Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er noen der ute?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Gummihjerte

april 24 2019 - 04:04
Du og jeg er uenige i akkurat det der for jeg mener er man ikke i samme situasjon kan man ikke forstå.har du 2 barn mens jeg lider fordi jeg ikke hsr barn hvordan skal du kunne sette deg i min situasjon.du har for eks ikke de følelsene savnet sorgen når du har 2 barn for eks.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 09:47
Gummihjerte har gjentatte ganger vist stor evne til empati så er det noen som klarer det så er gummihjerte blant disse.

Men hvorfor ikke forsøke å glede seg over det man faktisk har i stedet for det man ikke har, selv kongen har sikkert sine savn. Hvis en hele tiden skal fokusere på det en ikke har så lar en seg selv være ulykkelig til evig tid.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 17:44
Nå motsier du deg selv, siden du skrev at du ikke forventer at noen kan forstå deg 100%, men det er tydeligvis det eneste som er godt nok.

Selv om ingen kan kjenne seg fullstendig igjen i din livssituasjon, så er du langt ifra den eneste som føler på stor tomhet og et dypt savn etter noe i livet som gir større mening, og det er det jeg sikter til når jeg mener at mange kan relatere til, og absolutt forstå hvor smertefull sorgen og savnet ditt er, fordi det er veldig mange som deler de følelsene, selv om de ikke er knyttet opp mot ønsket om barn.

Det er ikke som om noen kan kjenne seg helt igjen i min sammensatte situasjon, heller, men jeg velger å fokusere på den støtten andre viser når jeg deler min fortvilelse, selv om de har begrenset forståelse. Jeg tenker at det er sånn vi best støtter hverandre og løfter oss selv, ved å uttrykke forståelse for vonde følelser (noe alle kan kjenne seg igjen i, i en eller annen form), og ta til oss og anerkjenne den støtten vi blir vist.

Jeg kan også føle meg skuffet over å ikke få den type tilbakemelding jeg ønsker meg, men jeg opplever at det hjelper å være bevisst på at noen tok seg tid til å engasjere seg på en velmenende måte, og si takk.



Avatar

Hei

april 24 2019 - 20:31
Jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskelig å akseptere at jeg føler andre folk ikke kan skjønne på samme måte min sorg og flere tap i livet før man har vært der selv og selv da man aldri forstå fullstendig fordi mennesker er forskjellige og tenker forskjellig.Ingen takler sorg på samme måte.Alle reagerer forskjellig.Hva er vanskelig å skjønne med det.Har du selv 2 barn så kan man umulig forstå sorgen ett menneske som ikke har barn kan føle.Det er ikke så mange mennesker i verden som kan relatere seg til ting i livet mitt og hvordan jeg er.Det er sikkert og visst.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 20:42
Du skjønner åpenbart ikke hva jeg sier... Du har ikke fått annet enn anerkjennende sympati fra meg, men du må for all del fortsette å insistere på ingen kan skjønne seg på hvordan du har det på noe som helst plan, selv om det ikke er sant. Du er jo overhodet ikke interessert i å ta til deg den støtten du faktisk får.
Avatar

Hei

april 25 2019 - 01:16
Jeg skjønner ikke hvorfor folk alltid må misforstå meg eller angripe meg fordi jeg sier at jeg føler at folk ikke forstår meg her i verden jeg er visst kommet på feil planet jeg.
Til forsiden