Hei.
Har nå i en periode vært så dårlig at jeg genuint er redd det skal feile meg noe alvorlig. Svimmel, kvalm, ekstremt trøtt og sliten, smerter i øynene, hodepine, synsforstyrrelser. Kan plutselig få vondt i kjeven, så i ørene, så ha smerter i ryggen. Er så redd jeg skal ha hjernesvulst og at jeg skal dø snart (har ekstrem dødsangst). Klarer ikke å fungere ordentlig og det er umulig for meg å jobbe. Kan plutselig være i helt fin form en dag men så er jeg sengeliggende den neste dagen. Kan jeg rett og slett være utbrent?

Kjenner jeg blir gal av alle tankene jeg har i hodet og bruker store deler av dagen på å være redd og gråte. Føler ikke legen tar meg særiøst og hele situasjonen er håpløs.

Hvis man har dradd strikken alt for langt og presset seg selv til å prestere,selv om en har vært utbrent over lang tid, så kan landingen være ganske brutal. Du sier legen ikke tar deg på alvor. Er det slik at han har foretatt en del blodprøver/tester og derfor vet at det egentlig ikke feiler deg noe og regner med det dreier seg om helseangst? Eller har han ikke foretatt seg noe?

Jeg har det som deg... Var sykmeldt i 3 mnd i fjor høst. Er tilbake i jobb men merker i det siste de samme symptomene igjen og som du sier det kan være bra dager innimellom. Føler legen tok ikke med på alvor han heller.

Hei. Slik du beskriver det kan årsakene til symptomene være så mangt.
Kronisk betennelse i øvre luftveier er et eksempel: Kan gi både kvalme, svimmelhet, utmattelse, smerter i øynene, kjeve og ører. Ikke farlig, men veldig ubehagelig, og når man ikke finner ut av hva det er blir man gjerne stressa og begynner å bekymre seg for om det er noe alvorlig - og pådrar seg angst, depresjon og muskelspenninger i tillegg.

Det samme gjelder vitaminstatus på f.eks jern, folat, b12 og D-vitamin.

Det hele starter med at jeg gikk på en ordentlig smell i begynnelsen av februar. Fikk mitt første panikk anfall og det slo meg totalt ut. Er sykepleierstudent og alle disse sykdommene og symptomene tar fullstendig over livet mitt. Ble påvist for d vitamin mangel men ikke noe alvorlig. Tatt tilskudd i noen uker og nå er alle blodprøvene mine fine, men jeg er i helt grusom fysisk form nå. Har hatt angst lenge, og legen min tror det er det. Men jeg har aldri vært SÅ fysisk dårlig som jeg er nå med så mange symptomer og føler legen min bruker angsten min for å diagnostisere meg men jeg vet hvordan det er å ha angst. Er det noen som har blitt så fysisk satt ut av å ha angst?
Var i praksis i 2 mnd og jobbet også i helgene på min jobb. Kjøpte samtidig hus og flyttet inn i det. Så ble det jul og jeg jobbet store deler av jula også. Nytt år og jeg må på skolen i 2 uker på samling i en annen by etter de ukene, var det 2 nye mnd i praksis. Da fikk jeg mitt første panikk anfall og ble sengeliggende i helt elendig form. Kom meg litt etter litt men ble så dårlig form igjen. Ble så plutselig gravid men måtte pga. ulike ting og det stadie jeg var i ta abort. Dette tok skikkelig på kroppen. Etter aborten følte jeg meg egentlig i grei form i noen uker. Helt til jeg nå for noen uker siden gikk på en ny smell. Og nå sitter jeg her. Er så ufattelig lei og makter snart ikke livet mer. Begynner å bli deprimert og det tar på, både for samboeren min og familien. De vil jo ikke se at jeg har det slikt...så vet helt særriøst ikke hva jeg skal gjøre mer