Heia alle sammen

Jeg skrev et innlegg for litt over en måned siden hvor jeg spurte om noen andre hadde slitt med rykninger i muskler og ledd. Dette sitter fremdeles i enda hos meg, og har siste uken utviklet seg til å bli to <forskjellige> typer rykninger.
Det er den typen jeg har hatt siden mai hvor det er et skikkelig rykk så en arm, skulder, lår, finger, fot etc 'hopper' til. Det har ikke vært å merke over skuldrene, og er veldig synlig for andre hvis de først legger merke til det.
Men nå har det kommet en ny type rykning som er mye svakere, men desto hyppigere, og den kjennes bare i overkroppen og hodet/nakken. Det kjennes mer.. samlet? Hvis jeg kan si det slik. At det er flere muskler som må samarbeide for å få rykket til å skje. Dette er det ingen andre som har lagt merke til, men jeg kjenner det godt.
Det er vel å merke ikke leamus. Det har jeg bare hatt 2 ganger siste månedene og er noe helt annet.
For noen dager siden så merket jeg også at huden min plutselig er mye mer sensitiv. Hvis jeg klør meg så føles det som om jeg er solbrent; det svir nesten.
Er også stiv i nakken og har hatt spenningshodepine ganske ofte siste par årene - sist gang var for to uker siden og da varte det i fem dager.
Har også hatt skikkelig stiv og vond venstre arm, hovedsakelig satt i overarmsmuskelen; noen dager er det et helvete å få på ytterjakken, andre dager er den bare mildt irriterende.

Dette begynner å bli slitsomt og jeg varierer mellom å være hellig overbevist om at det bare er angst og bekymring eller stress, og være alvorlig redd for at det er noe annet. Kan dette virkelig være noe så banalt (skjønt ikke ukomplisert) som angst eller stress?
Er det noen som kjenner seg igjen?

De siste par årene har ikke vært enkle og jeg tror ikke jeg har innsett før i nyere tid hvor på tå hev jeg har strevd meg gjennom hverdagen, men at alt dette fysiske "bare" skyldes stress eller angst.. det virker liksom litt for utrolig.

Jeg takker for alle svar, men jeg ønsker vel å merke ingen dommedagsprofetier. Det siste jeg trenger er andre som begynner å spekulere i alvorlige sykdommer på mine vegne... det kommer ikke til å gjøre meg noe godt :/

Hei!

Jeg har ikke noe kjennskap til akkurat dette med at muskler rykker til osv. annet enn leamus og at når du bevisst eller ubevisst spenner musklene pga. stress eller angst, så vil du også kunne få krampeliknende reaksjoner som du beskriver.

Men jeg vil si at det er veldig vanlig at man er i sterk tvil om at de kroppslige reaksjonene man får er pga. angst eller stress.
Det jeg kan love deg, er at hjernen er i stand til det mest utrolige når det kommer til symptomer av alle slag og det har en tendens til å enten forverre seg eller forandre seg ettersom man blir oppmerksom på det.

Det er veldig viktig at du ikke forer deg selv med for mye fokus på disse symptomene så du blir enda mer i tvil.
Angst er som et monster som spiser dine bekymringer og som stadig vil ha mer og mer. Ikke gi den den gleden.

Når det er sagt, det er alltid fint å ta seg en tur til legen for å ta en grunnleggende sjekk og snakke med h*n om akkurat dette som plager deg. Det er utrolig befriende å ha sagt det til en fagperson og få h*ns mening og tanker.
Vil også anbefale deg sterkt å sjekke ut noen avslapningsøvelser som du hører på rett i øret mens du ligger på en seng, gjerne 2 ganger om dagen. Let litt og finn en som du liker, det finnes utrolig mange der ute.

Ønsker deg lykke til, dette kommer nok til å gå fint, men ta tak i det nå, ikke i morgen :-)

Hei, Wonderer!
Tusen takk for et veldig gjennomført og saklig svar. Jeg skal virkelig prøve å ta til meg det du skriver, men når venstre tommel danser tango, mens det rykker til og kramper om hverandre ellers i kroppen så er det veldig vanskelig å la fornuften slippe til. De siste dagene har vært ille.. jeg har ikke fått sove om natten fordi disse rykningene og leamusen holder meg våken, og selv om jeg har vært veldig streng med meg selv og unngått å søke opp sykdommer skyld i rykninger, og dermed slikt som ALS, så har det dukket opp under søk mellom kobling mellom angst,stress og muskelrykninger/leamus... fordi, vel.. det er helseangst og det blir diskutert ofte på forum som dette. ALS er vel blant den verste helseangsten som er og jeg er livredd for sykdommen.

Det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sjekker oversikten over symptomer for angst og stress og forsøker å berolige meg med at det skal være harmløst selv om det føles veldig godt fysisk; frykten spiser meg fullstendig opp. Jeg skal til legen min på torsdag, men har tenkt å ringe i morgen tidlig og høre om jeg kan få en nødtime.. og jeg gruer meg noe helt forferdelig. Jeg vet at ALS er fryktelig sjeldent for unge, og sjeldnere for kvinner enn for menn, men jeg klarer bare ikke å tilegne stress og angst nettopp disse plagene. Jeg kommer til å gå til legen i morgen med forventningen om å høre det verste.

Herregud, jeg gråter mens jeg skriver dette. Jeg er så redd. Og jeg er så sliten av å være redd.

Sjefen min ga meg nesten to måneders permisjon nå i sommer, og når jeg kommer på jobb på onsdag kommer hun til å spørre meg om det går bedre med meg nå. Hvordan skal jeg kunne forklare at jeg sliter psykisk verre nå enn før jeg dro?

Hei,

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det!
Hvordan går det med deg?

