Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er noen der ute?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er noen der ute?

april 22 2019 - 01:26
Jeg har stort behov å skrive nå for føles jeg blir kvalt med årene som har gått er angsten fordi jeg ikke har egne barn blitt mer og mer synlig sorgen er tung.jEg vil ha barn for å holde meg med selskap om natta for å være der noe som gir mening det er så mye angst jeg holder ikke ut for jeg føler det trykker og trykker på.De rundt meg altså familie og hjelpeapparat sier det er urealistisk at jeg har så mye hjelp og ha barn ved siden av men jeg tenkte da kan jeg ha den hjelpen også kan de hjelpe med ungen også.Jeg føler meg svimmel føles at ingen skjønner meg så kommer folk rundt som har barn selv hvor stort ansvar det er hvor mye energi det kreves det er så slitsomt så utrolig slitsomt Selvfølgelig er barn stort ansvar men man trenger ikke gni det inn heller hvor stort ansvar det er fordi som oftest vet ikke de hvordan det er å ikke ha egne barn.Jeg blir så sinna på flere faktisk ja har tenkt på å adoptere tror de tar meg mer seriøst for jeg tror de skjønner mer at ett barn ville gjøre meg glad og holde meg med selskap.jEg hadde blitt så glad det folk er flinkest å si hvor stort ansvar det er hvor urealistisk det er jeg vil adoptere men så vet jeg de kommer til å snoke i journalen min fra jeg var ung hsr jeg vært i psykiatri hele veien herregud over halve livet det er rart å tenke på.jeg tenkte family og andre rundt kan hjelpe så jeg blir glad med en unge.jeg vet ikke ennå hva slags barn jeg ville ønsket bare at ungen gjør meg glad når jeg skriver dette merker jeg mer og mer angst føles at jeg blir kvalt og svimell alltid følelser at demoner roter i det indre angst er forferdelig er noen våkne er noen der ute fins det noen dom kan gi meg råd og fortelle meg noe som ikke gjør meg enda mer opprørt ikke lurt å si barn er ett stort ansvar for det trenger jeg ikke å høre men føler noen det samme som meg er noen der please svar.jeg er så sliten av alt og jeg er sliten av å være sliten angst er så jævlig
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 01:51
Et barn vil da overhode ikke kunne dekke dine behov som du beskriver, så jeg tipper du ville blitt veldig skuffet. Tvert imot, så krever et barn mye av sine foreldre hver eneste dag i 18-20 år for å vokse opp og få et godt liv.

Noen kan kjenne at det hjelper mot sånn som du beskriver å ha en litt stor og god kosebamse å klemme inntil seg, selv om en er voksen. Du kan prøve først med en pute, hvis det gjør litt godt å klemme denne inntil deg og forestille deg at du klemmer på et levende individ så kan det være verdt å investere i en bamse eller et kosedyr du liker. Det er viktig å kunne trøste seg selv når en har det vanskelig, noe de fleste av oss har fra tid til annen. Hva som funker for deg er ikke godt å si, men dette er hvertfall ikke skadelig å prøve.

Du kan også ringe hjelpetelefonen her hvis du trenger noen å snakke med.
Avatar

Hei

april 22 2019 - 04:25
Hei.jeg prater om adopsjon mens du prater om å klemme puter og at jeg skal ha kosebamser.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 07:29
Det inlegget er bare hva et barn kan tilby deg. Hva kan du tilby et barn da?
Avatar

Hmmm

april 22 2019 - 07:40
Kjærlighet og det er nok når et barn holder meg med selskap holder jeg også ungen med selskap.
Avatar

Limbeck

april 22 2019 - 07:45
DU høres seriøs ut.Jeg hadde blitt glad og ungen hadde blitt glad hvis ungen holdt meg med selskap så hadde jeg blitt så glad.Du skjønner ikke det,Ingen skjønner meg jeg må adoptere for at å adoptere unge gir mening for jeg trenger selskap.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 08:22
Jeg kan ihvertfall relatere til å ikke bli forstått
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 13:05
Skjønner at du er sliten og ensom, men hvis du vil ha selskap i hverdagen er det bedre å skaffe seg et kjæledyr! Det er ingen garanti for at du får det bedre ved å skaffe deg et barn, og det er ikke uten grunn at alle nevner hvor stort ansvar det er, for det kan jo potensielt bli så mye at det blir en belastning for psyken din.

Som du sier, så kommer kommer naturligvis sykdomshistorien din til å bli vurdert. I tillegg er en adopsjon veldig dyr og kan ta lang tid med usikkert utfall. Selv om det også er mulig å adoptere barn født i Norge, er det veldig få barn det er snakk om.

