Har vert veldig svingende i tankegangen helt siden tidlig ungdomskolen (er i starten av tyveårene nå). Trodde en god stund at jeg hadde fått ting på stell. Spesielt etter jeg hadde klart å flytte ut fra foreldrene mine å fått tatt litt kontroll over livet selv, men merker likevel at det i perioder er som at jeg møter en vegg. Spesielt om jeg skal reise på besøk hjem, til tross for at jeg vet at den vonde fortiden er over.
Føles også som at jeg har en eller annen form for sosial angst. Jeg klarer å dra meg ut på arrangementer, men tørr nesten aldri ta insh til å si noe/starte samtaler i frykt for hva de vil tenke. Har liksom en indre følelse av at de allerede har forhåndsdømt meg, til tross for at de ikke kjenner meg fra før. Dermed stammer jeg helt, og ordene bare forsvinnner for meg, selv om jeg vil prøve å si noe. føler jeg mest sannsynlig ser helt dum ut, og når jeg først klarer å si noe høres det helt teit eller usammenhengende ut.
Dette er liksom ting jeg vet bare er i hodet mitt, og jeg vet at de rundt ikke dømmer meg for, men klarer ikke overbevise meg sev. Så vet ikke om jeg bør gå til terrapeut eller ikke!?... har liksom ikke noe spesielt å sette fingeren på føler jeg....

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, spesielt når det gjelder å forholde seg til andre mennesker i sosiale sammenhenger. Jeg også er redd for å si dumme ting, og det blir som regel at jeg sier så lite som mulig. I tillegg føler jeg at om jeg skulle si noe, vil det være uinteressant og kjedelig for de andre. Jeg klarer heller ikke å ta initiativ til å starte samtaler med andre.

Jeg opplever det verre perioder med depresjon, men til en viss grad er det der hele tiden.

Det er ikke lett å endre slike tankemønstre, men det lar seg gjøre. Jeg anbefaler kognitiv terapi hos en erfaren terapeut (psykolog eller psykiater), siden det er veldig vanskelig å gjennomføre på egen hånd.

Til slutt vil jeg bare oppmuntre deg med å si at du slettes ikke er alene. Mange sliter med dette, og det betyr ikke på noen som helst måte at det er det det er noe galt med. Alle sliter med et eller annet, men mange er svært gode til å skjule det.

Jeg håper du klarer å finne en god terapeut, og at det vil bli bedre. Fastlegen din kan helt sikkert hjelpe deg med det. Hvis du vil, så kan du bare legge meg til som venn hvis du trenger litt ekstra støtte. :)

Ønsker deg lykke til!

Du er aldeles ikke alene nei, og det er ingenting som feiler deg. Noen mennesker er mer komfortable i sosiale sammenhenger og andre (som meg) er ikke like komfortable. Var ganske ensom i oppveksten, men har nå fått flere og flere venner så har virkelig jobbet meg framover i det sosiale. Jeg er både introvert og inadvent,

Synes du er tøff som kommer deg ut, så viktig å være snill med deg selv og gi deg selv muligheten til å øve deg på sånt. Jeg stammet også da jeg var liten, stammet hele tiden og spesielt i sosiale sammenhenger eller framføringer. Det er unehagelig og sårt.

Synes terapeut høres lurt ut, en fin måte å få hjelp til å jobbe med seg selv =)