Har slitt med depresjon i flere år. Sto på antidepressiva i 6 år. Sluttet på det i sommer.
Når jeg gikk på de hadde jeg 2 uker med depresjon å 2 uker der jeg fungerte nokså greit. Legen var ikke flink å følge meg opp så jeg var bare vant med å ha det slik. Tenkte at det ikke var noe å gjøre med. Hadde selvmordstanker å hadde planer om å avslutte livet når depresjonene kom. Jeg hadde et selvmordsforsøk i sommer som gjor at jeg sa at nå skal jeg slutte på antidepressiva. Det gikk opp for meg hvor alvorlig det var.
Etter jeg hadde komt over «abstinensene» som kom når jeg trappet ned og sluttet så følte jeg meg som meg selv. Noe jeg ikke har gjort på flere år. Det varte i 2 uker. Så kom angsten, panikkanfall. Kom meg ikke ut i det hele tatt. Lå i sengen å var livredd for alt. Bor alene så det gjor det sikkert ikke lettere. Nokk engang kom det motgang i livet.
Jeg føler jeg bare går i en sirkel der jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre men det psykiske ødelegger meg totalt. Det er så ekstremt vanskelig å holde motet oppe.
Jeg er utrolig sliten vil bare ha det bra. Jeg går glipp av så mye i livet, skuffer andre fordi jeg ikke klarer noe når jeg har mine nedturer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om det noengang vil bli bedre. Jeg vil bare leve et stabilt liv. Få en familie. Jeg er 25 blir snart 26 gått med dette i så mange år og ser ikke noe håp.

du trenger masse
da snakker vi bla:
- dps (psykolog/psykiater)
- psyk sykepleier (fra kommunen)
- psykiatrisk dagsenter/fontenehuset
(et sted å gå til - med andre tilsvarende
i samme båt - og ansatte med kompetanse)
vel håper du gjør det et forsøk
du kan få det så mye bedre
tenker på deg jeg <3

Jeg ser ikke på det sånn at løsningen er å liste opp alt man kan få av profesjonell hjelp. Selvfølgelig finnes det profesjonell hjelp som kan bistå og være til god hjelp, men først og fremst så er du ikke alene. Du er ikke unormal eller ødelagt, for det du opplever er normalt. Grusomt vondt og vanskelig ja? tabu å snakke om åpent? ja er nok fortsatt det, men du er ikke alene og det er normalt! Du er spesiell og du er viktig. Du kommer til å komme deg igjennom dette og det kommer til å bli bedre. Jeg tror du trenger mer å høre og tro på akkurat det. Det å snakke med andre og bygge relasjoner med andre mennesker som forstår deg. Jeg lover det er mange av oss og jeg lover deg at hvis du ikke gir opp så kommer du til å møte de og du kommer til å få en familie og alt du ønsker deg. Alt blir bedre selv om det ikke virker sånn. Er selv i en dyp dal akkurat nå, for meg er alltid det viktigste å finne den riktige motivasjonen. Jeg heier på deg og vet at du klarer dette. Det er mange her som forstår deg og som kan snakke med deg og få deg til å føle deg bedre - og jeg tror vi alle her vet hvor fort det kan snu :) Spesielt hvis man kan snakke med noen som forstår og man kan få ut alle følelsene som er sperret inne

Så oppsummert: Selvfølgelig er det håp for deg! Det lover jeg deg :)

meningen
med å "liste opp"
var for å informere
og vise til da
der er hjelp å få
du er ikke alene
for jeg vet jo ikke
hvor i landet du bor
heller ikke din kunnskap
jeg heier på deg ;)