Såfremt du ikke er allergisk kan du få utrolig mye selskap og glede av et kjæledyr, spesielt hund, etter min erfaring. En i familien min har ordnet seg hund til låns med jevne mellomrom, nettopp for å få avbrekk fra angsten, og det hjelper veldig. Kanskje du kan prøve noe lignende?
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 13:10
Du ba om råd og ville ikke høre at barn er et stort ansvar, så prøvde jeg å komme med andre velmente innspill til hvordan du kan få det bedre. Jeg kan jo ikke si at jeg synes du skal bruke energien din på å forsøke å adoptere når jeg synes det høres ut som en dårlig ide å forsøke å skaffe seg barn. Men bevares, bare prøv å få innvilget adopsjon. Men jeg tror det er totalt bortkastet energi.
Avatar

Hei

april 22 2019 - 13:32
Gummihjerte du vet jo det ikke er det samme som å ha barn hjemme om natta.akershusøst hvordan kan du vite det er bortkastet energi for meg.hvorfor syns du det er en dårlig ide for meg?
Avatar

Hei

april 22 2019 - 13:48
Det er ingen som forstår meg hvordan det føles å ikke ha barn hvis man selv har barn.Det typiske er folk som har selv barn som kommer med dette hvor stort ansvar det erogså videre.Gummihjerte er det veldig dyrt å adoptere.Jeg tenker på mye forskjellig angående alt dette.Det er en sorg å ikke ha barn som kunne vært med meg om natta når jeg er redd og gjort meg glad holdt meg med selskap sittet med meg.Barn er så søte og jeg vil ha dem hjemme jeg forblir alltid ulykkelig.Ingen forstår meg av de som har barn orker jeg ikke høre pratet når de først har barn.De som har det som meg vet hvor tungt det er og hvor stor sorg det er.Noen mennesker ønsker ikkje barn og vil ikke ha barn og det er selvbestemt for de hsr valgt det mens livet mitt oppi alt mens andre planla fremtiden var jeg rundt fra behandler til behandler og innleggelser på sykehus og det har stjålet mye fra meg og jeg vil adoptere for det er redningen.da blir jeg glad når barn er så fulle av selskap Jeg er så ulykkelig.Jeg hater dette livet.
Avatar

limbeck

april 22 2019 - 13:51
Det er jævlig når ingen forstår en.det er sikkert og visst.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 17:26
Jeg har ikke barn selv (fordi jeg ikke har helse til det), og jeg mener likevel det er et enormt ansvar. Jeg får inntrykk av at du ikke helt skjønner hva det innebærer i praksis, men du står helt fritt til å prøve å søke om adopsjon hvis det er det du ønsker. Bare vit at det er veldig strenge krav og en tidkrevende prosess. Hvis du lurer på hva det koster å adoptere, så får du undersøke det selv på nettet, men det er dyrt.

Grunnen til at jeg foreslår å låne hund, er fordi det gir mye selskap samtidig som du får erfaring med hvordan det er å ha ansvar for noen andre enn deg selv, uten at det krever like mye som et barn, så kunne du fått kjent på hvordan det er å sette dine egne behov til side, for det er det man må gjøre ovenfor både dyr og barn.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 18:25
Gummihjerte forklarer dette på en veldig god måte så jeg slutter meg helt til denne.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 19:10
Uten at jeg skal anbefale noe så vil jeg si at en hund er det mest fantastiske dyret på jorden. Langt over menneske. Hunden min er på min side. Når ingen andre er på min side så er hunden min det. Når folk ikke forstår hva jeg gjør og hva de selv gjør så bruker hunden de resursene den har til å vise klart og tydelig at den er her for meg og vil jeg skal ha det bra, samme hvordan jeg er.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 22 2019 - 19:11
Kommer med et lite inspill her siden det kan være bra for deg å få ulike synspunkt/erfaringer rundt det du går å tenker på.

Min mor er alvorlig syk og hadde så og si ingen venner når hun var ung. Hun ville ha barn for å holde henne med selskap/få venner. Dessverre hadde ikke hun eller min far innsikten til å innse at hun ikke var frisk nok til det enorme ansvaret det er å få 2 barn.

Barn krever din fulle oppmerksomhet døgnet rundt de første 5 årene, de forstår ikke at du er utslitt av å ikke sove skikkelig på mndsvis, de krever og krever. Det å se andre innenfra og seg selv utenfra og kunne ta hensyn til dine behov er ikke noe som kommer før barnet er blitt ganske stort.