Jeg har hatt leamus i 10 mnd nå, og er ganske lei. Det har vært bedre i perioder, men kommer tilbake igjen. Jeg skrev til nevrologen hos lommelegen og fikk dette svaret som kan være til hjelp for deg også: http://www.lommelegen.no/legesvar/bekymrer-meg-mye

Heisann, Utholdende!
Det går litt bedre nå, takk og pris.. fastlegen tok meg veldig seriøst. Tvangssykemeldte meg i 3 dager slik at jeg skulle få hente inn igjen litt søvn (natt til mandag og tirsdag klorte jeg meg til blods på armene om natta fordi jeg ble så stresset over rykningene) og spesifiserte at "nei, du har <ikke> ALS. Da skulle du hatt helt andre symptomer først." Jeg er fremdeles utslitt og gruer meg til jobb i morgen, men det virker i det minste som om søvnrytmen er noenlunde tilbake. Det hjalp å snakke med fastlege og bli minnet på hvor lett hjernen kan ta av med en, men det murrer liksom noe i bakhodet enda. Sukk.. Han ga meg oppfølgingstime om litt over en uke, så i mellomtiden får jeg pent bare ta en dag av gangen.

Hei, Snuppa123!

Herlighet, jeg har hatt dette i litt over 3 måneder og er allerede mektig lei.. jeg kan ikke helt se for meg å gå med det i nesten ett år :/ Da tror jeg at jeg hadde fått fnatt etter hvert. Skjønt det er vel ikke helt usannsynlig at dette kan sitte i <lenge>. Det virker som om så fort jeg roer meg med ett stress/angst-symptom så finner kropp og sinn på noe annet. Tidligere i uken så hadde jeg muskelrykk (kraftige rykk i en finger, legg, lår, arm etc), mindre rykk i hode, skuldre, og kramper og leamus om hverandre. Nå har krampene, leamusen og de mindre rykkene roet seg, men hele kroppen har derimot endt opp med å bli "jerky"... jeg gir opp. Neste som skjer er vel at hodet begynner å gå rundt som på ei ugle.

Jeg sendte også en melding til lommelegen for ca en uke siden, og jeg har fått svar, men jeg har ikke turt å lese det -.-' Det han skriver kommer enten til å roe meg ned eller stresse meg opp og siden jeg har hatt et par dager nå så drøyer jeg det.
Takk for at du sendte meg det du spurte ham om! Det høres ut som om det har vært ganske identisk til det jeg sliter med og det er alltid en liten lettelse å se at en ikke er alene.

"ALS er en svært alvorlig sykdom, der man kan se slike tegn, men først i sluttfasen av sykdommen"... takk, tusen tusen takk! Det hjalp utrolig å lese det han skrev til deg der <3 For jeg vet jo at jeg ikke har noen av de andre symptomene, som plutselig tap av muskelkraft, kontroll over armer og bein etc. Så det som har forstyrret meg er at rykningene kunne være et innledende symptom for ALS, men nå kan jeg forhåpentligvis klare å roe meg ned med at det er det altså ikke!
Fastlegen min har tatt meg alvorlig, og er veldig klar på å si at det er sånn og sånn, og det er ikke sånn og sånn, men han forklarer svært sjeldent hvorfor/hvorfor ikke, som sannsynligvis ville vært til hjelp om en grubler mye og blir sittende med spørsmål man ikke får svar på på egenhånd.

Igjen, tusen takk for at du skrev til meg! Kan jeg spørre deg om du også i løpet av disse 10 månedene, spesielt i perioder med kraftig stress eller angst, har merket at du har vært litt svakere enn til vanlig? At musklene fungerer helt fint, koordinasjonen er der, men det er som om du har en feber som tærer på kroppen. Jeg merker jeg blir litt fortere sliten når jeg gjør styrkeøvelsene mine, men vet at svake muskler også ofte blir linket til stress av varierende grunner, fysisk og psykisk. Det er bare greit å høre om andres erfaringer :)

Ønsker alle som har vært så snille å svare så langt en riktig god helg

Jeg leste svaret ditt på lommelegen ( jeg kjente deg igjen fra beskrivelsene her inne). Svaret der vil GARANTERT roe deg!

Jeg har hatt det slik i over 4 år på og av. Fryktelig slitsomt, men har det siste året fått god hjelp fra psykolog. Det henger imidlertid litt i, og fysiske symptomer er ikke alltid like lett å ignorere.

Godt at fastlegen din tar deg alvorlig!

Det høres veldig likt ut. Noen dager føler jeg også at jeg er litt svakere. Det er kanskje fordi jeg legger spesielt merke til det. Har det også på samme måten som deg at jeg hele tiden får nye symptomer på sykdommer og blir overbevist om at jeg har fått en ny sykdom. Når jeg er fokusert på en annen sykdom har leamusen så og si forsvunnet en periode. Det er jo litt merkelig siden jeg er ekstra stresset og engstelig. Virker nesten som det er styrt av tankene. Håper du får det bedre snart. Klem til deg

Takk Utholdende! og Snuppa 124, dere er gode <3
Jeg har endelig sovet et par solide netter nå, og jeg kjente kroppen trengte det. Jeg gir dere noe av kreditten for det, for dere har virkelig gitt noen oppløftende svar. Jeg trodde aldri at jeg skulle si det, men jeg savner nesten depresjonen min, i forhold til dette.. da sendte i hvertfall ikke kropp og sinn ut sykdomssignaler i hytt og gevær som jeg hele tiden må stille spørsmål ved.

Det er kjekt å høre at det går bedre med deg :) Det hjelper at vi støtter hverandre! Jeg håper du får flere gode netter med søvn. Slapp av, prøv å ikke stress, gjør litt lystbetont trening osv.

Klem :)

Er dere her enda?