Hei på dere!

Ca 3 mnd siden begynte jeg å oppleve brystsmerter på venstreside av brystet, Dette under trening som utviklet seg til mer eller mindre konstant smærter.

Bekymret meg for hjertet da jeg ikke har opplevd dette før. Etter en stund begynte helt sinnsyke anfall med hjertebank på trening å utenfor trening. Dro til legen som henviste meg til spesialist for å evt utelukke hjertesykdom. Ble heldigvis friskmeldt. Men så er det meg å denne angsten da. Tokk ikke lang tid før jeg mente at denne stakkars spesialisten må ha gjort noe feil.

Nå har angsten tatt helt over.
Kommer meg ikke på trening vær lille endring i hjerterytmen utløser anfall.

Føler jeg blir kraftløs i armer
Helt sinnsykt sliten
Hodesmerter
Brystsmerter
Svimmel
Kvalm
Hjertebank

Før så var det litt bedryggende at panikken kom med disse fysiske smærtene men nå hender det at dem kommer også uten panikk følelsen er vi fler der ute? Har dere noe tips?

Har blitt hentet av ambulansen noen ganger også så nå føler jeg ting begynner å gå litt langt. Ambulansen har faktisk mye annet å gjøre en å hente meg som tror hjertet er på vei til å stoppe

Ja. Jeg har hatt slike brystsmerter og det var helt tydelig at det var angst og hvorfor jeg hadde angst. Få deg henvisning til psykolog og beskriv årsaken til angsten i henvisningen. Om du er åpen for medikamentbruk så er Zoloft bra for angst som setter seg i brystet på den måten du beskriver.

..og når anfallene kommer: Minn deg selv på at det ikke er farlig, bare vondt. Fokuser på pusten din.

Spør legen om angstmedisiner over en kortere periode du tar før du trener så hjertet roer seg samt du blir mer rolig selv og vender deg til treningen igjen.
Trenger nødvendigvis ikke psykolog, bare så at du blir vandt til treningen igjen og føler deg trygg.
Been there done that.

Jeg syns du bør prate med fastlegen om eventuelle angstdempende før trening slik at du blir roligere kanskje finner du også støtte i din fastlege.Hvis dette fortsetter og du ikke blir bedre da bør du tenke på henvisning til behandler hvis det ikke gir seg.Høres ut som trening betyr mye i livet ditt og du kan få hjelp så du blir bedre og finner glede i ting som betyr noe for deg.Angst er forferdelig over tid hvis man går lenge så anbefaler deg å prate først med lege om angstdempende

Jeg måtte gå raskt til butikken i dag og begynte å få intens hjertebank, følte meg litt svimmel, kvalm, tett/vondt i brystet og halsen, begynnende migrenefølelse, litt gele i beina og alt tydet på at jeg holdt på å få et panikkanfall i følge min geniale hjerne. Jeg stoppet og prøvde mitt beste for å puste rolig, overbevise meg selv om at jeg var trygg og ikke gå inn i full panick mode. Og så innså jeg at alle symptomene jeg opplevde faktisk var helt normale for å ha gått så fort så lenge som jeg hadde med den luftkvaliteten :p
Så sinnsykt ubehagelig, men jeg prøvde å tenke tilbake på alle gangene det har skjedd og faktisk gikk over.

Celestica det du beskriver her er interresant.Folk som har stor angst kan oppleve mye av det kroppslige som de som trener og jogger men samtidig når du et andpusten etter jogging så er du ikke redd og har mye frykt slik man har under angstanfall.Jogging er også selvvalgt og det å bli sliten av det etterpå normalt mens derimot angst er aldri selvvalgt.interresant det du skrev

mrsfreak1983
Hos meg så virker det som om hjernen sliter med å skille om symptomene kommer av angst eller fysisk aktivitet, så jeg kan kort forklart få panikk av fysisk aktivitet, helt til symptomene gir seg og jeg klarer å tenke fornuftig igjen.. Veldig rare og upraktiske greier. Jeg får altså en frykt som er verre enn hva jeg kan beskrive med ord når det skjer. Og den "gnagende" angsten gjør ofte at jeg går fortere enn jeg innser, helt til det er for sent å bare senke farten litt