Min mor skulle aldri hatt barn, jeg er i dag et fullstendig ødelagt menneske pga grov omsorgsvikt i barndommen.
Ikke fordi hun er en ond person, hun sier hun elsker/elsket oss og jeg tror henne når hun sier det.
Men du skal være frisk for å gi barn den barndommen de fortjener og gi dem muligheten til å bli lykkelige mennesker.

Jeg har bevisst valgt å ikke få barn, fordi jeg vet at jeg ikke er frisk nok for det enorme ansvaret.

Min søster har fått 2 barn, og hun har alltid ønsket barn, selv om hun også sliter i dag.
Hun har en flott mann som stiller opp, men jeg ser jo hvor enormt slitne og utmattede de er hver gang jeg er på besøk.

Jeg synes det er kjekt å være den trygge/gode onkelen for hennes barn som vår onkel aldri var mot oss.
Jeg liker barn og det gir meg mye å være en positiv del av livet deres og finne på gøye ting med de.
Men hver gang jeg går derfra er jeg mer og mer sikker på at jeg ikke skal ha barn selv.

Kan god hende dette er helt feil for deg, men kanskje du har en venninne/familiemedlem som har barn hvor du kunne vært en del av livet deres. Så kunne det gitt deg energi å leke/lære de ting, og så kan du fortsatt ha tid til å ta vare på deg selv og hente deg inn igjen.
Avatar

Hei livingthroughart

april 23 2019 - 00:48
Jeg vil bare si at jeg syns det er trist det med moren din og at det har ødelagt deg selv om hun ikke mente det men jeg føler at når jeg skrev at noen ville si jeg skjønner deg.jeg bærer på den tomheten.jeg bærer på sorgen.jeg tenker på det hver Dag.jeg blir kvalt av sorg.Tomheten er vond og tung men istedet får jeg høre nettopp det samme som ute rundt meg.Barn er ett stort ansvar.Det er ett stort ansvar.Det er helt urealistisk at du sjal ha barn du klarer ikke å ta vare på deg selv.du er i mye behandling også starter du med dette pratet og ideene dine så jeg nevner ikke så mye el ikke særlig og de tror vel jeg har roet meg med dette mens jeg tenker på dette hver dag.Den tomheten den sorgen og ingen ingen rundt forstår hvordan dette er for meg.Og når jeg skriver her og håper at noen noen kan forstå så opplever jeg det samme som ute.jeg er helt alene i verden slik føler jeg det og ingen kan forstå en 100 prosent og det har jeg aldri forventa.Alle disse forslagene har jeg hørt bortsett fra at jeg ikke bør ha hund for det er tydeligvis for stort ansvar for meg for jeg hørte hunder er visst som eiere sover ikke jeg om natts sover ikke hunden heller da hadde den vært våken hele natt den og.og ja jeg har kjøpt gaver og ting til andres barn og jeg syns det er koselig men sorgen blir enda mer forsterket når jeg ser dens barn og barn er stort ansvar det er mye med barn jobb også masse videre,jeg har ofte lyst til å skrike.Jeg har lyst til å skrike var glad du har barn og sett pris på det for det fins mange triste skjebner ute.Akkurat dette får meg tilrå skjønne at ingen kan forstå meg i hele verden.
Avatar

Hei

april 23 2019 - 11:34
Jeg ble trist og lei meg trodde at noen ville forstå den tomheten og sorgen av å ikke ha barn og ville si vet hvor tøft det er og ikke høre det samme som rundt meg man føler seg enda mer ensom og at ingen forstår.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 23 2019 - 17:50
Jeg kan ihvertfall relatere til den følelsen av å ikke bli forstått. Jeg har vel lyst på barn jeg også, men det er ikke noe krav for et lykkelig liv for meg. Jeg er vel av de som holder et barn slik som fattern holder en pc. Som om den eksploderer når som helst.
Avatar

