Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er jeg blind for meg selv?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er jeg blind for meg selv?

okt 6 2009 - 23:39
Sitter her alene igjen etter en "diskusjon" som endte med tårer, og en mann som ikke orker å høre mer og går å legger seg.
Sitter igjen alene, tårer som renner og fysiske smerte i brystet og magen. Jeg er så utrolig fortvilet.
Tema for dagens diskusjon var at jeg føler at han ikke hører på meg når jeg sier at ting som blir sagt virker inn på meg på den eller den måte.
Han korrigerer meg og sier "Nei, du tar feil, sånn er det ikke" etc.
Men jeg vet jo hva jeg føler? Eller...
Etter utallige slike "diskusjoner", er jeg nå nesten overbevist om at han har rett. Jeg ser ikke verden på en "normal" måte.
Dette knuser meg innvendig.
Er jeg virkelig så fjern fra hvordan tingene egentlig er?
Ser jeg virkelig ikke virkeligheten?
Er jeg mentalt syk?
etc etc etc
Så mange spørsmål...men ingen svar!
Uff, hva gjør jeg?
Jeg tørr ikke stole på meg selv lenger. Prøver å fortelle dette til mannen min, men han tar seg nær av det og oppfatter
det som om jeg sier at han ikke duger. Det er jo ikke sant, jeg trenger hans forståelse og hjelp.
Vet ikke om noe av dette er forståelig, men jeg føler meg desperat etter råd, hjelp og ikke minst noen å snakke med.
Akkurat nå føler jeg inni meg at jeg er udugelig og ikke klarer å gjøre noenting rett. Jeg er redd!!! Er jeg virkelig så fjærn fra virkeligheten?
Eller er jeg syk? Trenger jeg hjelp? Eller er det en sterk reaksjon på fortvilelsen av at han ikke vil høre på mine følelser, og prøve å forstå dem
Om jeg prøver å sette meg selv i hans sted, så ville det for meg være en naturlig reaksjon for meg, om noen kom å sa at noe jeg sa eller gjorde såret dem å beklage dette på det sterkeste og prøve å forklare at det absolutt ikke var ment for å såre. Og prøve å forklare, gjerne finne ut av hvorfor det såret, og oppklare missforståelsen. Kanskje det er derfor det er så vannskelig for meg å forstå hvorfor han blir sinna og beskylder meg for å si at han ikke gjør noenting rett???

Det ble mye frem og tilbake, og lite sammenheng her,men jeg trenger virkelig hjelp her.
Hva mener dere, trenger jeg hjlp? Bør jeg oppsøke lege?
Hva gjør jeg? Dette knekker psyken min.

Avatar

Re: Er jeg blind for meg selv?

okt 7 2009 - 20:59
syns oppførselen hans er veldig frekk. han er frekk. du burde slå opp med han. ta han ut av livet ditt det er løsning. er han til ingen fordel og blir fornærmet over ting du sier så er han ikke verd å være sammen med. han er rett og slett egoistisk dum frekk.
Avatar

Re: Er jeg blind for meg selv?

okt 7 2009 - 23:01
Tror nok ikke at du holder på å bli gal! Du har nok sikkert bare en veldig følelsesmessig reaksjon på det du opplever! Det er nok veldig tungt for deg at partneren din ikke forstår deg eller er villig til å prate ordentlig ut med deg! Hvis dette har pågått veldig lenge vil jo enhver bli utmattet. Hvis du føler at du sliter psykisk vil det jo være lurt å prate med legen sin om det. Der finnes masse god hjelp å få!! Heldigvis!! :) En psykolog eller parterapi kan jo kanskje også være en ide?? Håper uansett at det ordner seg for deg! :)
Avatar

Re: Er jeg blind for meg selv?

okt 11 2009 - 23:46
Takk for svar.
Iceboy55: Takker for tilbakemeldingen din, men fra min side så føler jeg ikke at det å gå fra han er det letteste alternativet.
For det første så har vi 2 barn sammen. Og om vi har store kommunikasjonsproblemer, så har vi jo også hyggelige stunder.

Det er klart at det er vanskelig når jeg nå har kommet i den situasjonen at jeg ikke stoler på meg selv. Når man får høre mange nok ganger at "...dette er vanvittig" Så blir man til slutt usikker på om man faktisk er "normal eller om man faktisk er vanvittig.
Som du sier "Happymongo" så kan jo også være grunnen til at jeg reagerer så sterkt. Selvtiliten min er lik null for tiden, og om jeg er ærlig så har den nok vert dalende de siste årene. Tror ikke han er ute etter å trykke eg ned med vilje,men han er ikke klar over at det faktisk er det han gjør. Jeg har prøvd å forklare han hva dette gjør med meg, men han blir sinna fordi det eneste han hører er at jeg sier jeg er feilfri og at han ødelegger meg.
Det hjelper jo ikke å ta den diskusjonen med han da!

Når jeg tenker meg om så vet jeg at jeg alene her nå kan klare å ha en diskusjon med han. Dette fordi igjennom de årene vi har vert sammen så gjentar det samme seg ved hver diskusjon.
Om jeg forteller han hvordan han påvirker meg. Så er hans svar å skyte tilbake med samme mynt og si " Du da....hva gjør du med meg?" eller " Du er vel feilfri du???"
Dette er et eksempel, men det er standard. Dette har nå gjort at jeg ikke orker å ta opp ting heller. Hva er vitsen???
Som tidligere sagt så har vi store kommunikasjonsproblemer.

Jeg har nå bestillt time hos Familievern kontoret, har ikke ennå fått tildelt timen, men fikk beskjed om at det var en del ventetid.
Men vi får bare håpe at vi kan seile videre frem til da, uten flere "eksplosjoner" og at de da kan hjelpe oss til å se hva som må til.
Uansett så føler jeg at jeg i tillegg trenger hjelp til å stable meg selv på beina igjen også, og håper familievernkontoret også kan sette meg videre til noen som kan hjelpe meg med det problemet.

Tusen takk for tilbakemeldingene og håper alle dere andre her inne også får den hjelp og støtte som dere trenger!
Til forsiden