tror hun hadde vært en kjempe god mor jeg da om hun bare hadde kommet seg bort fra din far. Men desverre det er ikke du som kan åpne opp hennes øyne dette må hun gjøre selv. Jeg har også bodd sammen med en som også var voldelig og den eneste som til slutt kunne gjøre noe med situasjonen det var meg selv. Om folk hadde sittet og sagt den gangen til meg at du må bare se og komme deg utfra det forholdet hadde jeg på et tidspunkt ikke gjort det alikevel. Det var først når jeg fikk opp mine egne øyne at jeg gjorde noe med dette også.

Tror nok kanskje at dine handlinger kan påvirke henne i en bedre retning selv om det tar tid. Men en mor om jeg sier det selv utifra mine erfaringer med å være mor selv hadde gjrt alt for mine barn. Og om de skulle blitt tatt i fra meg fordi jeg opplevde vold så ville jeg nok ietterkant styrket meg til å forlatt denne mannen.

Så jeg syntes virkelig at du skal gjøre noe med dette i lengden er ikke dette bra for deg i det hele tatt. Du sliter deg totalt ut akkurat nå. Og så må jeg da si den dagen du er så utslitt at du på en måte bare ønsker å sove og sove hvem skal da være der for dine søsken?

Så jeg tror du vil vinne på det hele med å gjøre noen forandringer her. Du også trenger en trygg tilknytningsperson og forholde deg til. Og det har du rett og slett ikke nå.
Ja det er mye man skal bekymre seg for det er sikkert og vist. Men sånn er nå livet noen ganger en dag så vil du nok komme frem til at du har blitt sterk utifra hva du har opplevd. Rart jeg sier det igrunnen ikke sant? Men du vil på sikt føle det slik.

Har du lovd moren din at du ikke skal gå til psykolog? Siden du sier det på den måten. Tror kanskje det kunne vært litt lurt jeg og satt seg ned med din mor og fortalt dine valg og hvorfor du gjør det.
Hun vil nok ikke forstå akkurat nå hvorfor dine valg blei slik dem blei men på sikt vil hun komme sterkere tilbake og takke deg.

Fint du har begynt et sted og dele ting med noen og det er innpå her. Er det mere du føler for å dele syntes jeg du skal gjøre det få det ut på en måte. Men helt klart du trenger også profisjonell hjelp en som kan både lytte til deg og forstå deg.

Mange klemmer fra meg
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 22 2011 - 22:28
Ja, er ikke lenge siden jeg og min famillie flyttet 6 timer unna heimbygda vår..(3-4år.) Og som jeg var den tid og nå, så har jeg forandret meg veldig. jeg har ikke hatt tid til å være ungdom.. sitter hjemme hverkveld og hver ferie, før å se om det skjer noe. Kan ikke ha med folk hit, før vet aldri hvordan det ser ut her, og heller ikke om det blir bråk om natta.. vil helst ikke la noen andre oppleve dette..får liksom ikke lov til å ha ungdomstiden min..

Hver gang jeg har vært borte, før 2 år siden, var jeg borte 3 helger etterhverandre, og hver helg har jeg fått meldinger der det står at de trenger meg.. men er ikke så mye jeg kan få gjort når jeg er mange timer unna.. Skikkelig fæl følelse når man vet at flere trenger en der hjemme, men det er ingenting man får gjort.
Nå har jeg lenge tenkt på å skaffe meg en hybel, men får kommentarer fra søskna mine " Lov meg at du tar meg med deg!", " ikke flytt ut før du fyller 30.." Det er virkelig vondt..

Jeg har også tenkt at jeg kan fortelle hva som har skjedd når alle søskna mine er over 18år, før da kan ingen gjøre noe, altså, ta de ifra både meg og min mor.. Egoistisk, jeg vet. :|
Tilogmed en av mine søsken (tolv år), ønsker sterkt og prate med en psykolog!! Det har h*n sagt selv, etter en "episode" forrige helg.

Nei, dette er ikke bra før meg, det vet jeg selv. Men heller at det går litt mer utover meg enn søskene mine.. Derfor jeg også prøver å "skjerme" de litt for ting her.
Må legge til at jeg feller noen tårer nå som jeg forteller ting..

Jeg har lovd moren min at jeg ikke skal si ifra til noen hvordan det egentlig er her. Jeg fortalte forrige helg at jeg har fortalt litt om hva som skjer til læreren min, men at lærern skulle holde det før seg selv. Før jeg i det heletatt begynte å si noe til læreren, sa jeg at jeg kom til å fortelle henne noe men det MÅTTE hun holde før seg selv.
Prata med denne lærern altså i desember, alt var ugreit og jeg klarte ikke å holde tårene inne den dagen.. Måtte bare få det ut.. Ble bare værre når jeg følte jeg hadde sviktet moren min pga at jeg hadde sagt ifra til noen!
Vel, etter jeg sa ifra at jeg hadde fortalt det, så kom det fra hun at hun bare kunne vente seg barnevernet på døra snart.. og at jeg ikke skulle si det til noen andre..

Etter den dagen, drev faren min med noe kødd igjen, og moren min fikk ut av seg, sånn plutselig at jeg kunne sende melding til læreren min MED ENGANG og si ifra at det var noe ille på gang her i hjemmet. Men det er altså ikke fakta.
Moren min bare sa det før å få faren min til å forstå alvoret. Men, han kom til meg og spurte og ville ha "sannheten".. Det er så uggen følelse når faren min er veldig beruset og har DE øya mens han omtrent truer det han trur er sanneheten, ut av meg.

Første gangen faren min uthøvde vold mot meg var jeg altså rundt 5 år, så en filleting, slik at jeg var i stua etter klokken 21 og gråt fordi jeg var redd før å sove etter han hadde slått moren min natten før, kan få han til å "tørne".. Nå har ikke han gjort meg noe sånn igjen på mange år, men det går fullt utover moren min nå. Mange ganger jeg må ha gått i mellom de..
Takk.
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 23 2011 - 02:50
Kjære deg!!

Skjønner hvor vanskelig det kan være.
Men jeg går i gruppe med en som er vel voksen nå,og han sliter den dag i dag at han ikke grep inn og gjorde noe da han var ung..Han har skyldfølelse ovenfor søsknene sine og i tillegg tok et av søsknene selvmord pga hvordan det var i familien...
Vær så snill,for din egen del og dine søsken, gjør noe nå før det er for seint. Du kommer til å angre og slite med det senere i livet om du ikke griper det an.

Stoooore lykkeønskninger fra meg!!
Avatar

Re: Er så godt og endelig finne et sted jeg kan fortelle om min smertefulle barndom uten å bli meldt..

mai 23 2011 - 20:59
Ja, jeg vet jeg kommer til å slite senere med det.. men er så vanskelig å plutsleig hoppe ut idet.
Det er veldig vanskelig.. og skulle egentlig ønske noen visste hvordan det var her, så de kunne gripe inn i stedenfor at jeg må stå ovenfor den "store" oppgaven alene..
Takk - det trenger jeg virkelig.
Til forsiden