Hei limbeck

april 24 2019 - 00:08
Jeg må si jeg beundrer at du tenker slik også om det med barn for jeg merker selv hvor provosert jeg blir når folk klager om dette med barn mens andre der ute ville gitt hele verden for å ha barn og er ulykkelige.tenker blant annet på par som er barnløse og ikke klarer å få barn de har drømt om hele livet.situasjonen min er jo jeg har dårlig helse fra jeg var ung mens andre planla fremtid lå jeg rundt på psyk avdelinger og var fra behandler til behandler og verden er så urettferdig tenker jeg alt som rammet meg og jeg tenker på par som er ufrivillig barnløse også kommer mennesker det er så mye stress det er vanskelig både det ene og det andre.det er noe i meg som blir så sint fordi de vet ikke hvor ulykkelige og fulle av tomhet og sorg jeg hater når folk som har barn preiker jeg forstår det el det.hvordan kan du som har 3 el 2 barn forstå meg.hva er det du kan forstå jeg tenker sett pris på at du har helsa og barn uansett hvor stressende det er.jeg er så lei meg og så trist og full av tomhet.ingen kan forstå hvis ikke man er samme sted.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 02:15
Men altså, det er ikke som om tomheten du føler ikke er forståelig bare fordi ikke andre befinner meg i samme situasjon som deg. Du har rett, ingen kan forstå eksakt hvordan det er for deg nå, men det er nok av de som garantert kan relatere til å føle at livet mangler mening og innhold, meg selv inkludert.

Vi har alle ideer om hva som skal til for å fylle den tomheten, og kanskje kunne omsorg for et barn ha gjort livet ditt rikere, men det forutsetter at du har god nok helse til å dekke barnets behov.

Med andre ord, selv om fortvilelsen og savnet ditt etter den følelsen et barn representerer er forståelig, er det ikke å anbefale så lenge din livssituasjon ikke er til barnets beste.



Avatar

Gummihjerte

april 24 2019 - 04:04
Du og jeg er uenige i akkurat det der for jeg mener er man ikke i samme situasjon kan man ikke forstå.har du 2 barn mens jeg lider fordi jeg ikke hsr barn hvordan skal du kunne sette deg i min situasjon.du har for eks ikke de følelsene savnet sorgen når du har 2 barn for eks.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 09:47
Gummihjerte har gjentatte ganger vist stor evne til empati så er det noen som klarer det så er gummihjerte blant disse.

Men hvorfor ikke forsøke å glede seg over det man faktisk har i stedet for det man ikke har, selv kongen har sikkert sine savn. Hvis en hele tiden skal fokusere på det en ikke har så lar en seg selv være ulykkelig til evig tid.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 17:44
Nå motsier du deg selv, siden du skrev at du ikke forventer at noen kan forstå deg 100%, men det er tydeligvis det eneste som er godt nok.

Selv om ingen kan kjenne seg fullstendig igjen i din livssituasjon, så er du langt ifra den eneste som føler på stor tomhet og et dypt savn etter noe i livet som gir større mening, og det er det jeg sikter til når jeg mener at mange kan relatere til, og absolutt forstå hvor smertefull sorgen og savnet ditt er, fordi det er veldig mange som deler de følelsene, selv om de ikke er knyttet opp mot ønsket om barn.

Det er ikke som om noen kan kjenne seg helt igjen i min sammensatte situasjon, heller, men jeg velger å fokusere på den støtten andre viser når jeg deler min fortvilelse, selv om de har begrenset forståelse. Jeg tenker at det er sånn vi best støtter hverandre og løfter oss selv, ved å uttrykke forståelse for vonde følelser (noe alle kan kjenne seg igjen i, i en eller annen form), og ta til oss og anerkjenne den støtten vi blir vist.

Jeg kan også føle meg skuffet over å ikke få den type tilbakemelding jeg ønsker meg, men jeg opplever at det hjelper å være bevisst på at noen tok seg tid til å engasjere seg på en velmenende måte, og si takk.



Avatar

Hei

april 24 2019 - 20:31
Jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskelig å akseptere at jeg føler andre folk ikke kan skjønne på samme måte min sorg og flere tap i livet før man har vært der selv og selv da man aldri forstå fullstendig fordi mennesker er forskjellige og tenker forskjellig.Ingen takler sorg på samme måte.Alle reagerer forskjellig.Hva er vanskelig å skjønne med det.Har du selv 2 barn så kan man umulig forstå sorgen ett menneske som ikke har barn kan føle.Det er ikke så mange mennesker i verden som kan relatere seg til ting i livet mitt og hvordan jeg er.Det er sikkert og visst.
Avatar

Re: Er noen der ute?

april 24 2019 - 20:42
Du skjønner åpenbart ikke hva jeg sier... Du har ikke fått annet enn anerkjennende sympati fra meg, men du må for all del fortsette å insistere på ingen kan skjønne seg på hvordan du har det på noe som helst plan, selv om det ikke er sant. Du er jo overhodet ikke interessert i å ta til deg den støtten du faktisk får.
Avatar

Hei

april 25 2019 - 01:16
Jeg skjønner ikke hvorfor folk alltid må misforstå meg eller angripe meg fordi jeg sier at jeg føler at folk ikke forstår meg her i verden jeg er visst kommet på feil planet jeg.
Til forsiden